SIFO har en egen budsjettkalkulator som du kan bruke for å beregne hva som er et normalt nøkternt forbruk for deg og din familie.

I denne kalkulatoren kan du legge inn hvor mange familiemedlemmer dere er, alder på hver enkelt, om dere har barnehageutgifter, bil osv. Så vil Sifos kalkulator regne ut hva et gjennomsnittlig og nøkternt forbruk bør ligge på. Det er viktig å huske at dette er et langtidsbudsjett, slik at penger som f.eks. kommer i kategorien møbler eller bil og lignende ikke nødvendigvis brukes opp hver enkelt måned, men er et snittbeløp beregnet utifra hva de årlige kostnadene vil være.

SIFOs kalkulator for standardbudsjett finner du her

Om du ikke har fått det med deg tidligere, så er Luksusfellen et program som sendes onsdager kl. 20:30 på tv3.

Programmet presenteres slik på Luksusfellens nettside:

Verdensøkonomien skjelver og etterdønningene har nå nådd helt inn til den norske privatøkonomien. Forbruksfesten er i ferd med å bremse helt opp, mange sliter med økte lånekostnader, og for mange er omstillingsprosessen tøff. På mange måter kan man si at den tøffe hverdagen har innhentet oss.

Sakene som presenteres i programmet kan nok for mange virke ganske ekstreme for mange. Det vil ikke si at man ikke kan få noe ut av å se på det. Luksusfellens eksperter Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen kommer ofte med gode råd og innspill som også andre kan ha nytte av.

Etter hvert program stiller en av ekspertene opp på nettmøte der andre kan sende inn og få svar på sine spørsmål om privatøkonomi. Oversikt over tidligere og kommende nettmøter finner du på denne siden (lenkene har navn som “kommer snart” og “avsluttet”) og det å kikke litt i arkivene og lese tidligere spørsmål og svar kan være en lærerik prosess. Mange gir tilbakemelding om at de har god nytte av å se programmet.

Dersom du kunne tenke deg å være deltaker selv i Luksusfellen, så kan jeg forøvrig tipse om at de nå tar imot søknader til sesong 3. Her beskriver de selv hva de er ute etter:

TV3 er på jakt etter deltagere til en ny runde med Luksusfellen. Vi er på jakt etter norske par/enkeltpersoner eller familier. Vi søker deg som nesten har alt, men som har brukt litt for mye penger på veien.

Har du aldri råd til å kjøpe det du har lyst på, selv om du har en normal eller god inntekt?

Lever du et liv med dyre vaner?

Er du en sløser som ønsker du hadde mer kontroll over lommeboken?

Drømmer du ofte om å kunne betale kontant i stedet for på avbetaling?

Går du til dine foreldre og ber om penger hver måned for et nytt lån?

Er avbetaling og gjeld hverdagsmat for deg?

Har lånet og rentene steget over hodet på deg?

Søknadsskjemaet finner du her

Den ene eksperten fra Luksusfellen, Magne Gundersen, er forøvrig også en av bidragsyterne i bloggen “Penger og livet“, der han gjerne skriver noen tanker om det siste programmet i serien, samt at Luksusfellen også har fått en egen gruppe på Facebook.

Det er med andre ord mange som har nytte av et program som Luksusfellen. Kanskje du er en av dem?

(I forumet vårt her på Pengevett har vi forøvrig også en egen forumtråd som handler om programmet.)

Dette innlegget ble skrevet midt i den verste kjøpefesten de siste årene, men republiseres i forbindelse med flytting over til nytt domene.

Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas.  Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.

Om du virkelig trenger noe, kan det være en idé å kjøpe det brukt. Eller, enda bedre; få det gratis.

Veldig mange gir bort ting de ikke lenger trenger eller vil ha, og er bare glad for at noen gidder å hente det. Om du trenger en ny bokhylle eller sofa kan det lønne seg å kikke innom steder som f.eks. finn.no. Der har de også en egen liste over ting som gis bort. Det kan lønne seg å ha “gis bort”-siden på finn.no som startside på datamaskinen. Det er også mulig å abonnere på anonnser med de kriteriene du oppgir. På den måten får du en e-post hver gang det dukker opp noe som du kan være interessert i.

