“Act your wage!” – et brettspill fra Dave Ramsey

Act your wage - et brettspill fra Dave Ramsey

“Unger, skal dere ikke komme ut og leke litt snart, da? Nå som vi først er på hytta og det er fint vær?”

“Kan ikke. Vi betaler gjeld!”

Høres det sært ut? Litt for godt til å være sant? Vel, denne sommerferien ble brettspillet “Act your wage!” fra Dave Ramsey prøvd ut. Noe som var en stor suksess.

Vi startet med å spille sammen med barna. Spillet og spillereglene er jo på engelsk, og dessuten fenget det visst oss voksne også. Etterhvert, derimot, var det i stor grad barna som spilte. Og rart var det jo å følge med på. Unger som jubler over at de har tatt med matpakke på jobb et helt år og dermed får 1000 dollar ekstra. Eller ergrer seg over at de har glemt å spare til jul. For ikke å snakke om ekstraregningen de må ut med når barna de har fått tildelt i spillet trenger regulering eller har latt lyset stå på for mye så strømregninga ble høy.

Sakte, men sikkert, endres holdningen. Terningen kastes og noen ganger er det “Jippi, jeg skal spare!” fordi man havner på feltet der man skal trekke sparekort og f.eks. lese at man har hatt med matpakke på jobb det siste året eller “Ånei! Jeg må bruke!” når de havner på feltet som tilsier at de må trekke et “bruke”-kort. Og noen ganger må man rett og slett betale “Stupid tax”. Kortet forteller deg hva du har gjort. For eksempel at du var så utålmodig etter å dra på ferietur at du tok opp kredittkort for å gjøre det.

Spillet er i Monopol-stil, bare at temaet og målet er noe helt annet. Buffer skal spares. Det skal settes av til husleie, mat, strømregning og annet. Man får tildelt noe gjeld og et spillkort der det står hvilket yrke man har, hva man tjener, om man eier eller leier, om man er singel eller gift, hvor mange barn man har osv.  Og målet? Det er selvsagt å kunne rope ut at man er gjeldfri.

I likhet med Monopol tar også dette spillet litt tid å gjennomføre. Noe som jeg tenker er greit for å få en forståelse at det å bli gjeldfri tar tid og slett ikke er uten utfordringer.

Vi fikk mange gode samtaler ut av dette spillet. For eksempel om utdanning når noen fikk et yrke som betalte godt, og andre ikke fikk det. Boutgifter etc. er tilpasset dette, så det blir ikke helt urettferdig. Samtidig er det jo selve livet det skal lære ungene noe om, og livet er jo så definitivt ikke likt for alle. Om hva som er dumt og hva som er lurt når ungene trakk de forskjellige kortene. Prioriteringer når det kom til regelen om at man ikke får lov til å betale ned gjelden dersom ikke basisbehovene (mat, husleie etc.) er dekket. Og selvsagt; bufferen og hvor lurt det var å ha den når noe uventet skjer. Litt etter litt kunne man se at barna utviklet en mer helhetlig forståelse for økonomi og hvordan fokuset skiftet fra forbruk=vellykkethet til en annen målestokk for hva det å lykkes betyr.

For oss voksne var det som sagt også morsomt å spille, selv om vi ble mettet noe før barna. Men det aller, aller beste for foreldre som jobber mot gjeldfriheten selv, tror jeg må være at det er en lystbetont og underholdende måte å gi barna innblikk i hva man driver med. Om resultatene varer? Vel,  jeg vet i alle fall om noen som har blitt mer opptatt av å spare strøm. Og som har fått en helt annen forståelse av prioriteringer når de ønsker seg noe, vet vi har penger og vi allikevel sier at det ikke er rom for å kjøpe det i budsjettet.

Alt i alt vil jeg si at spillet som sådan er ok. Kanskje ikke det mest spennende i lengden for voksne, men det er min personlige smak og muligens preget av at jeg var på ferie og syntes det var litt godt å ta en pause fra å tenke økonomi. Som læringsverktøy for barn og ungdom, samt en samtalestarter mellom foreldre og barn om økonomi, er det helt supert.

