Cash is still king

Cash is king

(©iStockphoto.com/laflor)

“Welcome to Financial Peace Plaza. Where debt is dumb, cash is king and the paid off home mortage has taken the place of the BMW in the driveway as a status symbol of choice.”

For de av oss som har hørt Dave Ramseys radioshow noen ganger, sitter introen hans rimelig godt i hukommelsen. Cash is king. Gjeld er dumt. Og vi foretrekker gjeldfri bolig fremfor en BMW utenfor huset.

Dette er det imidlertid ikke alle som er enige om. Dine Penger hadde denne uken en artikkel på nett kalt “Cash is no longer king”, der man beskrev hvordan kontantoppgjør i stadig større grad skal erstattes av plastikk og andre mer “abstrakte” betalingsløsninger. En del korttilbydere stemmer raskt i med å liste opp fordelene ved å betale med plastikk fremfor kontanter. Og i forhold til store kjøp, som bolig e.l. kan nok dette være en grei måte å gjøre det på. I forhold til daglige forbrukeratferd, derimot, kan det være annerledes.

George Loewenstein ved Carnegie Mellon har forsket på nettopp denne forbrukeratferden. I denne artikkelen beskrives noen av funnene og veien for videre forskning slik:

Now Loewenstein has taken behavioral economics a giant step forward by doing what some researchers think is impossible–measuring thoughts and feelings. Using magnetic resonance imaging (MRI) equipment (the same test hospitals use to scan bodies for structural abnormalities such as tumors or strokes), he and his collaborators are scanning people’s brains to explore “the most fundamental economic activity”–what goes on inside our heads when we’re deciding what to buy. His research with MRI has helped launch the promising new field of neuroeconomics, a combination of neuroscience, psychology, and economics. In the past few years, it has caught the attention of the popular press, including The New York Times, The Economist, and The Wall Street Journal, which have featured Loewenstein’s work.

Their findings, recently published in Neuron, suggest that there’s a battle in the brain between immediate pleasure and immediate pain when we’re deciding what to buy. This contradicts conventional economic theory, which states that people make decisions based on immediate pleasure versus saving their buying power for some future pleasure. The subjects in the MRI study weren’t thinking about what benefits they would gain at some later date if they chose not to purchase The Family Guy DVD set now. Rather, they were deciding based on how painful (or not) they thought paying for it would be right now.

Det forskningen tyder på er altså at det ikke er mellom behovstilfredsstillelse nå vs. senere kampen i hjernen står, men heller den umiddelbare tilfredsstillelsen vs. det umiddelbare ubehaget. Og det er muligens her kredittkort og annen distansering fra at det faktisk er penger man skilles av med kommer inn. Å betale med plastikk demper sannsynligvis det umiddelbare ubehaget slik at den umiddelbare tilfredsstillelsen oftere vinner når disse to er i “kamp” i hjernen under kjøpsprosessen.

I en tid der såpass mange sliter med økonomien, der norsk ungdom har bikket 1,1 milliard i forfalte inkassokrav og de aller fleste kjenner noen som har havnet mer eller mindre i “luksusfellen”… Kanskje man skal møte teknologiske “nyvinninger” som endrer kjøpsprosessen og selges inn som noe som skal gjøre livet enklere for oss, og som pushes mest av de som tjener på gjeld og overforbruk med en viss dose sunn skepsis? Ikke nødvendigvis melde seg helt ut av utviklingen og komme med kofferter fulle av kontanter ved kjøp av ting som bolig etc., men i det daglige?

Thus, it appears that simple manipulations can alter spending behavior, and that consumer warnings about the deceptive ease of non-cash payments have merit. “The studies suggest that less transparent payment forms tend to be treated like [play] money and are hence more easily spent (or parted with)

(Priya Raghubir, PhD, New York University og Joydeep Srivastava, PhD, University of Maryland i artikkelen “Monopoly Money: The Effect of Payment Coupling and Form on Spending Behavior”)

When an establishment accepts credit cards, the average ticket size goes up. We anticipate a 40 percent increase in the average ticket size for those franchises implementing credit card processing for the first time

(Mark Wells, CFO, Mid-America, Inc.)

When McDonald’s started allowing credit card purchases, the average purchase went from $4.50 up to $7.00. That’s a huge increase.