Vi har et fantastisk langbord med 10 stoler, et flott skrivebord og mye annet som vi har fått tak i på denne måten.

En annen fordel med å kjøpe brukt kan være at man slipper å skru sammen f.eks. bokhyllen i tillegg til at man får det for en rimelig penge eller gratis.

Bruktbutikker kan det også lønne seg å kikke innom. Det finnes bruktbutikker for hvitevarer, bøker, dataspill, dvd-filmer, musikk, barneklær, sportsutstyr, barneutstyr osv. Noen er bedre enn andre har god kvalitet på varene de selger. Kanskje finner man barneutstyr i tipp-topp stand. Eller kanskje en av bokhandelens bestselgere som knapt har blitt rørt av den forrige eieren. En bruktbokhandler tipset meg om at tiden rett etter jul var høysesong for å få tak i de nyeste bøkene. En del av julegavene som kanskje ikke falt i smak for mottakeren havner der. Det er ikke sjelden man kan finne helt nye varer i en brukthandel heller.

Hva er en prisbok?

For mange som har bestemt seg for å få mest mulig ut av pengene sine er dette et nyttig verktøy.

Det handler rett og slett om å få en oversikt over hvilke butikker som har de billigste varene. Da snakker man først og fremst om de faste prisene. En prisbok er rett og slett en liten notisbok som man noterer prisene på varer man bruker regelmessig i.

De faste prisene på varer kan variere fra butikk til butikk. Kanskje er prisen på barnegrøt 4 kroner lavere per pakke fra en butikk til en annen. Vet man dette kan man kanskje ta med noen pakker ekstra når man allikevel er i den butikken som er billigst?

En annen fordel med dette er at en slik oversikt gjør det lettere å vite hva som er et godt tilbud og hva som ikke er det. Kanskje har en butikk “2 for 10 kroner”-tilbud på bokser med grovhakkede tomater mens den faste prisen i en annen butikk er 3,90 per boks?

Husk å få med deg prisen på butikkens egne merkevarer. De er som regel billigere enn de “vanlige” varene.

De fleste kjenner igjen følelsen man har ved kassa når man har vaset rundt i butikken helt planløst og brukt mye mer enn man i utgangspunktet hadde tenkt. Her er noen råd for å få mer kontroll i handlesituasjonen.

• Sjekk “lagerbeholdningen” hjemme først. La det være utgangspunktet for menyen.

• Så skriver du ned hva du trenger til disse måltidene.

• Bestem deg for hva du eventuelt skal unne deg og før også dette opp på listen.

• Sett på skylappene! Hold deg til handlelista. Dette gjelder særlig dersom du skal kjøpe inn stort av en tilbudsvare i en relativt dyr butikk. Det er som regel disse som har de beste lokketilbudene.

• Ikke handle på tom mage. Det er utrolig hvor mye rart man plukker med seg når man er sulten.

• Følg med på tilbudsbladene som kommer i posten, eller finn butikkenes nettside dersom de publiserer ukens tilbud der. På den måten kan du kanskje ta en runde en gang i uka til forskjellige butikker for å få kjøpt inn tilbudsvarene. Resten handler du på lavprisbutikkene som f.eks. Rema 1000. (Obs! Vei fordeler og ulemper mot hverandre. Om du må kjøre et stykke, betale bompenger og parkeringsavgift for å komme til en bestemt butikk så er det kanskje ikke så lønnsomt som du trodde?)

• Inntil du har fått handlet inn stort lenge nok til at du alltid har det du trenger i fryseren, kan det lønne seg å legge opp ukens meny etter hva som er på tilbud den uken.

• Å handle med unger og ektefelle/samboer på slep kan for noen gjøre handleturen mye dyrere enn planlagt. Mange synes det er lettere å holde seg til handlelista når de ikke bli distrahert av unger eller ektefelle/samboer som stadig kommer på nye ting de bare må ha. Har du mulighet til det, kan det være verdt et forsøk å handle alene. Diskusjoner midt i butikken er ingen drømmesituasjon, men mange opplever akkurat det.

