Archive for the 'Forbruk' Category

Cash is still king

Cash is king

(©iStockphoto.com/laflor)

“Welcome to Financial Peace Plaza. Where debt is dumb, cash is king and the paid off home mortage has taken the place of the BMW in the driveway as a status symbol of choice.”

For de av oss som har hørt Dave Ramseys radioshow noen ganger, sitter introen hans rimelig godt i hukommelsen. Cash is king. Gjeld er dumt. Og vi foretrekker gjeldfri bolig fremfor en BMW utenfor huset.

Dette er det imidlertid ikke alle som er enige om. Dine Penger hadde denne uken en artikkel på nett kalt “Cash is no longer king”, der man beskrev hvordan kontantoppgjør i stadig større grad skal erstattes av plastikk og andre mer “abstrakte” betalingsløsninger. En del korttilbydere stemmer raskt i med å liste opp fordelene ved å betale med plastikk fremfor kontanter. Og i forhold til store kjøp, som bolig e.l. kan nok dette være en grei måte å gjøre det på. I forhold til daglige forbrukeratferd, derimot, kan det være annerledes.

George Loewenstein ved Carnegie Mellon har forsket på nettopp denne forbrukeratferden. I denne artikkelen beskrives noen av funnene og veien for videre forskning slik:

Now Loewenstein has taken behavioral economics a giant step forward by doing what some researchers think is impossible–measuring thoughts and feelings. Using magnetic resonance imaging (MRI) equipment (the same test hospitals use to scan bodies for structural abnormalities such as tumors or strokes), he and his collaborators are scanning people’s brains to explore “the most fundamental economic activity”–what goes on inside our heads when we’re deciding what to buy. His research with MRI has helped launch the promising new field of neuroeconomics, a combination of neuroscience, psychology, and economics. In the past few years, it has caught the attention of the popular press, including The New York Times, The Economist, and The Wall Street Journal, which have featured Loewenstein’s work.

Their findings, recently published in Neuron, suggest that there’s a battle in the brain between immediate pleasure and immediate pain when we’re deciding what to buy. This contradicts conventional economic theory, which states that people make decisions based on immediate pleasure versus saving their buying power for some future pleasure. The subjects in the MRI study weren’t thinking about what benefits they would gain at some later date if they chose not to purchase The Family Guy DVD set now. Rather, they were deciding based on how painful (or not) they thought paying for it would be right now.

Det forskningen tyder på er altså at det ikke er mellom behovstilfredsstillelse nå vs. senere kampen i hjernen står, men heller den umiddelbare tilfredsstillelsen vs. det umiddelbare ubehaget. Og det er muligens her kredittkort og annen distansering fra at det faktisk er penger man skilles av med kommer inn. Å betale med plastikk demper sannsynligvis det umiddelbare ubehaget slik at den umiddelbare tilfredsstillelsen oftere vinner når disse to er i “kamp” i hjernen under kjøpsprosessen.

I en tid der såpass mange sliter med økonomien, der norsk ungdom har bikket 1,1 milliard i forfalte inkassokrav og de aller fleste kjenner noen som har havnet mer eller mindre i “luksusfellen”… Kanskje man skal møte teknologiske “nyvinninger” som endrer kjøpsprosessen og selges inn som noe som skal gjøre livet enklere for oss, og som pushes mest av de som tjener på gjeld og overforbruk med en viss dose sunn skepsis? Ikke nødvendigvis melde seg helt ut av utviklingen og komme med kofferter fulle av kontanter ved kjøp av ting som bolig etc., men i det daglige?

Thus, it appears that simple manipulations can alter spending behavior, and that consumer warnings about the deceptive ease of non-cash payments have merit. “The studies suggest that less transparent payment forms tend to be treated like [play] money and are hence more easily spent (or parted with)

(Priya Raghubir, PhD, New York University og Joydeep Srivastava, PhD, University of Maryland i artikkelen “Monopoly Money: The Effect of Payment Coupling and Form on Spending Behavior”)

When an establishment accepts credit cards, the average ticket size goes up. We anticipate a 40 percent increase in the average ticket size for those franchises implementing credit card processing for the first time

(Mark Wells, CFO, Mid-America, Inc.)