(kilde)

Flere studier er gjennomført også, uten at jeg har funnet akkurat disse. For eksempel nevnes det en Dun & Bradstreetstudie som fant ut at folk bruker 12 – 18% mer når de betaler med plastikk enn når de bruker kontanter. Jeg er usikker på om det kun ble sammenlignet kredittkort vs. kontanter eller plastikk generelt. Eller om man sammenlignet lignende kjøp eller små og store kjøp. Det virker sannsynlig at størrelsen på kjøpet også kan påvirke om man finner frem noen mynter fra lomma eller drar kortet.

Men uansett hvilke av forklaringene som stemmer er det i alle fall vitenskapelige funn som tyder på at bruk av kontanter i det daglige har sine fordeler. Og det er kanskje grunn for en viss dose skepsis når en industri som er enormt gode på markedsføringen sin (hvor andre steder enn i banker finner man kunder linet opp for å trygle om å få tilgang til produktene de selger?) er overveldende positiv til produkter som endrer kjøpsprosedyren og beviselig svekker smerten fra den umiddelbare ubehaget når man står der og skal kjøpe eller ikke kjøpe? Når den samme industrien er så positivt innstilt at de til og med lokker med ekstra goder, bonuspoeng og andre “gratislunsjer” for å tippe vektskålen i en bestemt retning.

Om man får tilbake 1% av pengene man har brukt ved betaling med plastikk, men i prosessen brukte 12% mer enn om man hadde brukt kontanter så har kanskje “huset” vunnet denne gangen også?

Og, for å kaste ut en tanke til, kanskje er det ikke bare kredittgjeldsrenter som gjør plastikk til en lønnsom affære for andre enn forbrukeren selv? Det å gjøre opp kredittkort hver måned før renter påløper er åpenbart lurere enn å ikke gjøre det. Men kanskje det er noe i at “huset alltid vinner” allikevel?

Så jo. Mye tyder på at Cash fortsatt er kongen på haugen og påvirker oss til en sunnere forbrukeratferd enn mye annet. Og det er kanskje ikke så rart? Cash og hjernen spiller jo på lag. ;)

September 28 2012 | Forbruk | 1 Comment »

“Sjef i eget liv” – økonomisimulator for ungdom

sjef i eget liv

Som nevnt i innlegget Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen starter skremmende mange ungdommer voksenlivet med inkasso. De siste tallene viser at norsk ungdom nå har over 1,1 milliard i forfalt inkassogjeld og at problemet øker i skremmende fart.

Norske ungdommer har en samlet forfalt inkassogjeld på over 1,1 milliard kroner. Det er en økning på nesten 25 prosent på et år.

(Aftenposten)

Med andre ord; Det er viktig at vi i voksengenerasjonen tar grep. Og når man skal ta grep er det greit å vite om hvilke verktøy som finnes der ute.

Jeg har tidligere omtalt brettspillet “Act your wage!”, et brettspill som ga mine barn flere aha-opplevelser underveis i tillegg til å være morsomt. Nå kom jeg over enda et verktøy.

Denne gangen er det Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Husbanken, og NAV har gått sammen om å utvikle et pedagogisk verktøy for opplæring i økonomi for ungdom, og da spesielt med tanke på veien frem mot egen bolig. Det omtales slik på NAVs nettsider:

Gjennom økonomisimulatoren «Sjef i eget liv» kan unge få bedre oversikt over hvordan ulike økonomiske valg påvirker muligheten til å skaffe egen bolig.

Med «Sjef i eget liv» kan ungdom lage sitt eget budsjett og teste ut hvordan forskjellige økonomiske valg påvirker muligheten til å kjøpe bolig. Simulatoren kan øke bevisstheten om hvor viktig det er å planlegge økonomien for å få råd til bolig i fremtiden.

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Husbanken, og NAV har samarbeidet for å utvikle et pedagogisk verktøy for opplæring i økonomi for ungdom. Simulatoren viser sammenhengen mellom inntekt, forbruk og sparing og konsekvensene av ulike økonomiske valg. Simulatoren er utviklet med støtte fra Finansmarkedsfondet.

Dere finner simulatoren på Husbankens nettsider her:
Sjef i eget liv

Tags: , , , ,

August 26 2012 | Tips & Info | 1 Comment »

“Act your wage!” – et brettspill fra Dave Ramsey

Act your wage - et brettspill fra Dave Ramsey

“Unger, skal dere ikke komme ut og leke litt snart, da? Nå som vi først er på hytta og det er fint vær?”

“Kan ikke. Vi betaler gjeld!”

Høres det sært ut? Litt for godt til å være sant? Vel, denne sommerferien ble brettspillet “Act your wage!” fra Dave Ramsey prøvd ut. Noe som var en stor suksess.

