Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

Julen nærmer seg med stormskritt. I morgen er det bare 5 uker igjen til julaften og dermed begynner også julehandelen for fullt. I den anledning republiserer jeg dette innlegget. Det er nemlig greit å ha i bakhodet at det forbruket “alle andre” ser ut til å ha råd til ikke nødvendigvis stemmer. Så ha det i mente før du lar deg rive med i årets store shoppinggilde. Du skal tross alt ha det ok i januar også, skal du ikke? Dessuten: Tenk tilbake på dine beste juleminner. Hvor mye av det dreier seg om gavene, egentlig? Nettopp.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Og du? Synes du det blir litt ensomt å velge annerledes nå for å kunne leve godt senere finner du massevis av fellesskap, gode råd og inspirasjon i forumet vårt. Det koster selvsagt ingenting å bli med. :)

November 18 2010 | Forbruk | 2 Comments »

Gjeldskrisetelefonen

Om du har alvorlige gjeldsproblemer og ønsker noen å snakke med, kan Gjeldskrisetelefonen være et sted å begynne.

Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.

Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 – 16:00.

Telefonnummeret er 22 20 19 99

November 22 2008 | Gjeld and Tips & Info | No Comments »

SIFO sitt standardbudsjett

SIFO har en egen budsjettkalkulator som du kan bruke for å beregne hva som er et normalt nøkternt forbruk for deg og din familie.

I denne kalkulatoren kan du legge inn hvor mange familiemedlemmer dere er, alder på hver enkelt, om dere har barnehageutgifter, bil osv. Så vil Sifos kalkulator regne ut hva et gjennomsnittlig og nøkternt forbruk bør ligge på. Det er viktig å huske at dette er et langtidsbudsjett, slik at penger som f.eks. kommer i kategorien møbler eller bil og lignende ikke nødvendigvis brukes opp hver enkelt måned, men er et snittbeløp beregnet utifra hva de årlige kostnadene vil være.

SIFOs kalkulator for standardbudsjett finner du her

November 21 2008 | Forbruk and Tips & Info | No Comments »

Gjeldsordningsperioden

Ikke mist den!

Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.

Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.

Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.

Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.

Øk kunnskapen din

I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.

Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.

Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.

Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.

Og nyt livet underveis.

November 20 2008 | Gjeld | No Comments »

Luksusfellen – et program mange har nytte av

Om du ikke har fått det med deg tidligere, så er Luksusfellen et program som sendes onsdager kl. 20:30 på tv3.

Programmet presenteres slik på Luksusfellens nettside:

Verdensøkonomien skjelver og etterdønningene har nå nådd helt inn til den norske privatøkonomien. Forbruksfesten er i ferd med å bremse helt opp, mange sliter med økte lånekostnader, og for mange er omstillingsprosessen tøff. På mange måter kan man si at den tøffe hverdagen har innhentet oss.

Sakene som presenteres i programmet kan nok for mange virke ganske ekstreme for mange. Det vil ikke si at man ikke kan få noe ut av å se på det. Luksusfellens eksperter Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen kommer ofte med gode råd og innspill som også andre kan ha nytte av.

Etter hvert program stiller en av ekspertene opp på nettmøte der andre kan sende inn og få svar på sine spørsmål om privatøkonomi. Oversikt over tidligere og kommende nettmøter finner du på denne siden (lenkene har navn som “kommer snart” og “avsluttet”) og det å kikke litt i arkivene og lese tidligere spørsmål og svar kan være en lærerik prosess. Mange gir tilbakemelding om at de har god nytte av å se programmet.

Dersom du kunne tenke deg å være deltaker selv i Luksusfellen, så kan jeg forøvrig tipse om at de nå tar imot søknader til sesong 3. Her beskriver de selv hva de er ute etter:

TV3 er på jakt etter deltagere til en ny runde med Luksusfellen. Vi er på jakt etter norske par/enkeltpersoner eller familier. Vi søker deg som nesten har alt, men som har brukt litt for mye penger på veien.

Har du aldri råd til å kjøpe det du har lyst på, selv om du har en normal eller god inntekt?

Lever du et liv med dyre vaner?