When McDonald’s started allowing credit card purchases, the average purchase went from $4.50 up to $7.00. That’s a huge increase.

(kilde)

Flere studier er gjennomført også, uten at jeg har funnet akkurat disse. For eksempel nevnes det en Dun & Bradstreetstudie som fant ut at folk bruker 12 – 18% mer når de betaler med plastikk enn når de bruker kontanter. Jeg er usikker på om det kun ble sammenlignet kredittkort vs. kontanter eller plastikk generelt. Eller om man sammenlignet lignende kjøp eller små og store kjøp. Det virker sannsynlig at størrelsen på kjøpet også kan påvirke om man finner frem noen mynter fra lomma eller drar kortet.

Men uansett hvilke av forklaringene som stemmer er det i alle fall vitenskapelige funn som tyder på at bruk av kontanter i det daglige har sine fordeler. Og det er kanskje grunn for en viss dose skepsis når en industri som er enormt gode på markedsføringen sin (hvor andre steder enn i banker finner man kunder linet opp for å trygle om å få tilgang til produktene de selger?) er overveldende positiv til produkter som endrer kjøpsprosedyren og beviselig svekker smerten fra den umiddelbare ubehaget når man står der og skal kjøpe eller ikke kjøpe? Når den samme industrien er så positivt innstilt at de til og med lokker med ekstra goder, bonuspoeng og andre “gratislunsjer” for å tippe vektskålen i en bestemt retning.

Om man får tilbake 1% av pengene man har brukt ved betaling med plastikk, men i prosessen brukte 12% mer enn om man hadde brukt kontanter så har kanskje “huset” vunnet denne gangen også?

Og, for å kaste ut en tanke til, kanskje er det ikke bare kredittgjeldsrenter som gjør plastikk til en lønnsom affære for andre enn forbrukeren selv? Det å gjøre opp kredittkort hver måned før renter påløper er åpenbart lurere enn å ikke gjøre det. Men kanskje det er noe i at “huset alltid vinner” allikevel?

Så jo. Mye tyder på at Cash fortsatt er kongen på haugen og påvirker oss til en sunnere forbrukeratferd enn mye annet. Og det er kanskje ikke så rart? Cash og hjernen spiller jo på lag. ;)

September 28 2012 | Forbruk | 1 Comment »

Kickstart økonomien etter ferien!

Sommerferien er over for denne gang og overgangen fra «ferieforbruk» til hverdagsøkonomi er ikke alltid like umerkelig. Her er noen tips for hva du kan gjøre for å kickstarte økonomien igjen etter ferien. Velg hva som passer for deg og din økonomi.

Få oversikt
Det er høst og man trenger kanskje å gjøre noen innkjøp. Spesielt om man har barn i skolealder. Før du gjør noe som helst kan det lønne seg å få en oversikt over hva dere allerede har. Gymsko, pennal, jakker osv. Finn det frem, få en oversikt over hva som kan brukes og hva som må erstattes. Kast, selg eller gi bort det som har blitt for lite eller på andre måter ikke kan brukes. Er du som meg har du spart noen kroner allerede her. Det er virkelig slik brukerne av Pengevett sier: Et ryddig hjem gir en ryddig økonomi. Her i heimen er dette noe som stadig må repeteres, og resultatet er like positivt hver gang.

Bli en prisjeger
Ok. Når du har fått oversikt over hva som må kjøpes inn av klær og utstyr, kommer neste utfordring. Bestem deg for om det er noe det er viktig for deg å legge ekstra penger i. Resten prøver du å finne billigst mulig. Kjøp brukt, følg med på tilbud osv. Har du vedfyring i huset kan det kanskje være tiden for å få tak i litt gratis ved?