Vi startet med å spille sammen med barna. Spillet og spillereglene er jo på engelsk, og dessuten fenget det visst oss voksne også. Etterhvert, derimot, var det i stor grad barna som spilte. Og rart var det jo å følge med på. Unger som jubler over at de har tatt med matpakke på jobb et helt år og dermed får 1000 dollar ekstra. Eller ergrer seg over at de har glemt å spare til jul. For ikke å snakke om ekstraregningen de må ut med når barna de har fått tildelt i spillet trenger regulering eller har latt lyset stå på for mye så strømregninga ble høy.

Sakte, men sikkert, endres holdningen. Terningen kastes og noen ganger er det “Jippi, jeg skal spare!” fordi man havner på feltet der man skal trekke sparekort og f.eks. lese at man har hatt med matpakke på jobb det siste året eller “Ånei! Jeg må bruke!” når de havner på feltet som tilsier at de må trekke et “bruke”-kort. Og noen ganger må man rett og slett betale “Stupid tax”. Kortet forteller deg hva du har gjort. For eksempel at du var så utålmodig etter å dra på ferietur at du tok opp kredittkort for å gjøre det.

Spillet er i Monopol-stil, bare at temaet og målet er noe helt annet. Buffer skal spares. Det skal settes av til husleie, mat, strømregning og annet. Man får tildelt noe gjeld og et spillkort der det står hvilket yrke man har, hva man tjener, om man eier eller leier, om man er singel eller gift, hvor mange barn man har osv.  Og målet? Det er selvsagt å kunne rope ut at man er gjeldfri.

I likhet med Monopol tar også dette spillet litt tid å gjennomføre. Noe som jeg tenker er greit for å få en forståelse at det å bli gjeldfri tar tid og slett ikke er uten utfordringer.

Vi fikk mange gode samtaler ut av dette spillet. For eksempel om utdanning når noen fikk et yrke som betalte godt, og andre ikke fikk det. Boutgifter etc. er tilpasset dette, så det blir ikke helt urettferdig. Samtidig er det jo selve livet det skal lære ungene noe om, og livet er jo så definitivt ikke likt for alle. Om hva som er dumt og hva som er lurt når ungene trakk de forskjellige kortene. Prioriteringer når det kom til regelen om at man ikke får lov til å betale ned gjelden dersom ikke basisbehovene (mat, husleie etc.) er dekket. Og selvsagt; bufferen og hvor lurt det var å ha den når noe uventet skjer. Litt etter litt kunne man se at barna utviklet en mer helhetlig forståelse for økonomi og hvordan fokuset skiftet fra forbruk=vellykkethet til en annen målestokk for hva det å lykkes betyr.

For oss voksne var det som sagt også morsomt å spille, selv om vi ble mettet noe før barna. Men det aller, aller beste for foreldre som jobber mot gjeldfriheten selv, tror jeg må være at det er en lystbetont og underholdende måte å gi barna innblikk i hva man driver med. Om resultatene varer? Vel,  jeg vet i alle fall om noen som har blitt mer opptatt av å spare strøm. Og som har fått en helt annen forståelse av prioriteringer når de ønsker seg noe, vet vi har penger og vi allikevel sier at det ikke er rom for å kjøpe det i budsjettet.

Alt i alt vil jeg si at spillet som sådan er ok. Kanskje ikke det mest spennende i lengden for voksne, men det er min personlige smak og muligens preget av at jeg var på ferie og syntes det var litt godt å ta en pause fra å tenke økonomi. Som læringsverktøy for barn og ungdom, samt en samtalestarter mellom foreldre og barn om økonomi, er det helt supert.

Tags: , , , ,

August 22 2012 | Tips & Info | 2 Comments »

Dette er tiden for fiktive regninger!

“Fiktive regninger, sa du? Er det ikke mer enn nok med de ekte om man ikke skal styre med fiktive regninger også?!”

Men bær over med meg, så skal jeg forklare litt nærmere.

Du skjønner. Et av de viktigste rådene hva personlig økonomi angår er at man ikke skal øke forbruket bare fordi man kan. Fordi man får mer inntekt, eller mer penger disponibelt. Og fiktive regninger er altså et knep for å unngå dette. Det er en måte å sørge for at de ekstra pengene har mål og mening, og ikke bare smuldrer opp i generelt forbruk. Enten det er en gjeldsnøball, sparing til drømmeferien eller andre mål du ønsker å kanalisere de ekstra pengene mot.