Er du en sløser som ønsker du hadde mer kontroll over lommeboken?

Drømmer du ofte om å kunne betale kontant i stedet for på avbetaling?

Går du til dine foreldre og ber om penger hver måned for et nytt lån?

Er avbetaling og gjeld hverdagsmat for deg?

Har lånet og rentene steget over hodet på deg?

Søknadsskjemaet finner du her

Den ene eksperten fra Luksusfellen, Magne Gundersen, er forøvrig også en av bidragsyterne i bloggen “Penger og livet“, der han gjerne skriver noen tanker om det siste programmet i serien, samt at Luksusfellen også har fått en egen gruppe på Facebook.

Det er med andre ord mange som har nytte av et program som Luksusfellen. Kanskje du er en av dem?

(I forumet vårt her på Pengevett har vi forøvrig også en egen forumtråd som handler om programmet.)

November 19 2008 | Forbruk and Gjeld and Tips & Info | 2 Comments »

Gjeldsordning – tvungen

Dersom forsøket på å oppnå en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, kan du begjære at Tingretten skjærer igjennom og fastsetter en gjeldsordning. Altså tvinger dine kreditorer til å akseptere en avtale.

Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!

Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.

Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.

November 18 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – frivillig

Etter at gjeldsforhandlinger har blitt åpnet, vil man i første omgang forsøke å oppnå en frivillig gjeldsordning. Dette er ikke det samme som den utenrettslige ordningen som allerede er forsøkt å få i stand.

Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig,  betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.

Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.

Gangen i gjeldsforhandling

Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.

Etter at denne fristen har gått ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper så snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de får en frist på 3 uker til å komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, så dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.

Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.

Dine plikter

Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:

  • å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og din husstand.
  • å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for ditt eller din husstands livsopphold.
  • å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker.
  • å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller å foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.

Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.

Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.

Er du i tvil om noe, så ta kontakt med namsmannen. De har plikt til å veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.

Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.

November 16 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – søknad om åpning av gjeldsforhandling

Dersom det ikke lykkes å få til en utenrettslig ordning kan man sende søknad om åpning av gjeldsforhandling gjennom namsmannen. Dette kan gjeldsrådgiveren i kommunen hjelpe deg med.

Du vil deretter få en innkalling til et møte ved enten namsmannen eller en medhjelper. En medhjelper er for eksempel en advokat som bistår namsmannen. Dette bl.a. for at ventetiden ikke skal bli for lang. Mange har misforstått og tror at medhjelper betyr at dette mennesket skal tale din sak i gjeldsforhandlingene. Dette er ikke tilfelle. Medhjelper skal være nøytral og det er som nevnt namsmannen som skal bistås.

I møtet med enten saksbehandleren ved Namsmannen eller medhjelperen, vil du få nærmere informasjon om hva du kan forvente deg og hva som forventes av deg. Du kan bli stilt spørsmål om bakgrunnen for dine gjeldsproblemer og sammen vil dere gå gjennom oversikten over gjeld og kreditorer. Namsmannen/medhjelper vil deretter skrive en vurdering av saken og sende inn søknaden sammen med den nødvendige dokumentasjonen som er nevnt tidligere.

Det vil bli vurdert om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning allerede nå. Om det er åpenbart at du gjør det, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling. Ellers vil det være Tingretten som skal vurdere og avgi kjennelse om dette.

November 14 2008 | Gjeld | No Comments »

Spredt inntekt? Lag en fordelingsnøkkel!

Som tidligere nevnt, så er jeg langtifra noen ekspert på penger. Jeg knoter i vei og lærer underveis. Og, som de fleste som har gått på skolen vet, så lærer man enda mer når man virkelig må anstrenge seg for å formulere det man lærer med egne ord og prøve å forklare det til andre.

Andre får ta seg av ekspertrådene. Jeg er mer i likemannshjelp-bransjen. ;)

Så derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en ting som funket for meg i forhold til et problem jeg hadde før. Nemlig, hvordan fordele inntekten sin når den kommer veldig spredt utover måneden?