Butikk-eksil
Har du fryser og skap fulle av matvarer? Da kan du jo prøve å gå i «butikk-eksil» hva matinnkjøp angår og leve av det du har. Vær kreativ og bruk fantasien. Bedre plass i fryser og skap i kombinasjon med penger spart fordi man ikke har handlet, åpner for nye muligheter når vi kommer til neste tips i rekken:

Kjøpe stort på tilbud
Selv har jeg gjeninnført storhandel for vår del. Siden det gjerne er de dyreste butikkene som har de beste lokketilbudene, er utfordringen å være målbevisst i butikken. Gjerne få i seg en matbit før man handler. Det er dyrt å handle sulten. Vi har de siste dagene spart mye på bare en storhandel. Ikke bare fordi vi sparte noen tusenlapper på tilbudene i seg selv, men også fordi den turen sparte oss for flere handleturer og mange «Ups! Se hva som ramlet ned i handlekurven»-kjøp.

Siden storhandelen innebar noe brus og andre ting barn liker, ble det også investert i en hengelås til kottet, der tørrvarene lagres. Og i all ærlighet: Hengelåsen er nok det mest økonomiske grepet av dem alle. ;-)

lageret

Det er mulig det jeg som er litt sær av meg, men dersom man har opplevd tider med overtrukket konto, noen få kronestykker i lommeboka og så og si tomme matskap på grunn av en kombinasjon av dårlig inntekt og elendig planlegging, kan man nesten forelske seg helt i et sånt lager. Bestående av varer kjøpt ekstremt billig. Ja, når man etterhvert er både eldre og klokere enn man var før i tiden. Har jeg hørt. *kremt*

Ha en plan for pengene du sparer
Å spare penger er bare en del av pengevett. Det er også viktig å ha en plan for pengene man sparer. Hvordan ser det for eksempel ut på bufferkontoen din? Er det mindre enn 10 000,- der kunne det kanskje vært en idé å fylle på denne litt?

Finpuss fordelingsnøkkelen
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Ved siden av bufferen er fordelingsnøkkelen det som etter flere års slit sørget for at arbeidet ga fremgang hva undertegnedes økonomi angår. Fordelingsnøkkelen kan være uvant å forholde seg til i starten og det kan godt hende at du må låne litt frem og tilbake mellom kontoer de første månedene for å få ting til å gå opp. Fordel alltid pengene først uansett. Ja, selv om du må flytte de rundt igjen to minutter etterpå. Selve fordelingen er nemlig veldig bevisstgjørende i forhold til hva du faktisk har til for eksempel matinnkjøp. Det er lett å la seg lure til å tro at man har mer penger enn man har dersom alt står på samme konto uten at noe er øremerket.

Fordelingsnøkkelen er altså kraftig økonomisk verktøy. Men siden privatøkonomi er noe som stadig er i endring, må fordelingsnøkkelen også følge med. Så finpuss og juster underveis.

En regning mindre? Lag en fiktiv regning!
Noe som nesten er for en økonomisk sannhet å regne, er at forbruk har en tendens til å oppjusteres umerkelig når man får mer å rutte med. Det vil si; Dersom man ikke er bevisst på det. Om du er en av de som denne høsten har barn som ikke lenger går i barnehage eller SFO kan du derfor gjøre et lurt grep som et medlem av Pengevett har gjort. Da SFO-regningene var en saga blott fortsatte hun å betale samme beløp hver måned, bare at denne gangen gikk pengene til henne selv. Dette kan kanskje være noe for deg å gjøre også og alt ettersom hvor du er i løypa kan pengene gå til for eksempel sparing eller nedbetaling av gjeld. Poenget er at du skal ha et bevisst forhold til hvor disse pengene nå skal brukes istedet for at forbruket umerkelig vokser og tilpasser seg inntektene.