Kanskje har du barn som skal slutte på SFO. Kanskje har du tatt en økonomisk opprydning og sagt opp støttemedlemsskap ved ditt lokale helsestudio, abonnementer, bokklubber osv. Kanskje du kutter ut take out eller slutter å røyke. Kanskje du har byttet til en billigere strømleverandør. Eller kanskje du har blitt ferdig med et billån eller annen nedbetalingsavtale.

Sånne ting skjer rett som det er.  Penger frigjøres på en eller annen måte. Problemet er hvordan vi vanligvis håndterer det.  Det er nemlig ofte ett av to som skjer. Enten binder man dem opp igjen, for eksempel ved å bytte ut bilen og påta seg et nytt billån. Eller så virrer de frigjorte midlene planløst rundt i det generelle forbruket til de “smuldrer opp” fordi man sakte, men sikkert har oppjustert forbruket. Regningen eller utgiften som nå er borte hadde en ekstra funksjon man lett kan undervurdere. Den begrenset naturlig nok annet forbruk. Når denne begrensningen forsvinner er det fort gjort å automatisk justere annet forbruk oppover om man ikke følger med.

Så hva gjør man da?

Vel, en løsning kan være å gjøre som et medlem av forumet anbefalte; lag en fiktiv regning på samme beløpet. Du betaler det samme. Du endrer bare mottakeren. Enten det er deg selv, i form av sparing, eller den gjelden du er i gang med å ta kverken på for tiden i snøballen din.

For dere som har barn som slutter på SFO nå vil det f.eks. si at du omdirigerer beløpet til ditt neste punkt i planen din og får tilsvarende økt muskelkraft i arbeidet. Gjør du det nå vil du ikke rekke å merke noen forskjell, annet enn at du når målene dine raskere. Og det er vel ikke å forakte?

June 28 2012 | Gjeld and Sparing and Tips & Info | No Comments »

NAV – Utbetalinger og skattetrekk i desember 2011

Økonomisk planlegging er greit også i desember. Her er en oversikt over når de forskjellige ytelsene fra NAV kommer i desember. Om du lurer på hva kildeskatten som nevnes er, kan du lese mer om det på skatteetatens side om kildeskatt.


Alderspensjon

Skattetrekk :Trekkfritt, unntaket er de som betaler kildeskatt.
Utbetalingsdato: 9. desember

Uførepensjon
Skattetrekk :Trekkfritt, unntaket er de som betaler kildeskatt.
Utbetalingsdato: 9. desember

Supplerende stønad
Skattetrekk :Trekkfritt
Utbetalingsdato: 9. desember

Overgangsstønad
Skattetrekk :Trekkfritt
Utbetalingsdato: 9. desember

Barnetrygd
Skattetrekk : Skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 17. desember

Kontantstøtte
Skattetrekk : Skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 15. desember

Grunn- og hjelpestønad

Skattetrekk : Skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 9. desember

Sykepenger
Skattetrekk : Trekkfri periode 1. -15. desember og vanlig skattetrekk 16. – 31. desember
Utbetalingsdato: 14. desember

Pleiepenger, opplæringspenger og omsorgspenger
Skattetrekk : Trekkfri periode 1. -15. desember og vanlig skattetrekk 16. – 31. desember
Utbetalingsdato: Løpende utbetaling

Foreldre- og svangerskapspenger
Skattetrekk : Trekkfri periode 1. -15. desember og vanlig skattetrekk 16. – 31. desember
Utbetalingsdato: 14. desember

Dagpenger og arbeidsavklaringspenger
Skattetrekk : Trekkfritt i meldeperiode uke 47/48 eller uke 48/49
Utbetalingsdato: Løpende utbetaling

Ventelønn
Skattetrekk : Halv skatt
Utbetalingsdato: 12. desember

Ytelser til gjenlevende ektefelle
Skattetrekk :Trekkfritt, unntaket er de som betaler kildeskatt
Utbetalingsdato: 9. desember

Barnepensjon
Skattetrekk :Trekkfritt, unntaket er de som betaler kildeskatt
Utbetalingsdato: 9. desember

Avtalefestet pensjon (AFP)
Skattetrekk : Ikke trekkpliktig
Utbetalingsdato: 9. desember

Ytelser til tidligere familiepleier
Skattetrekk :Trekkfritt, unntaket er de som betaler kildeskatt
Utbetalingsdato: 9. desember

Yrkesskade (Menerstatning)

Skattetrekk : Ikke trekkpliktig
Utbetalingsdato: 9. desember

Kilde: nav.no

På tampen vil jeg også gjenta den samme påminnelsen som i fjorårets oversikt her på Pengevett:

Tidlig utbetaling av penger i desember har en lei bieffekt for mange. Man tror nemlig man har blitt kjemperik når alle penger kommer inn på kontoen nesten samtidig. Og så er det veldig lett å glemme at perioden mellom desemberutbetalingen og januarbetalingen blir ekstra lang.