August 22 2012 | Tips & Info | 2 Comments »

Kickstart økonomien etter ferien!

Sommerferien er over for denne gang og overgangen fra «ferieforbruk» til hverdagsøkonomi er ikke alltid like umerkelig. Her er noen tips for hva du kan gjøre for å kickstarte økonomien igjen etter ferien. Velg hva som passer for deg og din økonomi.

Få oversikt
Det er høst og man trenger kanskje å gjøre noen innkjøp. Spesielt om man har barn i skolealder. Før du gjør noe som helst kan det lønne seg å få en oversikt over hva dere allerede har. Gymsko, pennal, jakker osv. Finn det frem, få en oversikt over hva som kan brukes og hva som må erstattes. Kast, selg eller gi bort det som har blitt for lite eller på andre måter ikke kan brukes. Er du som meg har du spart noen kroner allerede her. Det er virkelig slik brukerne av Pengevett sier: Et ryddig hjem gir en ryddig økonomi. Her i heimen er dette noe som stadig må repeteres, og resultatet er like positivt hver gang.

Bli en prisjeger
Ok. Når du har fått oversikt over hva som må kjøpes inn av klær og utstyr, kommer neste utfordring. Bestem deg for om det er noe det er viktig for deg å legge ekstra penger i. Resten prøver du å finne billigst mulig. Kjøp brukt, følg med på tilbud osv. Har du vedfyring i huset kan det kanskje være tiden for å få tak i litt gratis ved?

Butikk-eksil
Har du fryser og skap fulle av matvarer? Da kan du jo prøve å gå i «butikk-eksil» hva matinnkjøp angår og leve av det du har. Vær kreativ og bruk fantasien. Bedre plass i fryser og skap i kombinasjon med penger spart fordi man ikke har handlet, åpner for nye muligheter når vi kommer til neste tips i rekken:

Kjøpe stort på tilbud
Selv har jeg gjeninnført storhandel for vår del. Siden det gjerne er de dyreste butikkene som har de beste lokketilbudene, er utfordringen å være målbevisst i butikken. Gjerne få i seg en matbit før man handler. Det er dyrt å handle sulten. Vi har de siste dagene spart mye på bare en storhandel. Ikke bare fordi vi sparte noen tusenlapper på tilbudene i seg selv, men også fordi den turen sparte oss for flere handleturer og mange «Ups! Se hva som ramlet ned i handlekurven»-kjøp.

Siden storhandelen innebar noe brus og andre ting barn liker, ble det også investert i en hengelås til kottet, der tørrvarene lagres. Og i all ærlighet: Hengelåsen er nok det mest økonomiske grepet av dem alle. ;-)

lageret

Det er mulig det jeg som er litt sær av meg, men dersom man har opplevd tider med overtrukket konto, noen få kronestykker i lommeboka og så og si tomme matskap på grunn av en kombinasjon av dårlig inntekt og elendig planlegging, kan man nesten forelske seg helt i et sånt lager. Bestående av varer kjøpt ekstremt billig. Ja, når man etterhvert er både eldre og klokere enn man var før i tiden. Har jeg hørt. *kremt*

Ha en plan for pengene du sparer
Å spare penger er bare en del av pengevett. Det er også viktig å ha en plan for pengene man sparer. Hvordan ser det for eksempel ut på bufferkontoen din? Er det mindre enn 10 000,- der kunne det kanskje vært en idé å fylle på denne litt?

Finpuss fordelingsnøkkelen
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Ved siden av bufferen er fordelingsnøkkelen det som etter flere års slit sørget for at arbeidet ga fremgang hva undertegnedes økonomi angår. Fordelingsnøkkelen kan være uvant å forholde seg til i starten og det kan godt hende at du må låne litt frem og tilbake mellom kontoer de første månedene for å få ting til å gå opp. Fordel alltid pengene først uansett. Ja, selv om du må flytte de rundt igjen to minutter etterpå. Selve fordelingen er nemlig veldig bevisstgjørende i forhold til hva du faktisk har til for eksempel matinnkjøp. Det er lett å la seg lure til å tro at man har mer penger enn man har dersom alt står på samme konto uten at noe er øremerket.