Kjedelig, sier du? Vel, da er vi tilbake til hva jeg mener Pengevett egentlig dreier seg om. Det handler ikke om å aldri kunne «unne seg noe». Det handler om å ta bevisste valg om hva du unner deg, slik at du får mest mulig glede av pengene dine. Enten du velger å legge grunnlaget for økonomisk frihet i fremtiden ved å spare og betale gjeld, eller om du er kommet dithen at pengene kan settes inn i et eget «reisefond» som etterhvert fører til drømmeferien.

O jul med din glede…
Jada, jeg vet. Det er fortsatt tidlig høst nå og julestemningen er kanskje ikke det første som slår deg nå som sommeren såvidt er over. Allikevel; Jeg lover at julen er nærmere enn du tror. I alle fall økonomisk sett. For er det egentlig så fryktelig mange lønningsdager igjen før jul? Hadde det ikke vært greit å ikke overbelaste desemberlønningen og dermed forandre litt på januartradisjonen?
Min januartradisjon var i mange år som følger: Blakk, blakk, blakk. Julelysene ble tatt ned, hverdagen ble litt gråere og det hjalp ikke stort at økonomien såvidt klarte seg med et nødskrik og gjerne også behov for å låne en hundrelapp her og en tohundrelapp der ettersom man sjokkerende nok måtte innse at januar ikke er fredet for verken forkjølelser eller ekstrautgifter. Januarsalget var bare noe andre holdt på med og siden jeg startet året med økonomisk etterslep, ble det ikke bedre med de store regningene i perioden januar – mars. Dette har det blitt en endring på, mye takket være fordelingsnøkkelen generelt, og julesparingen spesielt. Noen har sagt at det er dyrt å være fattig. De har helt rett. Ved å ikke gå inn i det nye året helt pengelens etter å ha blitt overrasket av at julen dukket opp i desember nok et år, var det også rom for de lure valgene og de smarte kjøpene. For ikke å snakke om hvor hoppende glad husets fjortisdatter ble da mamma kom hjem med drømmekåpa til henne. Kjøpt for langt under normal pris.

La deg inspirere… og inspirer tilbake!
Når høsten kommer trekker man gjerne inn om kveldene. Dette merkes ofte godt i internettverdenen. Nettsider fylles igjen og aktiviteten øker. Her på Pengevett har forumet nå over 1000 medlemmer og vokser stadig, så de fleste vil nok finne likesinnede enten man har startet prosessen med å komme ut av gjeldsfella, har en gründerspire i magen eller simpelthen har et hårete sparemål. Programmer som «Luksusfellen» og «Rik på rabatt» går på tv. Ønsker du å lese pengeblogger finner du lenker til disse i Bloggernes hjørne, eller du kan ta en titt på forumet for «Våre fantastiske memoarer», der medlemmer av Pengevett skriver dagbøker i forumet. Ja, i det hele tatt er det ikke nødvendig å gjøre dette til et ensomt prosjekt.

Og mye, mye mer…
Dette var bare noen få tips om hvordan du kan kickstarte økonomien igjen etter ferien. Har du noen lure tips å dele er du hjertlig velkommen til å dele de i kommentarfeltet under dette innlegget eller i forumet vårt.

Ha en fortreffelig pengevetthøst!

September 01 2011 | Forbruk and Sparing and Tips & Info | No Comments »

Slik får vi gratis ved

Inspirert av disse artiklene om å redusere fyringsutgifter, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hva vi har gjort.

I de siste ukene har vi fyrt med gratis ved. Noe som hjelper på når man jobber mot andre økonomiske mål, som å refylle bufferen etter uttak eller fortsette med snøballmetoden.

Men hvordan fyrer man gratis?

Vel, det er ikke så vanskelig, men det krever litt innsats. Mannen i huset og kameraten hans synes dette er en helt grei ting å gjøre sammen. Et påskudd for å dra på tur og gjøre noe sammen mens de slår av en prat, noe som nok gjør at dette fungerer for oss.

