Kickstart økonomien etter ferien!

Sommerferien er over for denne gang og overgangen fra «ferieforbruk» til hverdagsøkonomi er ikke alltid like umerkelig. Her er noen tips for hva du kan gjøre for å kickstarte økonomien igjen etter ferien. Velg hva som passer for deg og din økonomi.

Få oversikt
Det er høst og man trenger kanskje å gjøre noen innkjøp. Spesielt om man har barn i skolealder. Før du gjør noe som helst kan det lønne seg å få en oversikt over hva dere allerede har. Gymsko, pennal, jakker osv. Finn det frem, få en oversikt over hva som kan brukes og hva som må erstattes. Kast, selg eller gi bort det som har blitt for lite eller på andre måter ikke kan brukes. Er du som meg har du spart noen kroner allerede her. Det er virkelig slik brukerne av Pengevett sier: Et ryddig hjem gir en ryddig økonomi. Her i heimen er dette noe som stadig må repeteres, og resultatet er like positivt hver gang.

Bli en prisjeger
Ok. Når du har fått oversikt over hva som må kjøpes inn av klær og utstyr, kommer neste utfordring. Bestem deg for om det er noe det er viktig for deg å legge ekstra penger i. Resten prøver du å finne billigst mulig. Kjøp brukt, følg med på tilbud osv. Har du vedfyring i huset kan det kanskje være tiden for å få tak i litt gratis ved?

Butikk-eksil
Har du fryser og skap fulle av matvarer? Da kan du jo prøve å gå i «butikk-eksil» hva matinnkjøp angår og leve av det du har. Vær kreativ og bruk fantasien. Bedre plass i fryser og skap i kombinasjon med penger spart fordi man ikke har handlet, åpner for nye muligheter når vi kommer til neste tips i rekken:

Kjøpe stort på tilbud
Selv har jeg gjeninnført storhandel for vår del. Siden det gjerne er de dyreste butikkene som har de beste lokketilbudene, er utfordringen å være målbevisst i butikken. Gjerne få i seg en matbit før man handler. Det er dyrt å handle sulten. Vi har de siste dagene spart mye på bare en storhandel. Ikke bare fordi vi sparte noen tusenlapper på tilbudene i seg selv, men også fordi den turen sparte oss for flere handleturer og mange «Ups! Se hva som ramlet ned i handlekurven»-kjøp.

Siden storhandelen innebar noe brus og andre ting barn liker, ble det også investert i en hengelås til kottet, der tørrvarene lagres. Og i all ærlighet: Hengelåsen er nok det mest økonomiske grepet av dem alle. ;-)

lageret

Det er mulig det jeg som er litt sær av meg, men dersom man har opplevd tider med overtrukket konto, noen få kronestykker i lommeboka og så og si tomme matskap på grunn av en kombinasjon av dårlig inntekt og elendig planlegging, kan man nesten forelske seg helt i et sånt lager. Bestående av varer kjøpt ekstremt billig. Ja, når man etterhvert er både eldre og klokere enn man var før i tiden. Har jeg hørt. *kremt*

Ha en plan for pengene du sparer
Å spare penger er bare en del av pengevett. Det er også viktig å ha en plan for pengene man sparer. Hvordan ser det for eksempel ut på bufferkontoen din? Er det mindre enn 10 000,- der kunne det kanskje vært en idé å fylle på denne litt?

Finpuss fordelingsnøkkelen
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Ved siden av bufferen er fordelingsnøkkelen det som etter flere års slit sørget for at arbeidet ga fremgang hva undertegnedes økonomi angår. Fordelingsnøkkelen kan være uvant å forholde seg til i starten og det kan godt hende at du må låne litt frem og tilbake mellom kontoer de første månedene for å få ting til å gå opp. Fordel alltid pengene først uansett. Ja, selv om du må flytte de rundt igjen to minutter etterpå. Selve fordelingen er nemlig veldig bevisstgjørende i forhold til hva du faktisk har til for eksempel matinnkjøp. Det er lett å la seg lure til å tro at man har mer penger enn man har dersom alt står på samme konto uten at noe er øremerket.