Fordelingsnøkkelen er altså kraftig økonomisk verktøy. Men siden privatøkonomi er noe som stadig er i endring, må fordelingsnøkkelen også følge med. Så finpuss og juster underveis.

En regning mindre? Lag en fiktiv regning!
Noe som nesten er for en økonomisk sannhet å regne, er at forbruk har en tendens til å oppjusteres umerkelig når man får mer å rutte med. Det vil si; Dersom man ikke er bevisst på det. Om du er en av de som denne høsten har barn som ikke lenger går i barnehage eller SFO kan du derfor gjøre et lurt grep som et medlem av Pengevett har gjort. Da SFO-regningene var en saga blott fortsatte hun å betale samme beløp hver måned, bare at denne gangen gikk pengene til henne selv. Dette kan kanskje være noe for deg å gjøre også og alt ettersom hvor du er i løypa kan pengene gå til for eksempel sparing eller nedbetaling av gjeld. Poenget er at du skal ha et bevisst forhold til hvor disse pengene nå skal brukes istedet for at forbruket umerkelig vokser og tilpasser seg inntektene.

Kjedelig, sier du? Vel, da er vi tilbake til hva jeg mener Pengevett egentlig dreier seg om. Det handler ikke om å aldri kunne «unne seg noe». Det handler om å ta bevisste valg om hva du unner deg, slik at du får mest mulig glede av pengene dine. Enten du velger å legge grunnlaget for økonomisk frihet i fremtiden ved å spare og betale gjeld, eller om du er kommet dithen at pengene kan settes inn i et eget «reisefond» som etterhvert fører til drømmeferien.

O jul med din glede…
Jada, jeg vet. Det er fortsatt tidlig høst nå og julestemningen er kanskje ikke det første som slår deg nå som sommeren såvidt er over. Allikevel; Jeg lover at julen er nærmere enn du tror. I alle fall økonomisk sett. For er det egentlig så fryktelig mange lønningsdager igjen før jul? Hadde det ikke vært greit å ikke overbelaste desemberlønningen og dermed forandre litt på januartradisjonen?
Min januartradisjon var i mange år som følger: Blakk, blakk, blakk. Julelysene ble tatt ned, hverdagen ble litt gråere og det hjalp ikke stort at økonomien såvidt klarte seg med et nødskrik og gjerne også behov for å låne en hundrelapp her og en tohundrelapp der ettersom man sjokkerende nok måtte innse at januar ikke er fredet for verken forkjølelser eller ekstrautgifter. Januarsalget var bare noe andre holdt på med og siden jeg startet året med økonomisk etterslep, ble det ikke bedre med de store regningene i perioden januar – mars. Dette har det blitt en endring på, mye takket være fordelingsnøkkelen generelt, og julesparingen spesielt. Noen har sagt at det er dyrt å være fattig. De har helt rett. Ved å ikke gå inn i det nye året helt pengelens etter å ha blitt overrasket av at julen dukket opp i desember nok et år, var det også rom for de lure valgene og de smarte kjøpene. For ikke å snakke om hvor hoppende glad husets fjortisdatter ble da mamma kom hjem med drømmekåpa til henne. Kjøpt for langt under normal pris.

La deg inspirere… og inspirer tilbake!
Når høsten kommer trekker man gjerne inn om kveldene. Dette merkes ofte godt i internettverdenen. Nettsider fylles igjen og aktiviteten øker. Her på Pengevett har forumet nå over 1000 medlemmer og vokser stadig, så de fleste vil nok finne likesinnede enten man har startet prosessen med å komme ut av gjeldsfella, har en gründerspire i magen eller simpelthen har et hårete sparemål. Programmer som «Luksusfellen» og «Rik på rabatt» går på tv. Ønsker du å lese pengeblogger finner du lenker til disse i Bloggernes hjørne, eller du kan ta en titt på forumet for «Våre fantastiske memoarer», der medlemmer av Pengevett skriver dagbøker i forumet. Ja, i det hele tatt er det ikke nødvendig å gjøre dette til et ensomt prosjekt.