Jeg må nemlig innrømme at jeg slet veldig med akkurat dette en god stund. Kanskje er det jeg som var litt tungnem? Kanskje var det et manglende økonomi-gen som gjorde seg gjeldende. Uansett, så syntes jeg at det var vanskelig å disponere penger som kom i små drypp utover måneden fornuftig.

Det er flere grunner til at man har det sånn. Noen jobber kanskje i et serviceyrke der deler av inntekten kommer i form av tips, som drosjesjåfør eller servitør. Andre har kanskje en jobb som gir lønnsutbetaling hver dag. Slik var det i alle fall da mannen min kjørte drosje. Stas på en måte, men et problem når man hadde større regninger som husleie og strømregning man måtte samle opp til. Eller kanskje man er av de som har stønader fra NAV i en eller annen form. Slike ting har det med å komme på forskjellige datoer.

Uansett; det som fungerte for meg, og som fortsatt fungerer godt siden vi har tre forskjellige lønningsdager, en barnetrygdutbetalingsdag osv.,  var å finne frem til en fast fordelingsnøkkel. Med konto i Skandiabanken satte jeg opp forskjellige spesifikke kontoer, hver til sitt formål.

Hvilken fordeling som fungerer best for enhver familie kommer nok mye an på både inntekt, behov og antall familiemedlemmer. Men her er i alle fall den som fungerer for oss.

Inntekten som kommer inn, fordeles på følgende måte:

  • 30% går til mat/husholdning. Dette forutsetter at vi har et fastsatt ukesbeløp, slik at vi ikke bruker opp alt de ukene lønna har kommet og har minimalt når barnetrygden har kommet. Det ideelle for oss er å ha en egen konto for matpenger og så ta ut ukesbeløpet hver fredag.
  • 45% går til regninger. Noen måneder er det penger til overs når regningene er betalt, disse blir stående på kontoen og samle seg opp til de større regningene som kommer f.eks. kvartalsvis.
  • 5% går til jul/sommerferie. Fra nyttår til sommeren spares det til sommerferien, og fra sommeren til jul spares det til julefeiringen.
  • 5% til klær, sko og utstyr. Denne er gull verdt når tre av barna trenger nye gymsko omtrent samtidig. I sommermånedene bruker man kanskje ikke alt som er i denne potten, men så kommer høsten og da er det godt å ha spredt akkurat den utgiften.
  • 5% går til bursdager og høytider (påske, 17. mai etc.). Slike ting var sånt jeg overhodet ikke tok høyde for før i budsjettene mine. Derfor ble det bare krøll og en særdeles svingende økonomi rundt spesielt de forskjellige høytidene.  Å handle inn til slike ting med øremerkede penger uten at resten av økonomien lider, er en deilig følelse og gir høytidsfeiringer helt uten den vonde knuten i magen når man tror man kanskje kan ha brukt for mye penger. For nå VET man jo hva man har å forholde seg til.
  • 5% går til store innkjøp. Å leve økonomisk uten å noensinne unne seg noe blir for uoppnåelig for meg. Det går ut over motivasjonen og kan lett føre til langvarig marinering i selvmedlidenhet. For meg var cluet å være mer bevisst på hva jeg ønsket meg. Å gjenoppdage gleden ved å spare til noe, planlegge, drømme… og så kunne kjøpe det kontant.
  • 5% går til en buffer. Her er jeg litt usikker på om jeg kanskje bør forandre litt på hvor stor andel som skal gå til buffer. Jeg vet ikke om det er uflaks, et for lavt sparebeløp eller for ukritisk syn på hva som er “krise”, men det virker som om vi litt for ofte starter på scratch med buffersparingen. Følelsen av å ha et sikkerhetsnett er sinnsykt god, synes jeg. Og for meg er også utrygghetsfølelsen ved å ikke ha det tilsvarende dårlig.

Så det er altså det jeg har oppdaget funker best for oss.

Tillegg: I forumtråden Fordelingsnøkkelen – hvordan ser deres ut? kan du lese om andres fordelingsnøkkel. Kanskje finner du noe som ville ha fungert for deg også?