Fordelingsnøkkelen er altså kraftig økonomisk verktøy. Men siden privatøkonomi er noe som stadig er i endring, må fordelingsnøkkelen også følge med. Så finpuss og juster underveis.

En regning mindre? Lag en fiktiv regning!
Noe som nesten er for en økonomisk sannhet å regne, er at forbruk har en tendens til å oppjusteres umerkelig når man får mer å rutte med. Det vil si; Dersom man ikke er bevisst på det. Om du er en av de som denne høsten har barn som ikke lenger går i barnehage eller SFO kan du derfor gjøre et lurt grep som et medlem av Pengevett har gjort. Da SFO-regningene var en saga blott fortsatte hun å betale samme beløp hver måned, bare at denne gangen gikk pengene til henne selv. Dette kan kanskje være noe for deg å gjøre også og alt ettersom hvor du er i løypa kan pengene gå til for eksempel sparing eller nedbetaling av gjeld. Poenget er at du skal ha et bevisst forhold til hvor disse pengene nå skal brukes istedet for at forbruket umerkelig vokser og tilpasser seg inntektene.

Kjedelig, sier du? Vel, da er vi tilbake til hva jeg mener Pengevett egentlig dreier seg om. Det handler ikke om å aldri kunne «unne seg noe». Det handler om å ta bevisste valg om hva du unner deg, slik at du får mest mulig glede av pengene dine. Enten du velger å legge grunnlaget for økonomisk frihet i fremtiden ved å spare og betale gjeld, eller om du er kommet dithen at pengene kan settes inn i et eget «reisefond» som etterhvert fører til drømmeferien.

O jul med din glede…
Jada, jeg vet. Det er fortsatt tidlig høst nå og julestemningen er kanskje ikke det første som slår deg nå som sommeren såvidt er over. Allikevel; Jeg lover at julen er nærmere enn du tror. I alle fall økonomisk sett. For er det egentlig så fryktelig mange lønningsdager igjen før jul? Hadde det ikke vært greit å ikke overbelaste desemberlønningen og dermed forandre litt på januartradisjonen?
Min januartradisjon var i mange år som følger: Blakk, blakk, blakk. Julelysene ble tatt ned, hverdagen ble litt gråere og det hjalp ikke stort at økonomien såvidt klarte seg med et nødskrik og gjerne også behov for å låne en hundrelapp her og en tohundrelapp der ettersom man sjokkerende nok måtte innse at januar ikke er fredet for verken forkjølelser eller ekstrautgifter. Januarsalget var bare noe andre holdt på med og siden jeg startet året med økonomisk etterslep, ble det ikke bedre med de store regningene i perioden januar – mars. Dette har det blitt en endring på, mye takket være fordelingsnøkkelen generelt, og julesparingen spesielt. Noen har sagt at det er dyrt å være fattig. De har helt rett. Ved å ikke gå inn i det nye året helt pengelens etter å ha blitt overrasket av at julen dukket opp i desember nok et år, var det også rom for de lure valgene og de smarte kjøpene. For ikke å snakke om hvor hoppende glad husets fjortisdatter ble da mamma kom hjem med drømmekåpa til henne. Kjøpt for langt under normal pris.

La deg inspirere… og inspirer tilbake!
Når høsten kommer trekker man gjerne inn om kveldene. Dette merkes ofte godt i internettverdenen. Nettsider fylles igjen og aktiviteten øker. Her på Pengevett har forumet nå over 1000 medlemmer og vokser stadig, så de fleste vil nok finne likesinnede enten man har startet prosessen med å komme ut av gjeldsfella, har en gründerspire i magen eller simpelthen har et hårete sparemål. Programmer som «Luksusfellen» og «Rik på rabatt» går på tv. Ønsker du å lese pengeblogger finner du lenker til disse i Bloggernes hjørne, eller du kan ta en titt på forumet for «Våre fantastiske memoarer», der medlemmer av Pengevett skriver dagbøker i forumet. Ja, i det hele tatt er det ikke nødvendig å gjøre dette til et ensomt prosjekt.