Og mye, mye mer…
Dette var bare noen få tips om hvordan du kan kickstarte økonomien igjen etter ferien. Har du noen lure tips å dele er du hjertlig velkommen til å dele de i kommentarfeltet under dette innlegget eller i forumet vårt.

Ha en fortreffelig pengevetthøst!

September 01 2011 | Forbruk and Sparing and Tips & Info | No Comments »

Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

Julen nærmer seg med stormskritt. I morgen er det bare 5 uker igjen til julaften og dermed begynner også julehandelen for fullt. I den anledning republiserer jeg dette innlegget. Det er nemlig greit å ha i bakhodet at det forbruket “alle andre” ser ut til å ha råd til ikke nødvendigvis stemmer. Så ha det i mente før du lar deg rive med i årets store shoppinggilde. Du skal tross alt ha det ok i januar også, skal du ikke? Dessuten: Tenk tilbake på dine beste juleminner. Hvor mye av det dreier seg om gavene, egentlig? Nettopp.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Og du? Synes du det blir litt ensomt å velge annerledes nå for å kunne leve godt senere finner du massevis av fellesskap, gode råd og inspirasjon i forumet vårt. Det koster selvsagt ingenting å bli med. :)

November 18 2010 | Forbruk | 2 Comments »

Gratis bil?

Denne videoen viser en demonstrasjon av hvordan man ved å disponere de samme pengene litt annerledes enn mange gjør, etterhvert kan ende opp med å oppgradere bilen sin helt gratis.

YouTube Preview Image

Se også diskusjonstråden om dette i forumet vårt, der medlemmene deler sine erfaringer med å få bilkostnadene ned.

November 23 2008 | Sparing | 3 Comments »

Gjeldskrisetelefonen

Om du har alvorlige gjeldsproblemer og ønsker noen å snakke med, kan Gjeldskrisetelefonen være et sted å begynne.

Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.

Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 – 16:00.

Telefonnummeret er 22 20 19 99

November 22 2008 | Gjeld and Tips & Info | No Comments »

SIFO sitt standardbudsjett

SIFO har en egen budsjettkalkulator som du kan bruke for å beregne hva som er et normalt nøkternt forbruk for deg og din familie.

I denne kalkulatoren kan du legge inn hvor mange familiemedlemmer dere er, alder på hver enkelt, om dere har barnehageutgifter, bil osv. Så vil Sifos kalkulator regne ut hva et gjennomsnittlig og nøkternt forbruk bør ligge på. Det er viktig å huske at dette er et langtidsbudsjett, slik at penger som f.eks. kommer i kategorien møbler eller bil og lignende ikke nødvendigvis brukes opp hver enkelt måned, men er et snittbeløp beregnet utifra hva de årlige kostnadene vil være.

SIFOs kalkulator for standardbudsjett finner du her

November 21 2008 | Forbruk and Tips & Info | No Comments »

Gjeldsordningsperioden

Ikke mist den!

Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.

Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.

Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.

Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.

Øk kunnskapen din

I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.

Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.

Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.

Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.

Og nyt livet underveis.

November 20 2008 | Gjeld | No Comments »

Luksusfellen – et program mange har nytte av

Om du ikke har fått det med deg tidligere, så er Luksusfellen et program som sendes onsdager kl. 20:30 på tv3.

Programmet presenteres slik på Luksusfellens nettside:

Verdensøkonomien skjelver og etterdønningene har nå nådd helt inn til den norske privatøkonomien. Forbruksfesten er i ferd med å bremse helt opp, mange sliter med økte lånekostnader, og for mange er omstillingsprosessen tøff. På mange måter kan man si at den tøffe hverdagen har innhentet oss.

Sakene som presenteres i programmet kan nok for mange virke ganske ekstreme for mange. Det vil ikke si at man ikke kan få noe ut av å se på det. Luksusfellens eksperter Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen kommer ofte med gode råd og innspill som også andre kan ha nytte av.

