Gjeldsordning – når alt annet er prøvd

I noen situasjoner kan det virke nærmest håpløst å få orden på økonomien på egen hånd. Gjelden har vokst seg stor, inkassosalær og renter dynges på og snøballen blir bare større og større.

I slike situasjoner kan det hende at en gjeldsordning er den eneste realistiske løsningen du har for å få kontroll over økonomien din. I så tilfelle vil nok de fleste som har vært igjennom prosessen være enige i at det er best å starte prosessen først som sist.

Problemet for mange er hvordan man selv har reagert på dette å miste kontrollen. Etter å ha prøvd etter beste evne å løse problemene uten å få det til, kanskje til og med bare ha forsterket dem, er det en veldig menneskelig mestringsstrategi å stikke hodet i sanden. For mange er det å leve med stor betalingsvilje uten å ha betalingsevnen en stor psykisk belastning. Man sliter med tanken på å skulle “stikke av fra regningen”, slik mange føler at en gjeldsordning vil være. Og i mellomtiden går årene, gjelden fortsetter å øke lenge etter siste låneopptak og det blir stadig vanskeligere å forholde seg til kreditorene og de kravene de har mot en.

Gjeldsordning er å rydde opp

En gjeldsordning er en sjanse til å få kontroll over økonomien. For deg og dine nærmeste vil det bety en bedre hverdag og en ny sjanse når gjeldsordningsperioden er over. Men det er ikke bare for skyldneren en nødvendig gjeldsordning kan være et gode. Det er nemlig ikke bare du som taper på situasjonen slik den er nå.

For samfunnets del

Gjeld og fattigdom går ofte hånd i hånd. Det er en rekke bivirkninger av å være i en situasjon som gjeldsofre ofte er. Det er knyttet til helseproblemer, psykiske vansker, det preger den neste generasjonen og mange av gjeldsofrene vil før eller siden trenge hjelp fra det offentlige både økonomisk og i forhold til de bivirkningene den vanskelige livssituasjonen har på sikt. At mennesker settes ut av spill på grunn av gjeld er negativt for samfunnet.

På lånegiversiden vil også gjeldsordning ofte medføre tap, noe som igjen kan føre til en mer edruelig utlånspraksis. Kredittkortselskaper tjener aller mest på lånetakere som mangler pengevett nok til å unngå å “krite” til forbruk, men som allikevel berger seg ved å betale minimumsinnbetalinger og masse, masse renter underveis. Mange gjeldsofre kan fortelle om et mønster der bankene først satte ned foten for mer lån, mens kredittkortselskapene fortsatt var åpne for fortsatt låneopptak. Mange har viklet seg ytterligere inn i gjeld ved å i denne fasen forsøke å berge seg ved hjelp av dyre forbrukslån.

For næringslivets del

Ja, du leste riktig. At du kommer deg på beina økonomisk og vinner tilbake din kjøpekraft kan lønne seg for også de som tilbyr varer og tjenester. Rydd opp, lær av prosessen og kom tilbake som en god og fornuftig kunde.

Selvsagt vil ikke alle være enige i dette. Men jeg vil minne om at det gjelder å se dette i et litt større perspektiv enn akkurat de regningene du sliter med akkurat nå. At mennesker som er slått ut økonomisk får en mulighet til å igjen bli produktive bidragsytere og gjenvinne sin kjøpekraft er et gode for flere enn dem selv. Ingen tjener på at du er i en fastlåst situasjon år ut og år inn. Å søke om gjeldsordning er å rydde opp. Det er å ta ansvar for sin situasjon. Det er å få hodet opp av sanden og brette opp ermene.

Gi deg selv ros for det.

Det er en rekke trinn i prosessen frem til en gjeldsordning. Noen av dem kan kanskje vise seg å være løsningen som du trenger, slik at du ikke trenger å kjøre prosessen videre.

Dette vil jeg skrive om i innleggene fremover.

 

Tags: ,

November 01 2008 03:30 pm | Gjeld

Likte du innlegget? Hvorfor ikke abonnere på bloggens rss feed. Du kan også motta nye innlegg direkte til din e-postadresse. Pengevett har nå også et eget forum der du gratis kan delta og diskutere relevante tema.

One Response to “Gjeldsordning – når alt annet er prøvd”

  1. Andrè on 18 Apr 2011 at 8:56 pm #

    Hei!

    Bedriften jeg jobbet i er under tvungen akkord nå, og problemet er at vi IKKE har fått lønn for mars måned og de som har sluttet i bedriften har IKKE fått ferie penger heller.

    Hva kan eller skal vi gjøre??????????

    MVH

    Andrè

Trackback URI | Comments RSS

Leave a Reply