Archive for the 'Gjeld' Category

Dette er tiden for fiktive regninger!

“Fiktive regninger, sa du? Er det ikke mer enn nok med de ekte om man ikke skal styre med fiktive regninger også?!”

Men bær over med meg, så skal jeg forklare litt nærmere.

Du skjønner. Et av de viktigste rådene hva personlig økonomi angår er at man ikke skal øke forbruket bare fordi man kan. Fordi man får mer inntekt, eller mer penger disponibelt. Og fiktive regninger er altså et knep for å unngå dette. Det er en måte å sørge for at de ekstra pengene har mål og mening, og ikke bare smuldrer opp i generelt forbruk. Enten det er en gjeldsnøball, sparing til drømmeferien eller andre mål du ønsker å kanalisere de ekstra pengene mot.

Kanskje har du barn som skal slutte på SFO. Kanskje har du tatt en økonomisk opprydning og sagt opp støttemedlemsskap ved ditt lokale helsestudio, abonnementer, bokklubber osv. Kanskje du kutter ut take out eller slutter å røyke. Kanskje du har byttet til en billigere strømleverandør. Eller kanskje du har blitt ferdig med et billån eller annen nedbetalingsavtale.

Sånne ting skjer rett som det er.  Penger frigjøres på en eller annen måte. Problemet er hvordan vi vanligvis håndterer det.  Det er nemlig ofte ett av to som skjer. Enten binder man dem opp igjen, for eksempel ved å bytte ut bilen og påta seg et nytt billån. Eller så virrer de frigjorte midlene planløst rundt i det generelle forbruket til de “smuldrer opp” fordi man sakte, men sikkert har oppjustert forbruket. Regningen eller utgiften som nå er borte hadde en ekstra funksjon man lett kan undervurdere. Den begrenset naturlig nok annet forbruk. Når denne begrensningen forsvinner er det fort gjort å automatisk justere annet forbruk oppover om man ikke følger med.

Så hva gjør man da?

Vel, en løsning kan være å gjøre som et medlem av forumet anbefalte; lag en fiktiv regning på samme beløpet. Du betaler det samme. Du endrer bare mottakeren. Enten det er deg selv, i form av sparing, eller den gjelden du er i gang med å ta kverken på for tiden i snøballen din.

For dere som har barn som slutter på SFO nå vil det f.eks. si at du omdirigerer beløpet til ditt neste punkt i planen din og får tilsvarende økt muskelkraft i arbeidet. Gjør du det nå vil du ikke rekke å merke noen forskjell, annet enn at du når målene dine raskere. Og det er vel ikke å forakte?

June 28 2012 | Gjeld and Sparing and Tips & Info | No Comments »

Når økonomien trenger førstehjelp

Dine Penger forteller i dag at det er en stor økning i antall inkassosaker her i landet. Mange sliter. Og mitt inntrykk er at de dessverre ofte sliter i ensomhet. De som vet er gjerne den som skylder penger og de vedkommende skylder penger til. Ikke andre, som kunne ha vært en støtte i situasjonen.

Forumet vårt er en møteplass for alle som er interessert i privatøkonomi. Enten de trenger å komme seg ut av en økonomisk floke eller har det rimelig greit fra før av. Alle har noe å bidra med. Noe vi ser gang på gang.

Som et medlem sa i denne tråden, der medlemmene forteller hva nettstedet betyr akkurat for dem:

Pengevett er skulderen du kan lene deg mot her på nettet.

Nettstedet har også en liten og mindre synlig del. Nemlig denne bloggen. Og her tror jeg at jeg har noe som forhåpentligvis kan være til hjelp for noen. Blant annet artikkelserien vi har om Gjeldsordning. Hva er det? Hvem er det beregnet for? Hvordan er gangen i dette? osv.

Her er direktelenker i artikkelserien om gjeldsordning.

  1. Gjeldsordning – når alt annet er prøvd
  2. Gjeldsordning – for hvem?
  3. Gjeldsordning – forsøke å få i stand en utenrettslig ordning
  4. Gjeldsordning – søknad om åpning av gjeldsforhandling
  5. Gjeldsordning – frivillig
  6. Gjeldsordning – tvungen
  7. Gjeldsordningsperioden

Om ikke du har kommet dithen at gjeldsordning er tingen for deg, kan det kanskje være til hjelp å lese litt om 7-trinnsplanen for en bedre økonomi, fordelingsnøkkelen eller kanskje plukke opp noen tips i tråden om sammenhengen mellom et ryddig hjem og en ryddig økonomi, en inspirerende tråd.