November 13 2008 | Sparing and Tips & Info | 6 Comments »

Gjeldsordning – forsøke å få i stand en utenrettslig ordning

Et av vilkårene for å kunne søke om gjeldsordning er at man skal ha forsøkt å få til en utenrettslig ordning med sine kreditorer. Dette kan man selvfølgelig gjøre på egen hånd, men det kan være lurt og kanskje også mer effektivt å bruke kommunens gjeldsrådgiver.

En av kommune.no sine sider beskriver rimelig godt hva en gjeldsrådgiver kan bidra med:

Gjeldsrådgiver kan bistå med å skaffe oversikt over gjelden og den økonomiske situasjonen, og komme med forslag til løsninger. Gjeldsrådgiver kan bistå med å lage budsjetter, og økonomiplanlegging. Gjeldsrådgiver kan også bistå ved direkte kontakt med kreditorer, bistå ved forberedelse til søknad om gjeldsordning med mer.

Alle kommuner er lovpålagt å ha et tilbud til sine innbyggere. Dette fremgår av blant annet Gjeldsordningslovens § 1-5, der det står følgende:

Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1.

Det er ofte ventetid for å få bistand av kommunens gjeldsrådgiver, så det kan lønne seg å bestille time med en gang og spørre om hva du kan være behjelpelig med å skaffe selv.

En god måte å spare tid på er å gjøre “hjemmeleksa” før man møter til time. Det kan være ubehagelig der og da, men husk at du gjør dette for å komme ut av vanskelighetene.

Lag en oversikt

Sett av noen timer en kveld til dette. Sørg for at du får jobbe så uforstyrret som mulig. Sørg også for å ha en ringperm, hullemaskin, plastlommer og noe å skrive på og med.

  1. Ta frem alle regningene og alt du har av papirer. Kanskje noe av det ikke er åpnet engang. Det gjør du nå.
  2. Sorter deretter alle kravene. Du vil sannsynligvis oppdage at det er flere brev/regninger per krav som du har liggende. Legg alt i en bunke per krav.
  3. Gå igjennom hver bunke og finn den nyeste regningen for hvert krav. Resten kan du kaste eller makulere, med mindre det inneholder annen viktig informasjon. Som regel er det bare purrebrev.
  4. Sett kravene inn i ringpermen og før de opp på en liste som skal ligge foran i permen. På denne listen kan du for eksempel føre opp kreditors navn og adresse, saksnummer og totalt utestående per brevets dato. Noen synes også det er greit å sortere etter gjeldens størrelse, men det får bli opp til deg.
  5. Gi deg selv en klapp på skulderen for godt utført arbeid.

Dette vil med all sannsynlighet spare gjeldsrådgiveren for en god del arbeid.

Skaff nødvendig dokumentasjon

De tingene som skal følge med en søknad om gjeldsordning kan det være greit å ha på plass med en gang, slik at gjeldsrådgiveren kan bistå deg i forhold til hva du eventuelt har å tilby dine kreditorer.

I tillegg til en oversikt over dine kreditorer bør du anskaffe følgende dokumentasjon:

  • Utskrift av likningen til deg og evt. ektefelle/samboer/partner for de siste 3 årene. Dette får du ved å kontakte ditt lokale likningskontor dersom du ikke har tatt vare på de. Det er de 3 siste tilgjengelige likningsutskriftene du skal ha.
  • Dokumentasjon på lønn/trygd/evt. andre inntekter for de siste tre måneder.
  • Husleiekontrakt/innbetalingsslipp for husleie de siste tre måneder.

Husk at også en utenrettslig avtale bør være realistisk, så det kan være lurt å ta utgangspunkt i retningslinjer for livsopphold under en gjeldsordning når du skal beregne hva du eventuelt kan ha å tilby kreditorer. Dette skal dekke alt bortsett fra boligutgifter, utgifter til barnepass og eventuelt reiseutgifter til/fra jobb. Det kan være lurt å ha satt seg inn i hva disse satsene er på for deg og dine. Informasjon om dette kan du blant annet finne på nettsidene til namsfogden.

Når du har gjort dette kan du med god grunn være stolt av deg selv. Du har brettet opp ermene og gjort noe konstruktivt i forhold til gjelden din. Første steg er tatt. Gratulerer!

November 12 2008 | Gjeld | 2 Comments »

Next »