Når økonomien trenger førstehjelp

Dine Penger forteller i dag at det er en stor økning i antall inkassosaker her i landet. Mange sliter. Og mitt inntrykk er at de dessverre ofte sliter i ensomhet. De som vet er gjerne den som skylder penger og de vedkommende skylder penger til. Ikke andre, som kunne ha vært en støtte i situasjonen.

Forumet vårt er en møteplass for alle som er interessert i privatøkonomi. Enten de trenger å komme seg ut av en økonomisk floke eller har det rimelig greit fra før av. Alle har noe å bidra med. Noe vi ser gang på gang.

Som et medlem sa i denne tråden, der medlemmene forteller hva nettstedet betyr akkurat for dem:

Pengevett er skulderen du kan lene deg mot her på nettet.

Nettstedet har også en liten og mindre synlig del. Nemlig denne bloggen. Og her tror jeg at jeg har noe som forhåpentligvis kan være til hjelp for noen. Blant annet artikkelserien vi har om Gjeldsordning. Hva er det? Hvem er det beregnet for? Hvordan er gangen i dette? osv.

Her er direktelenker i artikkelserien om gjeldsordning.

  1. Gjeldsordning – når alt annet er prøvd
  2. Gjeldsordning – for hvem?
  3. Gjeldsordning – forsøke å få i stand en utenrettslig ordning
  4. Gjeldsordning – søknad om åpning av gjeldsforhandling
  5. Gjeldsordning – frivillig
  6. Gjeldsordning – tvungen
  7. Gjeldsordningsperioden

Om ikke du har kommet dithen at gjeldsordning er tingen for deg, kan det kanskje være til hjelp å lese litt om 7-trinnsplanen for en bedre økonomi, fordelingsnøkkelen eller kanskje plukke opp noen tips i tråden om sammenhengen mellom et ryddig hjem og en ryddig økonomi, en inspirerende tråd.

Med håp om at dette skal være til hjelp for noen der ute.

September 30 2010 | Gjeld and Nettsideinfo | 1 Comment »

Gjeldsordningsperioden

Ikke mist den!

Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.

Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.

Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.

Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.

Øk kunnskapen din

I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.

Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.

Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.

Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.

Og nyt livet underveis.

November 20 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – tvungen

Dersom forsøket på å oppnå en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, kan du begjære at Tingretten skjærer igjennom og fastsetter en gjeldsordning. Altså tvinger dine kreditorer til å akseptere en avtale.

Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!

Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.

Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.

November 18 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – frivillig

Etter at gjeldsforhandlinger har blitt åpnet, vil man i første omgang forsøke å oppnå en frivillig gjeldsordning. Dette er ikke det samme som den utenrettslige ordningen som allerede er forsøkt å få i stand.

Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig,  betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.

Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.

Gangen i gjeldsforhandling

Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.

Etter at denne fristen har gått ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper så snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de får en frist på 3 uker til å komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, så dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.

Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.

Dine plikter

Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:

  • å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og din husstand.
  • å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for ditt eller din husstands livsopphold.
  • å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker.
  • å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller å foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.

Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.

Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.

Er du i tvil om noe, så ta kontakt med namsmannen. De har plikt til å veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.

Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.

November 16 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – søknad om åpning av gjeldsforhandling

Dersom det ikke lykkes å få til en utenrettslig ordning kan man sende søknad om åpning av gjeldsforhandling gjennom namsmannen. Dette kan gjeldsrådgiveren i kommunen hjelpe deg med.

Du vil deretter få en innkalling til et møte ved enten namsmannen eller en medhjelper. En medhjelper er for eksempel en advokat som bistår namsmannen. Dette bl.a. for at ventetiden ikke skal bli for lang. Mange har misforstått og tror at medhjelper betyr at dette mennesket skal tale din sak i gjeldsforhandlingene. Dette er ikke tilfelle. Medhjelper skal være nøytral og det er som nevnt namsmannen som skal bistås.

I møtet med enten saksbehandleren ved Namsmannen eller medhjelperen, vil du få nærmere informasjon om hva du kan forvente deg og hva som forventes av deg. Du kan bli stilt spørsmål om bakgrunnen for dine gjeldsproblemer og sammen vil dere gå gjennom oversikten over gjeld og kreditorer. Namsmannen/medhjelper vil deretter skrive en vurdering av saken og sende inn søknaden sammen med den nødvendige dokumentasjonen som er nevnt tidligere.

Det vil bli vurdert om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning allerede nå. Om det er åpenbart at du gjør det, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling. Ellers vil det være Tingretten som skal vurdere og avgi kjennelse om dette.

November 14 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – forsøke å få i stand en utenrettslig ordning

Et av vilkårene for å kunne søke om gjeldsordning er at man skal ha forsøkt å få til en utenrettslig ordning med sine kreditorer. Dette kan man selvfølgelig gjøre på egen hånd, men det kan være lurt og kanskje også mer effektivt å bruke kommunens gjeldsrådgiver.