I år vil jeg utfordre deg til å huske på nettopp dette. For eksempel: Barnetrygd på konto den 17. desember betyr faktisk at det er en og en halv måned til neste utbetaling. Så kos deg med førjulstid og julehandel, men husk at pengene skal vare lenger også.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

November 30 2011 | Tips & Info | No Comments »

Kickstart økonomien etter ferien!

Sommerferien er over for denne gang og overgangen fra «ferieforbruk» til hverdagsøkonomi er ikke alltid like umerkelig. Her er noen tips for hva du kan gjøre for å kickstarte økonomien igjen etter ferien. Velg hva som passer for deg og din økonomi.

Få oversikt
Det er høst og man trenger kanskje å gjøre noen innkjøp. Spesielt om man har barn i skolealder. Før du gjør noe som helst kan det lønne seg å få en oversikt over hva dere allerede har. Gymsko, pennal, jakker osv. Finn det frem, få en oversikt over hva som kan brukes og hva som må erstattes. Kast, selg eller gi bort det som har blitt for lite eller på andre måter ikke kan brukes. Er du som meg har du spart noen kroner allerede her. Det er virkelig slik brukerne av Pengevett sier: Et ryddig hjem gir en ryddig økonomi. Her i heimen er dette noe som stadig må repeteres, og resultatet er like positivt hver gang.

Bli en prisjeger
Ok. Når du har fått oversikt over hva som må kjøpes inn av klær og utstyr, kommer neste utfordring. Bestem deg for om det er noe det er viktig for deg å legge ekstra penger i. Resten prøver du å finne billigst mulig. Kjøp brukt, følg med på tilbud osv. Har du vedfyring i huset kan det kanskje være tiden for å få tak i litt gratis ved?

Butikk-eksil
Har du fryser og skap fulle av matvarer? Da kan du jo prøve å gå i «butikk-eksil» hva matinnkjøp angår og leve av det du har. Vær kreativ og bruk fantasien. Bedre plass i fryser og skap i kombinasjon med penger spart fordi man ikke har handlet, åpner for nye muligheter når vi kommer til neste tips i rekken:

Kjøpe stort på tilbud
Selv har jeg gjeninnført storhandel for vår del. Siden det gjerne er de dyreste butikkene som har de beste lokketilbudene, er utfordringen å være målbevisst i butikken. Gjerne få i seg en matbit før man handler. Det er dyrt å handle sulten. Vi har de siste dagene spart mye på bare en storhandel. Ikke bare fordi vi sparte noen tusenlapper på tilbudene i seg selv, men også fordi den turen sparte oss for flere handleturer og mange «Ups! Se hva som ramlet ned i handlekurven»-kjøp.

Siden storhandelen innebar noe brus og andre ting barn liker, ble det også investert i en hengelås til kottet, der tørrvarene lagres. Og i all ærlighet: Hengelåsen er nok det mest økonomiske grepet av dem alle. ;-)

lageret

Det er mulig det jeg som er litt sær av meg, men dersom man har opplevd tider med overtrukket konto, noen få kronestykker i lommeboka og så og si tomme matskap på grunn av en kombinasjon av dårlig inntekt og elendig planlegging, kan man nesten forelske seg helt i et sånt lager. Bestående av varer kjøpt ekstremt billig. Ja, når man etterhvert er både eldre og klokere enn man var før i tiden. Har jeg hørt. *kremt*

Ha en plan for pengene du sparer
Å spare penger er bare en del av pengevett. Det er også viktig å ha en plan for pengene man sparer. Hvordan ser det for eksempel ut på bufferkontoen din? Er det mindre enn 10 000,- der kunne det kanskje vært en idé å fylle på denne litt?

Finpuss fordelingsnøkkelen
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Ved siden av bufferen er fordelingsnøkkelen det som etter flere års slit sørget for at arbeidet ga fremgang hva undertegnedes økonomi angår. Fordelingsnøkkelen kan være uvant å forholde seg til i starten og det kan godt hende at du må låne litt frem og tilbake mellom kontoer de første månedene for å få ting til å gå opp. Fordel alltid pengene først uansett. Ja, selv om du må flytte de rundt igjen to minutter etterpå. Selve fordelingen er nemlig veldig bevisstgjørende i forhold til hva du faktisk har til for eksempel matinnkjøp. Det er lett å la seg lure til å tro at man har mer penger enn man har dersom alt står på samme konto uten at noe er øremerket.