• Ha med mat og drikke! Dersom du skal på en litt lengre handletur med små barn, er det greit å unngå “boller og juice”-fella. Ha med matpakke og noe å drikke. Dette gjelder forøvrig også dersom man er på andre turer med familien. Om sommeren er det ekstra viktig med vann. Da pleier vi å fryse ned 1,5-liters flasker med vann i forkant, som vi har med oss på tur de varmeste dagene. På den måten har vi deilig isvann under hele turen. De fleste foretrekker dessuten det fremfor småvarme, sukkerholdige drikker.

• Innvandrerbutikker har som regel billig frukt og grønnsaker. Vi pleier dessuten å kjøpe en stor sekk med ris der når det trengs.

• Ferdigposer med lørdagsgodterier er dyrt! Her i huset lager vi ofte popcorn, risboller, marsipan, boller, saftis osv. istedet.

• Skal du bare innom og “ha noen få ting”? Dropp handlevogna! Ta eventuelt bare med deg en handlekurv på vei inn i butikken. Dermed begrenser det seg selv hva du får tatt med deg.

• Ikke ha med deg mer penger enn det du har planlagt å kjøpe koster og la bankkortet bli igjen hjemme.

Å beholde motivasjonen for å bruke mindre penger i hverdagen kan være vanskelig i lengden. Man starter som regel opp og er veldig gira på dette, men så faller man umerkelig av lasset. Det vil si…helt umerkelig er det jo ikke. Det merkes ofte fort på lommeboka.

Når motivasjonen svikter kan det være lurt å huske på hvorfor man gjør dette. Hva man vil. Det er en fordel å ha klart for seg hva man ønsker å oppnå når man endrer gamle vaner. Kanskje er det å bli gjeldfri? Få råd til en ferietur? Bygge opp en solid buffer? Eller kanskje man rett og slett ønsker å skape en bedre økonomi for seg og sine.

Det du trenger og det du ønsker deg kan være to forskjellige ting. Vi sier og tenker ofte “jeg må ha” eller “jeg trenger” når det egentlig er snakk om noe man ønsker seg. Noe som kanskje hadde vært kjekt å ha, men strengt tatt ikke er noe man må ha.

Ikke lur deg selv
Det er lov å unne seg noe man ønsker seg, men la det være et bevisst valg. Noe som virkelig betyr noe for deg. Det er utrolig hvor mye penger som kan gå med på å dekke “behov” som man egentlig ikke bryr seg noe særlig om. Om det er likegyldig for deg hva du tørker deg med når du er på do, så hvorfor ikke bruke pengene du sparer på å kjøpe billig dopapir til noe annet? Det tar bare et øyeblikk å stille seg selv spørsmålet om man trenger eller ønsker seg noe før man legger det i handlekurven.

Pass på hvilke meldinger du gir deg selv om det å begrense pengebruken. Dersom du hele tiden fokuserer på det du gir avkall på og forteller deg selv gjennom ord og tanker at dette er ille, er sjansen stor for at du neste lønningsdag eller dersom du får noen uventede ekstra penger “unner” deg selv mer enn du egentlig hadde tenkt. Som en belønning for å ha holdt ut alle “lidelsene”.

Pass på ordbruken din
Prøv å bytte ut ordet “burde” med “velger”. Det er alltid noe man synes at man burde. Det er det du velger som oftest blir gjennomført. Burde er ofte andres ønsker. Det er ofte et negativt ladet og begrensende ord. Valgene er derimot dine egne. Valg er frihet, muligheter, ansvar og kontroll.

Avslutningsvis vil jeg si: Ikke sammenlign deg for mye med andre.

For å sitere den godeste Dave Ramsey:
“Live like no one else now, so you can LIVE like no one else later.”
“Don’t even consider keeping up with the Joneses. They’re broke!”

En ting man kan spare mye på er å handle inn stort på tilbud. Om man i tillegg har gjennomført en “butikk-eksil“, vet man ofte litt mer om hva det kan lønne seg å ha i fryser og matskap, fremfor de tingene som bare blir liggende til forbruksdatoen har kommet og gått.