Du skjønner; Utenfor hos en hel haug med bedrifter står det nemlig noe som det antakeligvis koster bedriftene både tid og penger å bli kvitt. Nemlig paller. Ja, du leste riktig. Paller.

Du kan til og med tjene noen kroner på dette

Når mannen stikker innom og spør om de vil bli kvitt noen paller er de aller fleste bare glad til for å få det unna. Noen er til og med så glad for å bli kvitt pallene at de ikke bare gir bort engangspallene, men lar mannen ta med seg Europallene også. Disse får man pant for om man leverer de inn, så da har man kanskje ikke bare spart, men faktisk tjent noen kroner også.

Engangspallene brukes som nevnt til ved. Mannen og kameraten henter de hos takknemlige bedriftseiere som bare vil bli kvitt “skrotet”. Noen har også bedt om telefonnummeret hans og ringer når de har paller slengende som de vil bli kvitt, siden annen henting koster penger og gjerne krever at man har et visst antall paller for henting først.

Pallene deles opp på plassen slik at de blir “flatpakket”. Vel hjemme i garasjen deles pallene opp i passende biter å putte i peisen.

Og vips så har jeg og kona til mannens kamerat flere søppelsekker fulle av gratis ved. Plankene er supre til opptenning, mens klossene brenner lenger og slenges i peisen etterhvert.

Det hjelper å like det man gjør

For oss er dette en super måte å spare på fyringsutgiftene denne vinteren. Enten vi supplerer med bjørkeved eller ikke etterhvert. Det fungerer jo også såpass bra siden dette er en “puslejobb” mannen og kameraten hans liker å holde på med.

Så langt har vi altså fyrt gratis og sparer samtidig strøm ved å ikke bruke like mye elektrisk oppvarming som vi ellers ville ha gjort. Noe som kan komme godt med i kulda.

Har du et tips for hvordan man holder strømutgiftene nede? Del det med oss i forumet vårt, da vel!

November 23 2010 | Forbruk and Tips & Info | 9 Comments »

Hvorfor du ikke skal holde tritt med naboen

Julen nærmer seg med stormskritt. I morgen er det bare 5 uker igjen til julaften og dermed begynner også julehandelen for fullt. I den anledning republiserer jeg dette innlegget. Det er nemlig greit å ha i bakhodet at det forbruket “alle andre” ser ut til å ha råd til ikke nødvendigvis stemmer. Så ha det i mente før du lar deg rive med i årets store shoppinggilde. Du skal tross alt ha det ok i januar også, skal du ikke? Dessuten: Tenk tilbake på dine beste juleminner. Hvor mye av det dreier seg om gavene, egentlig? Nettopp.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Og du? Synes du det blir litt ensomt å velge annerledes nå for å kunne leve godt senere finner du massevis av fellesskap, gode råd og inspirasjon i forumet vårt. Det koster selvsagt ingenting å bli med. :)

November 18 2010 | Forbruk | 2 Comments »

SIFO sitt standardbudsjett

SIFO har en egen budsjettkalkulator som du kan bruke for å beregne hva som er et normalt nøkternt forbruk for deg og din familie.

I denne kalkulatoren kan du legge inn hvor mange familiemedlemmer dere er, alder på hver enkelt, om dere har barnehageutgifter, bil osv. Så vil Sifos kalkulator regne ut hva et gjennomsnittlig og nøkternt forbruk bør ligge på. Det er viktig å huske at dette er et langtidsbudsjett, slik at penger som f.eks. kommer i kategorien møbler eller bil og lignende ikke nødvendigvis brukes opp hver enkelt måned, men er et snittbeløp beregnet utifra hva de årlige kostnadene vil være.