Fordelingsnøkkelen er altså kraftig økonomisk verktøy. Men siden privatøkonomi er noe som stadig er i endring, må fordelingsnøkkelen også følge med. Så finpuss og juster underveis.

En regning mindre? Lag en fiktiv regning!
Noe som nesten er for en økonomisk sannhet å regne, er at forbruk har en tendens til å oppjusteres umerkelig når man får mer å rutte med. Det vil si; Dersom man ikke er bevisst på det. Om du er en av de som denne høsten har barn som ikke lenger går i barnehage eller SFO kan du derfor gjøre et lurt grep som et medlem av Pengevett har gjort. Da SFO-regningene var en saga blott fortsatte hun å betale samme beløp hver måned, bare at denne gangen gikk pengene til henne selv. Dette kan kanskje være noe for deg å gjøre også og alt ettersom hvor du er i løypa kan pengene gå til for eksempel sparing eller nedbetaling av gjeld. Poenget er at du skal ha et bevisst forhold til hvor disse pengene nå skal brukes istedet for at forbruket umerkelig vokser og tilpasser seg inntektene.

Kjedelig, sier du? Vel, da er vi tilbake til hva jeg mener Pengevett egentlig dreier seg om. Det handler ikke om å aldri kunne «unne seg noe». Det handler om å ta bevisste valg om hva du unner deg, slik at du får mest mulig glede av pengene dine. Enten du velger å legge grunnlaget for økonomisk frihet i fremtiden ved å spare og betale gjeld, eller om du er kommet dithen at pengene kan settes inn i et eget «reisefond» som etterhvert fører til drømmeferien.

O jul med din glede…
Jada, jeg vet. Det er fortsatt tidlig høst nå og julestemningen er kanskje ikke det første som slår deg nå som sommeren såvidt er over. Allikevel; Jeg lover at julen er nærmere enn du tror. I alle fall økonomisk sett. For er det egentlig så fryktelig mange lønningsdager igjen før jul? Hadde det ikke vært greit å ikke overbelaste desemberlønningen og dermed forandre litt på januartradisjonen?
Min januartradisjon var i mange år som følger: Blakk, blakk, blakk. Julelysene ble tatt ned, hverdagen ble litt gråere og det hjalp ikke stort at økonomien såvidt klarte seg med et nødskrik og gjerne også behov for å låne en hundrelapp her og en tohundrelapp der ettersom man sjokkerende nok måtte innse at januar ikke er fredet for verken forkjølelser eller ekstrautgifter. Januarsalget var bare noe andre holdt på med og siden jeg startet året med økonomisk etterslep, ble det ikke bedre med de store regningene i perioden januar – mars. Dette har det blitt en endring på, mye takket være fordelingsnøkkelen generelt, og julesparingen spesielt. Noen har sagt at det er dyrt å være fattig. De har helt rett. Ved å ikke gå inn i det nye året helt pengelens etter å ha blitt overrasket av at julen dukket opp i desember nok et år, var det også rom for de lure valgene og de smarte kjøpene. For ikke å snakke om hvor hoppende glad husets fjortisdatter ble da mamma kom hjem med drømmekåpa til henne. Kjøpt for langt under normal pris.

La deg inspirere… og inspirer tilbake!
Når høsten kommer trekker man gjerne inn om kveldene. Dette merkes ofte godt i internettverdenen. Nettsider fylles igjen og aktiviteten øker. Her på Pengevett har forumet nå over 1000 medlemmer og vokser stadig, så de fleste vil nok finne likesinnede enten man har startet prosessen med å komme ut av gjeldsfella, har en gründerspire i magen eller simpelthen har et hårete sparemål. Programmer som «Luksusfellen» og «Rik på rabatt» går på tv. Ønsker du å lese pengeblogger finner du lenker til disse i Bloggernes hjørne, eller du kan ta en titt på forumet for «Våre fantastiske memoarer», der medlemmer av Pengevett skriver dagbøker i forumet. Ja, i det hele tatt er det ikke nødvendig å gjøre dette til et ensomt prosjekt.

Og mye, mye mer…
Dette var bare noen få tips om hvordan du kan kickstarte økonomien igjen etter ferien. Har du noen lure tips å dele er du hjertlig velkommen til å dele de i kommentarfeltet under dette innlegget eller i forumet vårt.

Ha en fortreffelig pengevetthøst!

