Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

Julen nærmer seg med stormskritt. I morgen er det bare 5 uker igjen til julaften og dermed begynner også julehandelen for fullt. I den anledning republiserer jeg dette innlegget. Det er nemlig greit å ha i bakhodet at det forbruket “alle andre” ser ut til å ha råd til ikke nødvendigvis stemmer. Så ha det i mente før du lar deg rive med i årets store shoppinggilde. Du skal tross alt ha det ok i januar også, skal du ikke? Dessuten: Tenk tilbake på dine beste juleminner. Hvor mye av det dreier seg om gavene, egentlig? Nettopp.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Og du? Synes du det blir litt ensomt å velge annerledes nå for å kunne leve godt senere finner du massevis av fellesskap, gode råd og inspirasjon i forumet vårt. Det koster selvsagt ingenting å bli med. :)

November 18 2010 | Forbruk | 2 Comments »

SIFO sitt standardbudsjett

SIFO har en egen budsjettkalkulator som du kan bruke for å beregne hva som er et normalt nøkternt forbruk for deg og din familie.

I denne kalkulatoren kan du legge inn hvor mange familiemedlemmer dere er, alder på hver enkelt, om dere har barnehageutgifter, bil osv. Så vil Sifos kalkulator regne ut hva et gjennomsnittlig og nøkternt forbruk bør ligge på. Det er viktig å huske at dette er et langtidsbudsjett, slik at penger som f.eks. kommer i kategorien møbler eller bil og lignende ikke nødvendigvis brukes opp hver enkelt måned, men er et snittbeløp beregnet utifra hva de årlige kostnadene vil være.

SIFOs kalkulator for standardbudsjett finner du her

November 21 2008 | Forbruk and Tips & Info | No Comments »

Kjøp inn stort på tilbud

En ting man kan spare mye på er å handle inn stort på tilbud. Om man i tillegg har gjennomført en “butikk-eksil“, vet man ofte litt mer om hva det kan lønne seg å ha i fryser og matskap, fremfor de tingene som bare blir liggende til forbruksdatoen har kommet og gått.

Er det for eksempel tilbud på kjøttdeig til 44,90 per kg pleier vi å handle inn stort. (10-30 kg) Prøv deg frem for å finne ut hvor mye du trenger for å ha nok frem til neste gang det er et lignende tilbud.

Når vi kommer hjem pleier vi å dele opp kjøttdeigen i porsjoner på 50g, 100g, 200g og 300g og putter det i fryseposer som merkes med vekt og datoen for når det ble lagt i fryseren. Hver pose klemmes flat før den legges i fryseren, slik at det skal gå raskt å tine opp igjen når det skal brukes.

Og dermed har vi kjøttdeig i fryseren som varer i flere måneder!

Andre eksempler kan være vaskemiddel, dopapir etc.

Viktig å vite om tilbudsvarer:Å bruke mindre penger handler mer om hvor mye du bruker enn om hvor mye du sparer. Hvis du “sparer” mye på å kjøpe inn en tilbudsvare du ellers ikke ville ha kjøpt har du i grunnen ikke spart så veldig mye. Det samme gjelder om man bruker mer enn man ellers ville ha gjort fordi det var billig og man har så mye av det.

En annen ting som blir gjort ved for eksempel 10-kronerstilbud er at innholdet i pakkene er minsket i forhold til det som er vanlig for denne varen og at det er til forveksling likt det pleier å kjøpe. Dermed tror du at tilbudet er bedre enn det egentlig er. Sjekk kg-prisen!

Å minske innholdet i pakkene er forøvrig et knep som brukes for å øke prisen på en vare uten at du merker det. Emballasjen er kanskje helt lik før og etter, eller den har noen nesten usynlige justeringer. Les på pakken for å finne ut hvor mye den egentlig inneholder. Synet kan bedra.

Sett på skylappene! Det er som regel de dyreste butikkene som har de beste lokketilbudene. Ofte kan de ha skrudd opp prisen litt på varer som “hører sammen med” det som er på tilbud.

November 01 2008 | Forbruk and Tips & Info | No Comments »