Med håp om at dette skal være til hjelp for noen der ute.

September 30 2010 | Gjeld and Nettsideinfo | 1 Comment »

Gjeldskrisetelefonen

Om du har alvorlige gjeldsproblemer og ønsker noen å snakke med, kan Gjeldskrisetelefonen være et sted å begynne.

Dette er en gratis støttetelefon for deg som har alvorlige gjeldsproblemer og drives av Gjeldsoffer-Alliansen. Du trenger ikke å være medlem av Gjeldsofferalliansen for å ringe dit.

Telefonen er i skrivende stund åpen mandager og torsdager kl. 09:00 – 16:00.

Telefonnummeret er 22 20 19 99

November 22 2008 | Gjeld and Tips & Info | No Comments »

Gjeldsordningsperioden

Ikke mist den!

Det er dessverre en god del som får gjeldsordning, men som mister den underveis. I noen avisartikler har det blitt anslått til å gjelde så mye som 1/3 av de som har fått gjeldsordning. Mange får også nye betalingsanmerkninger i denne perioden. Årsaken til at man fikk problemer med gjelden sin er jo ikke nødvendigvis fjernet. Mange har for eksempel veldig lav inntekt.

Men det er en rekke ting du kan og bør gjøre. Gjeldsordningsperioden må ses på som en forpliktelse. Ikke alt skjer av seg selv.

Det er ekstremt viktig at du melder ifra om du får økt inntekt eller det skjer andre endringer i denne perioden.

Sett deg grundig inn i hvilke plikter du har. Ta kontakt med namsmannen heller en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Du har ikke råd til å betale prisen dersom du antar og tar feil. Ta vare på viktige papirer. Lignsingsutskrift, kopi av evt. brev du har sendt, kvitteringer som viser at du har betalt det du skulle osv. Du kan bli bedt om å dokumentere at du har overholdt avtalen i ettertid.

Øk kunnskapen din

I USA har de ikke gjeldsordning. De har derimot en mulighet for å slå seg selv konkurs og få slettet gjeld i den anledning. For å kunne få dette er det noen betingelser som må oppfylles. En av dem er at man skal gå til økonomisk veiledning. Den betingelsen har vi ikke for gjeldsordning her i Norge. Kanskje dumt, men det er ingenting som sier at du ikke kan sørge for å bli flinkere til å håndtere penger selv.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å bruke denne perioden til dette. Se på det som en skole. Sett deg selv på skolebenken og lær. Bruk denne erfaringen til noe positivt.

Kommunen er pliktig til å gi deg økonomisk veiledning. Du kan også lære mye av artikler og bøker. Sørg for at du går ut av gjeldsordningsperioder langt mer kompetent enn du var da du gikk inn i den. Dette er din beste forsikring mot å ende opp i en økonomisk fastlåst situasjon i fremtiden.

Se på gjeldsordningsperioden som en unik sjanse til å lære noe nytt. Å leve slik at dine barn lærer av det også.

Når gjeldsordningsperioden er over skal du ikke bare ha fått slettet gjelden din. Du skal ha blitt ekspert på å håndtere din egen økonomi. Det er fullt mulig om du ønsker det. Riktig innstilling kan gi deg et enormt utbytte av denne muligheten for en ny start. La det virkelig være en ny start. Sørg for at du har kompetansen som skal til for at du ikke havner i denne situasjonen igjen.

Og nyt livet underveis.

November 20 2008 | Gjeld | No Comments »

Luksusfellen – et program mange har nytte av

Om du ikke har fått det med deg tidligere, så er Luksusfellen et program som sendes onsdager kl. 20:30 på tv3.

Programmet presenteres slik på Luksusfellens nettside:

Verdensøkonomien skjelver og etterdønningene har nå nådd helt inn til den norske privatøkonomien. Forbruksfesten er i ferd med å bremse helt opp, mange sliter med økte lånekostnader, og for mange er omstillingsprosessen tøff. På mange måter kan man si at den tøffe hverdagen har innhentet oss.

Sakene som presenteres i programmet kan nok for mange virke ganske ekstreme for mange. Det vil ikke si at man ikke kan få noe ut av å se på det. Luksusfellens eksperter Hallgeir Kvadsheim og Magne Gundersen kommer ofte med gode råd og innspill som også andre kan ha nytte av.