Tags: , , , , ,

September 01 2011 | Forbruk and Sparing and Tips & Info | No Comments »

Slik får vi gratis ved

Inspirert av disse artiklene om å redusere fyringsutgifter, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hva vi har gjort.

I de siste ukene har vi fyrt med gratis ved. Noe som hjelper på når man jobber mot andre økonomiske mål, som å refylle bufferen etter uttak eller fortsette med snøballmetoden.

Men hvordan fyrer man gratis?

Vel, det er ikke så vanskelig, men det krever litt innsats. Mannen i huset og kameraten hans synes dette er en helt grei ting å gjøre sammen. Et påskudd for å dra på tur og gjøre noe sammen mens de slår av en prat, noe som nok gjør at dette fungerer for oss.

Du skjønner; Utenfor hos en hel haug med bedrifter står det nemlig noe som det antakeligvis koster bedriftene både tid og penger å bli kvitt. Nemlig paller. Ja, du leste riktig. Paller.

Du kan til og med tjene noen kroner på dette

Når mannen stikker innom og spør om de vil bli kvitt noen paller er de aller fleste bare glad til for å få det unna. Noen er til og med så glad for å bli kvitt pallene at de ikke bare gir bort engangspallene, men lar mannen ta med seg Europallene også. Disse får man pant for om man leverer de inn, så da har man kanskje ikke bare spart, men faktisk tjent noen kroner også.

Engangspallene brukes som nevnt til ved. Mannen og kameraten henter de hos takknemlige bedriftseiere som bare vil bli kvitt “skrotet”. Noen har også bedt om telefonnummeret hans og ringer når de har paller slengende som de vil bli kvitt, siden annen henting koster penger og gjerne krever at man har et visst antall paller for henting først.

Pallene deles opp på plassen slik at de blir “flatpakket”. Vel hjemme i garasjen deles pallene opp i passende biter å putte i peisen.

Og vips så har jeg og kona til mannens kamerat flere søppelsekker fulle av gratis ved. Plankene er supre til opptenning, mens klossene brenner lenger og slenges i peisen etterhvert.

Det hjelper å like det man gjør

For oss er dette en super måte å spare på fyringsutgiftene denne vinteren. Enten vi supplerer med bjørkeved eller ikke etterhvert. Det fungerer jo også såpass bra siden dette er en “puslejobb” mannen og kameraten hans liker å holde på med.

Så langt har vi altså fyrt gratis og sparer samtidig strøm ved å ikke bruke like mye elektrisk oppvarming som vi ellers ville ha gjort. Noe som kan komme godt med i kulda.

Har du et tips for hvordan man holder strømutgiftene nede? Del det med oss i forumet vårt, da vel!

Tags: , , ,

November 23 2010 | Forbruk and Tips & Info | 9 Comments »

Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

Julen nærmer seg med stormskritt. I morgen er det bare 5 uker igjen til julaften og dermed begynner også julehandelen for fullt. I den anledning republiserer jeg dette innlegget. Det er nemlig greit å ha i bakhodet at det forbruket “alle andre” ser ut til å ha råd til ikke nødvendigvis stemmer. Så ha det i mente før du lar deg rive med i årets store shoppinggilde. Du skal tross alt ha det ok i januar også, skal du ikke? Dessuten: Tenk tilbake på dine beste juleminner. Hvor mye av det dreier seg om gavene, egentlig? Nettopp.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Og du? Synes du det blir litt ensomt å velge annerledes nå for å kunne leve godt senere finner du massevis av fellesskap, gode råd og inspirasjon i forumet vårt. Det koster selvsagt ingenting å bli med. :)

Tags: , , , ,

November 18 2010 | Forbruk | 2 Comments »

NAV – Utbetalinger og skattetrekk i desember 2010

Her er en oversikt over skatt, utbetalingsdatoer og ting du må huske på når det gjelder utbetalinger fra NAV før jul. Så slipper du å bruke tid på å ringe NAV for å finne ut av det. ;)

Tillegg: Dette er datoene NAV opererer med. Noen ytelser kan komme tidligere. I år kom f.eks. grunn- og hjelpestønaden tidligere enn først angitt.

Alderspensjon
Skatt: Ikke skattetrekk
Utbetalingsdato: 10. desember

Uførepensjon
Skatt: Ikke skattetrekk
Utbetalingsdato: 10. desember

Overgangsstønad
Skatt: Ikke skattetrekk
Utbetalingsdato 10. desember

Barnetrygd
Skatt: skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 17. desember

Kontantstøtte
Skatt: skattefri ytelse
Utbetalingsdato: 15. desember

Arbeidsavklaringspenger
Skatt: Første utbetaling i desember er skattefri. Den andre skattes som vanlig.
Utbetalingsdato: Som vanlig.
Annet: De som sender papirmeldekort må sende meldekortet som skulle vært sendt mandag 20. desember tidligere. Dette skal sendes torsdag 16. desember. Du vil også få et brev om dette av NAV i begynnelsen av desember. Elektroniske meldekort skal sendes som normalt.