Er det for eksempel tilbud på kjøttdeig til 44,90 per kg pleier vi å handle inn stort. (10-30 kg) Prøv deg frem for å finne ut hvor mye du trenger for å ha nok frem til neste gang det er et lignende tilbud.

Når vi kommer hjem pleier vi å dele opp kjøttdeigen i porsjoner på 50g, 100g, 200g og 300g og putter det i fryseposer som merkes med vekt og datoen for når det ble lagt i fryseren. Hver pose klemmes flat før den legges i fryseren, slik at det skal gå raskt å tine opp igjen når det skal brukes.

Og dermed har vi kjøttdeig i fryseren som varer i flere måneder!

Andre eksempler kan være vaskemiddel, dopapir etc.

Viktig å vite om tilbudsvarer:Å bruke mindre penger handler mer om hvor mye du bruker enn om hvor mye du sparer. Hvis du “sparer” mye på å kjøpe inn en tilbudsvare du ellers ikke ville ha kjøpt har du i grunnen ikke spart så veldig mye. Det samme gjelder om man bruker mer enn man ellers ville ha gjort fordi det var billig og man har så mye av det.

En annen ting som blir gjort ved for eksempel 10-kronerstilbud er at innholdet i pakkene er minsket i forhold til det som er vanlig for denne varen og at det er til forveksling likt det pleier å kjøpe. Dermed tror du at tilbudet er bedre enn det egentlig er. Sjekk kg-prisen!

Å minske innholdet i pakkene er forøvrig et knep som brukes for å øke prisen på en vare uten at du merker det. Emballasjen er kanskje helt lik før og etter, eller den har noen nesten usynlige justeringer. Les på pakken for å finne ut hvor mye den egentlig inneholder. Synet kan bedra.

Sett på skylappene! Det er som regel de dyreste butikkene som har de beste lokketilbudene. Ofte kan de ha skrudd opp prisen litt på varer som “hører sammen med” det som er på tilbud.

Etter å ha lest rundt på diverse fora der de som er flinke til å få pengene til å strekke til i hverdagen befinner seg, har jeg lagt merke til en rekke fellesnevnere blant de tingene de gjør. En av dem er det mange kaller å “gå i eksil”. Eller “grocery exile”, som en del kaller det.

Poenget er å kjøpe inn minst mulig for å få brukt alt det som bare ligger der neders i fryseren og innerst i skapene. En god start, og du sparer penger underveis!

Her er et forslag til hvordan det kan gjøres:

• Bestem deg for et visst beløp som skal dekke utgiftene til det du bruker fortløpende. Som for eksempel brød, melk og dopapir. Beløpet bør tilpasses husholdningen.

• Bestem deg for hvor lenge “eksilen” skal vare. For eksempel en uke eller en måned?

• Kjøp bare ting du går tom for eller varer du bruker fortløpende. (Melk, brød o.l.)

• Bruk opp det du har i fryseren, skap og skuffer.

• Merk deg hva du har for mye av. Er det noen bestemte matvarer som rekker å gå ut på dato før du får brukt det? I vårt matskap var det mye saus – og suppeposer. En del av det hadde ligget i matskapet i en liten evighet og måtte rett og slett kastes. Ved å gjennomføre en slik utfordring ble jeg mer obs på en utgift som rett og slett kom av en kombinert “kjekt å ha” og “det er jo så billig”-tankegang.

• Vær kreativ! Bli kvitt det. Du hadde vel en idé om hva du skulle bruke det til da du kjøpte det?

• La det gå sport i det. Kanskje du kan gå sammen med noen om en slik utfordring? Det er mye motivasjon å hente ved å snakke med andre som også har bestemt seg for en slik utfordring.

Når eksilen er over har du ikke bare brukt minimalt med penger på dagligvarer, men du har også fått brukt opp mat før den gikk ut på dato og tømt skapene. Å vaske skap, rime av fryseren eller vaske kjøleskapet passer godt nå.

I tillegg til penger har du sannsynligvis også spart en del tid. Er det ikke deilig å gjøre noe annet enn å sose rundt med handlevogna på ettermiddagen?