SIFOs kalkulator for standardbudsjett finner du her

November 21 2008 | Forbruk and Tips & Info | No Comments »

Luksusfellen – et program mange har nytte av

Om du ikke har fått det med deg tidligere, så er Luksusfellen et program som sendes onsdager kl. 20:30 på tv3.

Programmet presenteres slik på Luksusfellens nettside:

Verdensøkonomien skjelver og etterdønningene har nå nådd helt inn til den norske privatøkonomien. Forbruksfesten er i ferd med å bremse helt opp, mange sliter med økte lånekostnader, og for mange er omstillingsprosessen tøff. På mange måter kan man si at den tøffe hverdagen har innhentet oss.

Sakene som presenteres i programmet kan nok for mange virke ganske ekstreme for mange. Det vil ikke si at man ikke kan få noe ut av å se på det. Luksusfellens eksperter Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen kommer ofte med gode råd og innspill som også andre kan ha nytte av.

Etter hvert program stiller en av ekspertene opp på nettmøte der andre kan sende inn og få svar på sine spørsmål om privatøkonomi. Oversikt over tidligere og kommende nettmøter finner du på denne siden (lenkene har navn som “kommer snart” og “avsluttet”) og det å kikke litt i arkivene og lese tidligere spørsmål og svar kan være en lærerik prosess. Mange gir tilbakemelding om at de har god nytte av å se programmet.

Dersom du kunne tenke deg å være deltaker selv i Luksusfellen, så kan jeg forøvrig tipse om at de nå tar imot søknader til sesong 3. Her beskriver de selv hva de er ute etter:

TV3 er på jakt etter deltagere til en ny runde med Luksusfellen. Vi er på jakt etter norske par/enkeltpersoner eller familier. Vi søker deg som nesten har alt, men som har brukt litt for mye penger på veien.

Har du aldri råd til å kjøpe det du har lyst på, selv om du har en normal eller god inntekt?

Lever du et liv med dyre vaner?

Er du en sløser som ønsker du hadde mer kontroll over lommeboken?

Drømmer du ofte om å kunne betale kontant i stedet for på avbetaling?

Går du til dine foreldre og ber om penger hver måned for et nytt lån?

Er avbetaling og gjeld hverdagsmat for deg?

Har lånet og rentene steget over hodet på deg?

Søknadsskjemaet finner du her

Den ene eksperten fra Luksusfellen, Magne Gundersen, er forøvrig også en av bidragsyterne i bloggen “Penger og livet“, der han gjerne skriver noen tanker om det siste programmet i serien, samt at Luksusfellen også har fått en egen gruppe på Facebook.

Det er med andre ord mange som har nytte av et program som Luksusfellen. Kanskje du er en av dem?

(I forumet vårt her på Pengevett har vi forøvrig også en egen forumtråd som handler om programmet.)

November 19 2008 | Forbruk and Gjeld and Tips & Info | 2 Comments »

Kjøp brukt

Om du virkelig trenger noe, kan det være en idé å kjøpe det brukt. Eller, enda bedre; få det gratis.

Veldig mange gir bort ting de ikke lenger trenger eller vil ha, og er bare glad for at noen gidder å hente det. Om du trenger en ny bokhylle eller sofa kan det lønne seg å kikke innom steder som f.eks. finn.no. Der har de også en egen liste over ting som gis bort. Det kan lønne seg å ha “gis bort”-siden på finn.no som startside på datamaskinen. Det er også mulig å abonnere på anonnser med de kriteriene du oppgir. På den måten får du en e-post hver gang det dukker opp noe som du kan være interessert i.

Vi har et fantastisk langbord med 10 stoler, et flott skrivebord og mye annet som vi har fått tak i på denne måten.

En annen fordel med å kjøpe brukt kan være at man slipper å skru sammen f.eks. bokhyllen i tillegg til at man får det for en rimelig penge eller gratis.