Sykepenger
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetalingsdato: 15, 17, 21 og 23 desember

Pleiepenger (alle ytelser etter kap. 9 i folketrygden)
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og Vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetaling: Løpende utbetaling

Foreldre- og svangerskapspenger
Skatt: Trekkfri periode: 1. -15. desember og Vanlig trekk: 16.-31. desember
Utbetalingsdato: 15., 17., 21. og 23. desember

Dagpenger
Skatt: Trekkfritt for første utbetaling i desember
Utbetalingsdato: Løpende utbetaling

Ventelønn
Skatt: Halv skatt
Utbetalingsdato: 12. desember

Kilde: nav.no

Og et lite OBS! til slutt: Tidlig utbetaling av penger i desember har en lei bieffekt for mange. Man tror nemlig man har blitt kjemperik når alle penger kommer inn på kontoen nesten samtidig. Og så er det veldig lett å glemme at perioden mellom desemberutbetalingen og januarbetalingen blir ekstra lang.

I år vil jeg utfordre deg til å huske på nettopp dette. For eksempel: Barnetrygd på konto den 17. desember betyr faktisk at det er en og en halv måned til neste utbetaling. Så kos deg med førjulstid og julehandel, men husk at pengene skal vare lenger også.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

November 17 2010 | Tips & Info | No Comments »

Før var det lommetyveri – nå er det skimming

Penger er noe man gjerne må gjøre noe aktivt i forhold til.  Bare tenk etter: Først har du tjent pengene. Så har du jobbet med vanene dine for at de skal jobbe best mulig for deg. Men jobben er ikke ferdig ennå. Pengene dine må nemlig også beskyttes.

Det er flere måter man gjør det på. Denne gangen er det i forhold til svindelmetoden skimming jeg vil ta for meg.

Kortbruk har blitt en del av vår vante hverdag. På godt og vondt. For tyvene har nemlig også endret metoder etterhvert som våre forbruksvaner gjør det. Skimming er den nye og elektroniske formen for lommetyveri. Og det skumle er… du merker det ikke når det skjer.

Dette er skimming:

Skimming er et begrep som brukes om kopiering av kort av den vanlige betalingskorttypen. Skimming foregår vanligvis i minibanker ved at svindlerne fester en liten kortleser som kopierer kortinformasjonen over kortleseren i minibanken. Denne type innretninger kan være meget sofistikerte og kan være veldig vanskelig å oppdage. Det er også vanlig at svindlerne monterer et kamera over tastaturet i minibanken for å filme inntastingen av pin-koden. Kortinformasjonen som blir kopiert på denne måten blir vanligvis brukt til å produsere falske kort, som igjen brukes til minibankuttak eller varekjøp.

(Wikipedia)

Heldigvis er du ikke prisgitt svindlerne fullstendig. Det er enkelte ting som vil gjøre deg mer sårbar for skimming, og andre ting som vil beskytte deg. Her er en filmsnutt som demonstrerer hvordan skimming fungerer – og når det ikke fungerer.

YouTube Preview Image

Oppdaget via.

Finansnæringens Fellesorganisasjon gir også disse rådene for bruk av kort:

  • Skjerm PIN-koden ved bruk, og ikke la noen titte over skulderen din
  • Bruk chip der det er mulig
  • Avslå assistanse fra “gode hjelpere”
  • Kortet må oppbevares slik at kort og PIN-kode ikke blir gjort tilgjengelig for andre
  • Lær deg PIN-koden utenat, og oppgi den aldri til noen – heller ikke til banken eller politiet
  • Sjekk at totalbeløpet i betalingsterminalen stemmer
  • Hvis kortet blir borte, meld fra umiddelbart til sperretjenesten som banken din har oppgitt. Husk å lagre nummeret
  • Følg med på kontoen din og meld straks fra til banken hvis du oppdager unormale transaksjoner

Det bør kanskje også nevnes at svindelmetoden har blitt oppdaget også i betalingsterminaler og drosjer, dog for det meste i utlandet.

Er det noen råd som mangler her?

Del gjerne i kommentarfeltet!

October 29 2010 | Tips & Info | No Comments »

Next »