En av kommune.no sine sider beskriver rimelig godt hva en gjeldsrådgiver kan bidra med:

Gjeldsrådgiver kan bistå med å skaffe oversikt over gjelden og den økonomiske situasjonen, og komme med forslag til løsninger. Gjeldsrådgiver kan bistå med å lage budsjetter, og økonomiplanlegging. Gjeldsrådgiver kan også bistå ved direkte kontakt med kreditorer, bistå ved forberedelse til søknad om gjeldsordning med mer.

Alle kommuner er lovpålagt å ha et tilbud til sine innbyggere. Dette fremgår av blant annet Gjeldsordningslovens § 1-5, der det står følgende:

Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1.

Det er ofte ventetid for å få bistand av kommunens gjeldsrådgiver, så det kan lønne seg å bestille time med en gang og spørre om hva du kan være behjelpelig med å skaffe selv.

En god måte å spare tid på er å gjøre “hjemmeleksa” før man møter til time. Det kan være ubehagelig der og da, men husk at du gjør dette for å komme ut av vanskelighetene.

Lag en oversikt

Sett av noen timer en kveld til dette. Sørg for at du får jobbe så uforstyrret som mulig. Sørg også for å ha en ringperm, hullemaskin, plastlommer og noe å skrive på og med.

  1. Ta frem alle regningene og alt du har av papirer. Kanskje noe av det ikke er åpnet engang. Det gjør du nå.
  2. Sorter deretter alle kravene. Du vil sannsynligvis oppdage at det er flere brev/regninger per krav som du har liggende. Legg alt i en bunke per krav.
  3. Gå igjennom hver bunke og finn den nyeste regningen for hvert krav. Resten kan du kaste eller makulere, med mindre det inneholder annen viktig informasjon. Som regel er det bare purrebrev.
  4. Sett kravene inn i ringpermen og før de opp på en liste som skal ligge foran i permen. På denne listen kan du for eksempel føre opp kreditors navn og adresse, saksnummer og totalt utestående per brevets dato. Noen synes også det er greit å sortere etter gjeldens størrelse, men det får bli opp til deg.
  5. Gi deg selv en klapp på skulderen for godt utført arbeid.

Dette vil med all sannsynlighet spare gjeldsrådgiveren for en god del arbeid.

Skaff nødvendig dokumentasjon

De tingene som skal følge med en søknad om gjeldsordning kan det være greit å ha på plass med en gang, slik at gjeldsrådgiveren kan bistå deg i forhold til hva du eventuelt har å tilby dine kreditorer.

I tillegg til en oversikt over dine kreditorer bør du anskaffe følgende dokumentasjon:

  • Utskrift av likningen til deg og evt. ektefelle/samboer/partner for de siste 3 årene. Dette får du ved å kontakte ditt lokale likningskontor dersom du ikke har tatt vare på de. Det er de 3 siste tilgjengelige likningsutskriftene du skal ha.
  • Dokumentasjon på lønn/trygd/evt. andre inntekter for de siste tre måneder.
  • Husleiekontrakt/innbetalingsslipp for husleie de siste tre måneder.

Husk at også en utenrettslig avtale bør være realistisk, så det kan være lurt å ta utgangspunkt i retningslinjer for livsopphold under en gjeldsordning når du skal beregne hva du eventuelt kan ha å tilby kreditorer. Dette skal dekke alt bortsett fra boligutgifter, utgifter til barnepass og eventuelt reiseutgifter til/fra jobb. Det kan være lurt å ha satt seg inn i hva disse satsene er på for deg og dine. Informasjon om dette kan du blant annet finne på nettsidene til namsfogden.

Når du har gjort dette kan du med god grunn være stolt av deg selv. Du har brettet opp ermene og gjort noe konstruktivt i forhold til gjelden din. Første steg er tatt. Gratulerer!

November 12 2008 | Gjeld | 2 Comments »

Gjeldsordning – for hvem?

Gjeldsordningsloven gjelder for privatpersoner. Selvstendig næringsdrivende kan ikke få gjeldsordning, med mindre de kommer inn under unntakene som er beskrevet i gjeldsordningsloven.

Disse unntakene er:

1. Næringsvirksomheten har opphørt, og det er ikke knyttet uavklarte forhold til næringsvirksomheten som i vesentlig grad kan vanskeliggjøre gjennomføring av en gjeldsforhandling.
2. Den gjeld som er knyttet til næringsvirksomheten utgjør en forholdsvis liten del av skyldnerens samlede gjeld.

For å kunne få gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er det visse vilkår som må være oppfylt.