Bruktbutikker kan det også lønne seg å kikke innom. Det finnes bruktbutikker for hvitevarer, bøker, dataspill, dvd-filmer, musikk, barneklær, sportsutstyr, barneutstyr osv. Noen er bedre enn andre har god kvalitet på varene de selger. Kanskje finner man barneutstyr i tipp-topp stand. Eller kanskje en av bokhandelens bestselgere som knapt har blitt rørt av den forrige eieren. En bruktbokhandler tipset meg om at tiden rett etter jul var høysesong for å få tak i de nyeste bøkene. En del av julegavene som kanskje ikke falt i smak for mottakeren havner der. Det er ikke sjelden man kan finne helt nye varer i en brukthandel heller.

November 05 2008 | Forbruk and Tips & Info | 3 Comments »

Prisbok

Hva er en prisbok?

For mange som har bestemt seg for å få mest mulig ut av pengene sine er dette et nyttig verktøy.

Det handler rett og slett om å få en oversikt over hvilke butikker som har de billigste varene. Da snakker man først og fremst om de faste prisene. En prisbok er rett og slett en liten notisbok som man noterer prisene på varer man bruker regelmessig i.

De faste prisene på varer kan variere fra butikk til butikk. Kanskje er prisen på barnegrøt 4 kroner lavere per pakke fra en butikk til en annen. Vet man dette kan man kanskje ta med noen pakker ekstra når man allikevel er i den butikken som er billigst?

En annen fordel med dette er at en slik oversikt gjør det lettere å vite hva som er et godt tilbud og hva som ikke er det. Kanskje har en butikk “2 for 10 kroner”-tilbud på bokser med grovhakkede tomater mens den faste prisen i en annen butikk er 3,90 per boks?

Husk å få med deg prisen på butikkens egne merkevarer. De er som regel billigere enn de “vanlige” varene.

November 04 2008 | Forbruk and Tips & Info | 1 Comment »

Handletips

De fleste kjenner igjen følelsen man har ved kassa når man har vaset rundt i butikken helt planløst og brukt mye mer enn man i utgangspunktet hadde tenkt. Her er noen råd for å få mer kontroll i handlesituasjonen.

  • Sjekk “lagerbeholdningen” hjemme først. La det være utgangspunktet for menyen.
  • Så skriver du ned hva du trenger til disse måltidene.
  • Bestem deg for hva du eventuelt skal unne deg og før også dette opp på listen.
  • Sett på skylappene! Hold deg til handlelista. Dette gjelder særlig dersom du skal kjøpe inn stort av en tilbudsvare i en relativt dyr butikk. Det er som regel disse som har de beste lokketilbudene.
  • Ikke handle på tom mage. Det er utrolig hvor mye rart man plukker med seg når man er sulten.
  • Følg med på tilbudsbladene som kommer i posten, eller finn butikkenes nettside dersom de publiserer ukens tilbud der. På den måten kan du kanskje ta en runde en gang i uka til forskjellige butikker for å få kjøpt inn tilbudsvarene. Resten handler du på lavprisbutikkene som f.eks. Rema 1000. (Obs! Vei fordeler og ulemper mot hverandre. Om du må kjøre et stykke, betale bompenger og parkeringsavgift for å komme til en bestemt butikk så er det kanskje ikke så lønnsomt som du trodde?)
  • Inntil du har fått handlet inn stort lenge nok til at du alltid har det du trenger i fryseren, kan det lønne seg å legge opp ukens meny etter hva som er på tilbud den uken.
  • Å handle med unger og ektefelle/samboer på slep kan for noen gjøre handleturen mye dyrere enn planlagt. Mange synes det er lettere å holde seg til handlelista når de ikke bli distrahert av unger eller ektefelle/samboer som stadig kommer på nye ting de bare ha. Har du mulighet til det, kan det være verdt et forsøk å handle alene. Diskusjoner midt i butikken er ingen drømmesituasjon, men mange opplever akkurat det.
  • Ha med mat og drikke! Dersom du skal på en litt lengre handletur med små barn, er det greit å unngå “boller og juice”-fella. Ha med matpakke og noe å drikke. Dette gjelder forøvrig også dersom man er på andre turer med familien. Om sommeren er det ekstra viktig med vann. Da pleier vi å fryse ned 1,5-liters flasker med vann i forkant, som vi har med oss på tur de varmeste dagene. På den måten har vi deilig isvann under hele turen. De fleste foretrekker dessuten det fremfor småvarme, sukkerholdige drikker.
  • Innvandrerbutikker har som regel billig frukt og grønnsaker. Vi pleier dessuten å kjøpe en stor sekk med ris der når det trengs.
  • Ferdigposer med lørdagsgodterier er dyrt! Her i huset lager vi ofte popcorn, risboller, marsipan, boller, saftis osv. istedet.
  • Skal du bare innom og “ha noen få ting”? Dropp handlevogna! Ta eventuelt bare med deg en handlekurv på vei inn i butikken. Dermed begrenser det seg selv hva du får tatt med deg.
  • Ikke ha med deg mer penger enn det du har planlagt å kjøpe koster og la bankkortet bli igjen hjemme.