Og mye, mye mer…
Dette var bare noen få tips om hvordan du kan kickstarte økonomien igjen etter ferien. Har du noen lure tips å dele er du hjertlig velkommen til å dele de i kommentarfeltet under dette innlegget eller i forumet vårt.

Ha en fortreffelig pengevetthøst!

September 01 2011 | Forbruk and Sparing and Tips & Info | No Comments »

Gratis bil?

Denne videoen viser en demonstrasjon av hvordan man ved å disponere de samme pengene litt annerledes enn mange gjør, etterhvert kan ende opp med å oppgradere bilen sin helt gratis.

YouTube Preview Image

Se også diskusjonstråden om dette i forumet vårt, der medlemmene deler sine erfaringer med å få bilkostnadene ned.

November 23 2008 | Sparing | 3 Comments »

Spredt inntekt? Lag en fordelingsnøkkel!

Som tidligere nevnt, så er jeg langtifra noen ekspert på penger. Jeg knoter i vei og lærer underveis. Og, som de fleste som har gått på skolen vet, så lærer man enda mer når man virkelig må anstrenge seg for å formulere det man lærer med egne ord og prøve å forklare det til andre.

Andre får ta seg av ekspertrådene. Jeg er mer i likemannshjelp-bransjen. ;)

Så derfor tenkte jeg at jeg skulle dele en ting som funket for meg i forhold til et problem jeg hadde før. Nemlig, hvordan fordele inntekten sin når den kommer veldig spredt utover måneden?

Jeg må nemlig innrømme at jeg slet veldig med akkurat dette en god stund. Kanskje er det jeg som var litt tungnem? Kanskje var det et manglende økonomi-gen som gjorde seg gjeldende. Uansett, så syntes jeg at det var vanskelig å disponere penger som kom i små drypp utover måneden fornuftig.

Det er flere grunner til at man har det sånn. Noen jobber kanskje i et serviceyrke der deler av inntekten kommer i form av tips, som drosjesjåfør eller servitør. Andre har kanskje en jobb som gir lønnsutbetaling hver dag. Slik var det i alle fall da mannen min kjørte drosje. Stas på en måte, men et problem når man hadde større regninger som husleie og strømregning man måtte samle opp til. Eller kanskje man er av de som har stønader fra NAV i en eller annen form. Slike ting har det med å komme på forskjellige datoer.

Uansett; det som fungerte for meg, og som fortsatt fungerer godt siden vi har tre forskjellige lønningsdager, en barnetrygdutbetalingsdag osv.,  var å finne frem til en fast fordelingsnøkkel. Med konto i Skandiabanken satte jeg opp forskjellige spesifikke kontoer, hver til sitt formål.

Hvilken fordeling som fungerer best for enhver familie kommer nok mye an på både inntekt, behov og antall familiemedlemmer. Men her er i alle fall den som fungerer for oss.

Inntekten som kommer inn, fordeles på følgende måte:

  • 30% går til mat/husholdning. Dette forutsetter at vi har et fastsatt ukesbeløp, slik at vi ikke bruker opp alt de ukene lønna har kommet og har minimalt når barnetrygden har kommet. Det ideelle for oss er å ha en egen konto for matpenger og så ta ut ukesbeløpet hver fredag.
  • 45% går til regninger. Noen måneder er det penger til overs når regningene er betalt, disse blir stående på kontoen og samle seg opp til de større regningene som kommer f.eks. kvartalsvis.
  • 5% går til jul/sommerferie. Fra nyttår til sommeren spares det til sommerferien, og fra sommeren til jul spares det til julefeiringen.
  • 5% til klær, sko og utstyr. Denne er gull verdt når tre av barna trenger nye gymsko omtrent samtidig. I sommermånedene bruker man kanskje ikke alt som er i denne potten, men så kommer høsten og da er det godt å ha spredt akkurat den utgiften.
  • 5% går til bursdager og høytider (påske, 17. mai etc.). Slike ting var sånt jeg overhodet ikke tok høyde for før i budsjettene mine. Derfor ble det bare krøll og en særdeles svingende økonomi rundt spesielt de forskjellige høytidene.  Å handle inn til slike ting med øremerkede penger uten at resten av økonomien lider, er en deilig følelse og gir høytidsfeiringer helt uten den vonde knuten i magen når man tror man kanskje kan ha brukt for mye penger. For nå VET man jo hva man har å forholde seg til.
  • 5% går til store innkjøp. Å leve økonomisk uten å noensinne unne seg noe blir for uoppnåelig for meg. Det går ut over motivasjonen og kan lett føre til langvarig marinering i selvmedlidenhet. For meg var cluet å være mer bevisst på hva jeg ønsket meg. Å gjenoppdage gleden ved å spare til noe, planlegge, drømme… og så kunne kjøpe det kontant.
  • 5% går til en buffer. Her er jeg litt usikker på om jeg kanskje bør forandre litt på hvor stor andel som skal gå til buffer. Jeg vet ikke om det er uflaks, et for lavt sparebeløp eller for ukritisk syn på hva som er “krise”, men det virker som om vi litt for ofte starter på scratch med buffersparingen. Følelsen av å ha et sikkerhetsnett er sinnsykt god, synes jeg. Og for meg er også utrygghetsfølelsen ved å ikke ha det tilsvarende dårlig.

Så det er altså det jeg har oppdaget funker best for oss.

Tillegg: I forumtråden Fordelingsnøkkelen – hvordan ser deres ut? kan du lese om andres fordelingsnøkkel. Kanskje finner du noe som ville ha fungert for deg også?

November 13 2008 | Sparing and Tips & Info | 5 Comments »

Du trenger en buffer

Hvorfor?

Når du først har bestemt deg for å få orden på økonomien din er det mange gode råd for hva som er lurt å gjøre. Det som ser ut til å gå igjen er rådet om at man aller, aller først betaler penger til seg selv slik at man bygger seg opp en buffer. Selv om man har mer gjeld enn man er komfortabel med. Kanskje særlig fordi man har for mye gjeld.

Første bud når man vil bli gjeldfri er å slutte å låne. En krisebuffer vil gjøre det mindre sannsynlig at du vil måtte låne penger om når noe skulle skje. Å satse på at vaskemaskinen ikke vil ryke, at bilen ikke vil trenge en reparasjon eller at ingenting uventet vil skje er dumt. Vær forberedt. Spar opp en liten startbuffer så fort du kan. Det er her fokuset ditt bør være i startfasen.

Hvor mye?

På sikt bør den tilsvare det du trenger for å klare deg i 3-6 måneder, men i første omgang kan kanskje 10 000,- være et godt utgangspunkt. Pengeekspert Dave Ramsey anbefaler alle som vil bli kvitt gjeld til å først spare en buffer på 1000 dollar, så betale ned all gjeld bortsett fra boliggjeld før man bygger videre på bufferen til den tilsvarer det man trenger for å klare seg i 3-6 måneder.

Fokus, fokus, fokus!

Det er viktig å fokusere her. Krisebufferen bør på plass så fort som overhodet mulig. Har du mulighet for å jobbe litt ekstra gjør du det. Kan du selge ting du ikke bruker? De aller fleste har ting for flere tusenlapper liggende i boder, kjellere, loft og kott. Selg det du ikke trenger lenger og send pengene rett til krisebufferen din. Gjør de justeringene som må til for å bruke mindre penger i hverdagen også. Fokus, fokus, fokus.