1. Du må være varig ute av stand til å betjene din gjeld. Med varig menes det som regel at du vil være betalingsudyktig i 10-15 år frem i tid. Inntektsmuligheter, fremtidsutsikter og størrelsen på gjelden i forhold til dette vil bli vurdert.
2. Du må ha forsøkt en utenrettslig ordning først. Dette vil si at du skal kunne dokumentere at du uten hell har forsøkt å komme frem til en avtale med dine kreditorer før søknaden om gjeldsordning sendes inn. Dette kan kommunens gjeldsrådgiver hjelpe deg med.
3. Det må ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet forøvrig at du får gjeldsordning. Et eksempel på dette kan være at du kort tid i forkant av søknaden har pådratt deg masse gjeld og “på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning”.
4. Du skal i hovedregelen ikke ha fått gjeldsordning etter denne loven tidligere. Det gjøres innimellom unntak, men det skal en del til.
5. Du må ikke være under konkursbehandling.

November 10 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – når alt annet er prøvd

I noen situasjoner kan det virke nærmest håpløst å få orden på økonomien på egen hånd. Gjelden har vokst seg stor, inkassosalær og renter dynges på og snøballen blir bare større og større.

I slike situasjoner kan det hende at en gjeldsordning er den eneste realistiske løsningen du har for å få kontroll over økonomien din. I så tilfelle vil nok de fleste som har vært igjennom prosessen være enige i at det er best å starte prosessen først som sist.

Problemet for mange er hvordan man selv har reagert på dette å miste kontrollen. Etter å ha prøvd etter beste evne å løse problemene uten å få det til, kanskje til og med bare ha forsterket dem, er det en veldig menneskelig mestringsstrategi å stikke hodet i sanden. For mange er det å leve med stor betalingsvilje uten å ha betalingsevnen en stor psykisk belastning. Man sliter med tanken på å skulle “stikke av fra regningen”, slik mange føler at en gjeldsordning vil være. Og i mellomtiden går årene, gjelden fortsetter å øke lenge etter siste låneopptak og det blir stadig vanskeligere å forholde seg til kreditorene og de kravene de har mot en.

Gjeldsordning er å rydde opp

En gjeldsordning er en sjanse til å få kontroll over økonomien. For deg og dine nærmeste vil det bety en bedre hverdag og en ny sjanse når gjeldsordningsperioden er over. Men det er ikke bare for skyldneren en nødvendig gjeldsordning kan være et gode. Det er nemlig ikke bare du som taper på situasjonen slik den er nå.

For samfunnets del

Gjeld og fattigdom går ofte hånd i hånd. Det er en rekke bivirkninger av å være i en situasjon som gjeldsofre ofte er. Det er knyttet til helseproblemer, psykiske vansker, det preger den neste generasjonen og mange av gjeldsofrene vil før eller siden trenge hjelp fra det offentlige både økonomisk og i forhold til de bivirkningene den vanskelige livssituasjonen har på sikt. At mennesker settes ut av spill på grunn av gjeld er negativt for samfunnet.

På lånegiversiden vil også gjeldsordning ofte medføre tap, noe som igjen kan føre til en mer edruelig utlånspraksis. Kredittkortselskaper tjener aller mest på lånetakere som mangler pengevett nok til å unngå å “krite” til forbruk, men som allikevel berger seg ved å betale minimumsinnbetalinger og masse, masse renter underveis. Mange gjeldsofre kan fortelle om et mønster der bankene først satte ned foten for mer lån, mens kredittkortselskapene fortsatt var åpne for fortsatt låneopptak. Mange har viklet seg ytterligere inn i gjeld ved å i denne fasen forsøke å berge seg ved hjelp av dyre forbrukslån.

For næringslivets del

Ja, du leste riktig. At du kommer deg på beina økonomisk og vinner tilbake din kjøpekraft kan lønne seg for også de som tilbyr varer og tjenester. Rydd opp, lær av prosessen og kom tilbake som en god og fornuftig kunde.

Selvsagt vil ikke alle være enige i dette. Men jeg vil minne om at det gjelder å se dette i et litt større perspektiv enn akkurat de regningene du sliter med akkurat nå. At mennesker som er slått ut økonomisk får en mulighet til å igjen bli produktive bidragsytere og gjenvinne sin kjøpekraft er et gode for flere enn dem selv. Ingen tjener på at du er i en fastlåst situasjon år ut og år inn. Å søke om gjeldsordning er å rydde opp. Det er å ta ansvar for sin situasjon. Det er å få hodet opp av sanden og brette opp ermene.

Gi deg selv ros for det.

Det er en rekke trinn i prosessen frem til en gjeldsordning. Noen av dem kan kanskje vise seg å være løsningen som du trenger, slik at du ikke trenger å kjøre prosessen videre.

Dette vil jeg skrive om i innleggene fremover.

November 01 2008 | Gjeld | 1 Comment »