November 03 2008 | Forbruk and Tips & Info | No Comments »

Motivasjon

Å beholde motivasjonen for å bruke mindre penger i hverdagen kan være vanskelig i lengden. Man starter som regel opp og er veldig gira på dette, men så faller man umerkelig av lasset. Det vil si…helt umerkelig er det jo ikke. Det merkes ofte fort på lommeboka.

Når motivasjonen svikter kan det være lurt å huske på hvorfor man gjør dette. Hva man vil. Det er en fordel å ha klart for seg hva man ønsker å oppnå når man endrer gamle vaner. Kanskje er det å bli gjeldfri? Få råd til en ferietur? Bygge opp en solid buffer? Eller kanskje man rett og slett ønsker å skape en bedre økonomi for seg og sine.

Det du trenger og det du ønsker deg kan være to forskjellige ting. Vi sier og tenker ofte “jeg må ha” eller “jeg trenger” når det egentlig er snakk om noe man ønsker seg. Noe som kanskje hadde vært kjekt å ha, men strengt tatt ikke er noe man ha.

Ikke lur deg selv
Det er lov å unne seg noe man ønsker seg, men la det være et bevisst valg. Noe som virkelig betyr noe for deg. Det er utrolig hvor mye penger som kan gå med på å dekke “behov” som man egentlig ikke bryr seg noe særlig om. Om det er likegyldig for deg hva du tørker deg med når du er på do, så hvorfor ikke bruke pengene du sparer på å kjøpe billig dopapir til noe annet? Det tar bare et øyeblikk å stille seg selv spørsmålet om man trenger eller ønsker seg noe før man legger det i handlekurven.

Pass på hvilke meldinger du gir deg selv om det å begrense pengebruken. Dersom du hele tiden fokuserer på det du gir avkall på og forteller deg selv gjennom ord og tanker at dette er ille, er sjansen stor for at du neste lønningsdag eller dersom du får noen uventede ekstra penger “unner” deg selv mer enn du egentlig hadde tenkt. Som en belønning for å ha holdt ut alle “lidelsene”.

Pass på ordbruken din
Prøv å bytte ut ordet “burde” med “velger”. Det er alltid noe man synes at man burde. Det er det du velger som oftest blir gjennomført. Burde er ofte andres ønsker. Det er ofte et negativt ladet og begrensende ord. Valgene er derimot dine egne. Valg er frihet, muligheter, ansvar og kontroll.

Avslutningsvis vil jeg si: Ikke sammenlign deg for mye med andre.

For å sitere den godeste Dave Ramsey:
“Live like no one else now, so you can LIVE like no one else later.”
“Don’t even consider keeping up with the Joneses. They’re broke!”

November 02 2008 | Forbruk and Tips & Info | 3 Comments »

Next »