Etter hvert program stiller en av ekspertene opp på nettmøte der andre kan sende inn og få svar på sine spørsmål om privatøkonomi. Oversikt over tidligere og kommende nettmøter finner du på denne siden (lenkene har navn som “kommer snart” og “avsluttet”) og det å kikke litt i arkivene og lese tidligere spørsmål og svar kan være en lærerik prosess. Mange gir tilbakemelding om at de har god nytte av å se programmet.

Dersom du kunne tenke deg å være deltaker selv i Luksusfellen, så kan jeg forøvrig tipse om at de nå tar imot søknader til sesong 3. Her beskriver de selv hva de er ute etter:

TV3 er på jakt etter deltagere til en ny runde med Luksusfellen. Vi er på jakt etter norske par/enkeltpersoner eller familier. Vi søker deg som nesten har alt, men som har brukt litt for mye penger på veien.

Har du aldri råd til å kjøpe det du har lyst på, selv om du har en normal eller god inntekt?

Lever du et liv med dyre vaner?

Er du en sløser som ønsker du hadde mer kontroll over lommeboken?

Drømmer du ofte om å kunne betale kontant i stedet for på avbetaling?

Går du til dine foreldre og ber om penger hver måned for et nytt lån?

Er avbetaling og gjeld hverdagsmat for deg?

Har lånet og rentene steget over hodet på deg?

Søknadsskjemaet finner du her

Den ene eksperten fra Luksusfellen, Magne Gundersen, er forøvrig også en av bidragsyterne i bloggen “Penger og livet“, der han gjerne skriver noen tanker om det siste programmet i serien, samt at Luksusfellen også har fått en egen gruppe på Facebook.

Det er med andre ord mange som har nytte av et program som Luksusfellen. Kanskje du er en av dem?

(I forumet vårt her på Pengevett har vi forøvrig også en egen forumtråd som handler om programmet.)

November 19 2008 | Forbruk and Gjeld and Tips & Info | 2 Comments »

Betalingsutsettelse og rentefritak for studielånet

Jeg ser at flere kommer hit fordi de søker etter informasjon om betalingsutsettelse og rentefritak for studielån. Og siden jeg ikke har skrevet så mye konkret om dette, så tenkte jeg at jeg i alle fall kunne gjøre det og vise til sider der man finner det man leter etter om dette.

Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.

Bare betalingsutsettelse?

Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.

Lånekassen sier følgende om dette:

Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.

Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.

Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.

Rentefritak og betalingsutsettelse

Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.

På nettsiden sin presiserer Lånekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det må også foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette må også dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid å sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for å gjøre dette arbeidet kan være ganske så stor. Om du velger å se på det på den måten.

Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:

  • Utdanning
  • Tillitsverv
  • Verneplikt
  • Arbeidsledighet
  • Sykdom
  • Fødsel og omsorg
  • Sosialstønad
  • Fulltidsarbeid med lav inntekt
  • Soning

Bare rentefritak

Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.

Du trenger bare å søke en gang per år

I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.

Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?

Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.

Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)

Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
(1) kr 230 661
(2) kr 226 842
(3) kr 223 033
(4) kr 219 223
(5) kr 215 414
(6) kr 211 604
(7) kr 207 795
(8) kr 203 986
(9) kr 200 176
(10) kr 196 367
(11) kr 192 557
(12) kr 188 748

  • Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
  • Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
  • Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.

Har du krav på ettergivelse?

Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.

Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral

Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.

Følg med!

Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?

Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.

Relevante lenker:

Inntektsgrenser for rentefritak

Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008

Omgjøring av lån til stipend

November 19 2008 | Gjeld | 2 Comments »

Barn og finanskrisen

I dag ca. klokken 08:10, tar God morgen Norge på tv2 opp temaet barn og finanskrisen.

For deg som ikke har anledning til å se innslaget på tv da, så kan du også se det på web-tv her.
Det er i tillegg planlagt et nettmøte rett etter innslag og du har mulighet for å legge inn eventuelle spørsmål til dr. polit. og forsker Jon-Håkon Schultz og forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen her.

Se også i forumet: Barna og finanskrisen

November 19 2008 | Tips & Info | 1 Comment »

Next »