Hvor?

Bufferen skal være din trygghet. Det er derfor viktig at den ikke består av aksjer eller lignende som medfører risiko og svigninger. Mange velger å plassere bufferen på en høyrentekonto.

Ikke rør!

Bufferen din skal ikke røres med mindre det er krise. At bilen ikke virker, at taket lekker, at vaskemaskinen trenger en reparasjon…. ja, du skjønner hva jeg mener. Lekre sko på tilbud er ikke krise. Bufferen skal gi deg muligheten til å være din egen bank om uhellet er ute. Men inntil da bør du la den være.

Når du har lånt av den

Akkurat som når du har lånt penger av foreldre, banken eller andre, så er det viktig at du betaler tilbake igjen. Dette er dine penger, du er banken og du er minst like viktig å betale tilbake til som andre.

November 07 2008 | Sparing | 1 Comment »

Det er nå du bør forberede deg på januar

Innlegget ble opprinnelig skrevet i september, men republiseres i anledning flytting til nytt domene.

Var du en av de mange som satt med en slunken lommebok i januar i år?

Kanskje du også hadde den vonde følelsen i romjula, der man vet at man kanskje har brukt mer penger enn lommeboka strengt tatt tålte?

Vel, det er nå du kan begynne å forebygge at dette skjer igjen. For jula kommer i år også. Og selv om man kanskje er av den oppfatning at det er altfor tidlig med julemarsipan og julepynt i butikkene når det fortsatt er høst ute, så kan man allikevel forberede seg på andre måter.

Her er et tips om hvordan du kan gjøre januar til en bedre måned økonomisk sett.

  1. Sett opp en egen julekonto i banken dersom du ikke allerede har det. I Skandiabanken kan man enkelt sette opp flere slike kontoer, noe som kommer godt med når man vil ha kontroll over økonomien.
  2. Legg inn et fast trekk fra lønnskontoen og overfør penger til julekontoen automatisk. Selv om du ikke skulle ha råd til mye, så kan jeg love deg at alle monner drar.
  3. Sjekk om du har mulighet til å tjene noen ekstra kroner denne høsten. Kan du jobbe litt ekstra? Har du barneutstyr eller andre ting liggende i boden som du kan selge? Pengene fra dette kan også settes inn på julekontoen.

Målet med dette er rett og slett å avlaste den vanlige hverdagsøkonomien litt, slik at du i størst mulig grad kan holde deg til ditt vante budsjett når desember kommer og dermed unngå å starte det nye året med å henge etter med regninger.

I beste fall dekkes alle ekstrautgifter knyttet til julefeiringen av julepengene du har spart opp og det du eventuelt får ekstra av halv skatt, slik at hverdagsøkonomien din blir uberørt av at måneden tilfeldigvis er desember. Klarer du ikke å få til dette 100% i år vil du allikevel kunne avlaste økonomien din noe.

Sett deg som mål at du i år skal feire jul uten den vonde klumpen i magen. Fordi du vil vite at du ikke har brukt for mye av penger som skulle gått til andre ting. Jeg kan garantere at det gir en god følelse å handle julegaver, juletre og julemat når man vet med sikkerhet at man bruker av øremerkede penger. Når man vet med sikkerhet akkurat hvor mye penger man har disponibelt til akkurat dette formålet.

Så bestem deg allerede nå for at du skal gjøre noen grep for å unngå at jule- og nyttårsfeiringen blir en belastning for din personlige økonomi. Bestem deg for at januar skal bli en vanlig måned og ikke en økonomisk blåmandag.

Hvem vet. Kanskje du til og med får råd til å finne på noe hyggelig, som en kinotur eller lignende, sammen med noen du er glad i når julen er ryddet vekk og hverdagen setter inn?

November 06 2008 | Sparing | 3 Comments »