Etter hvert program stiller en av ekspertene opp på nettmøte der andre kan sende inn og få svar på sine spørsmål om privatøkonomi. Oversikt over tidligere og kommende nettmøter finner du på denne siden (lenkene har navn som “kommer snart” og “avsluttet”) og det å kikke litt i arkivene og lese tidligere spørsmål og svar kan være en lærerik prosess. Mange gir tilbakemelding om at de har god nytte av å se programmet.

Dersom du kunne tenke deg å være deltaker selv i Luksusfellen, så kan jeg forøvrig tipse om at de nå tar imot søknader til sesong 3. Her beskriver de selv hva de er ute etter:

TV3 er på jakt etter deltagere til en ny runde med Luksusfellen. Vi er på jakt etter norske par/enkeltpersoner eller familier. Vi søker deg som nesten har alt, men som har brukt litt for mye penger på veien.

Har du aldri råd til å kjøpe det du har lyst på, selv om du har en normal eller god inntekt?

Lever du et liv med dyre vaner?

Er du en sløser som ønsker du hadde mer kontroll over lommeboken?

Drømmer du ofte om å kunne betale kontant i stedet for på avbetaling?

Går du til dine foreldre og ber om penger hver måned for et nytt lån?

Er avbetaling og gjeld hverdagsmat for deg?

Har lånet og rentene steget over hodet på deg?

Søknadsskjemaet finner du her

Den ene eksperten fra Luksusfellen, Magne Gundersen, er forøvrig også en av bidragsyterne i bloggen “Penger og livet“, der han gjerne skriver noen tanker om det siste programmet i serien, samt at Luksusfellen også har fått en egen gruppe på Facebook.

Det er med andre ord mange som har nytte av et program som Luksusfellen. Kanskje du er en av dem?

(I forumet vårt her på Pengevett har vi forøvrig også en egen forumtråd som handler om programmet.)

November 19 2008 | Forbruk and Gjeld and Tips & Info | 2 Comments »

Betalingsutsettelse og rentefritak for studielånet

Jeg ser at flere kommer hit fordi de søker etter informasjon om betalingsutsettelse og rentefritak for studielån. Og siden jeg ikke har skrevet så mye konkret om dette, så tenkte jeg at jeg i alle fall kunne gjøre det og vise til sider der man finner det man leter etter om dette.

Spørsmålet mange ser ut til å søke svar på er når man har krav på betalingsutsettelse for studielånet sitt når inntekten er lav. Dette er lurt å finne ut av, for jeg mistenker at mange ikke er klar over at man ikke bare kan ha krav på betalingsutsettelse, men også rentefritak.

Bare betalingsutsettelse?

Dette er den dyreste løsningen. Rentene fortsetter å vokse, så i tillegg til å få lenger tilbakebetalingstid så skylder man også mer penger. Men du har faktisk anledning til å søke betalingsutsettelse helt uten å oppgi noen spesiell grunn.

Lånekassen sier følgende om dette:

Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen seks år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen tre år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer enn tolv hele terminer. Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.

Fint, ikke sant? Og ihvertfall å foretrekke fremfor at hele lånet blir misligholdt. For da blir det straks vanskeligere å få utsettelser på noe som helst.

Men enda bedre er det om du legger litt arbeid i å finne ut av om du kan ha krav på rentefritak også.

Rentefritak og betalingsutsettelse

Har du krav på rentefritak, har du også krav på betalingsutsettelse. Man kan søke om rentefritak med tilbakevirkende kraft 3 år tilbake i tid. I unntakstilfeller også lenger. Har du altså kommet ut av en vanskelig periode der du akkurat klarte å skrape sammen nok til å betale studielånet kan det allikevel være vel verdt å undersøke om du ikke har en mulighet til å redusere gjelden din for denne perioden ved å få slettet rentene fra den tiden. Det kan være snakk om en del tusenlapper spart der.

På nettsiden sin presiserer Lånekassen at det ikke er nok i seg selv at man har hatt lav inntekt. Det må også foreligge tilleggskriterier som arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak. Dette må også dokumenteres. Men igjen; dette kan være vel anvendt tid å sørge for. “Timelønnen” du tjener inn for å gjøre dette arbeidet kan være ganske så stor. Om du velger å se på det på den måten.

Tilleggskriterier som kombinert med lav inntekt gir rett til rentefritak og sletting av renter er:

  • Utdanning
  • Tillitsverv
  • Verneplikt
  • Arbeidsledighet
  • Sykdom
  • Fødsel og omsorg
  • Sosialstønad
  • Fulltidsarbeid med lav inntekt
  • Soning

Bare rentefritak

Dersom du til tross for at du har krav på betalingsutsettelse når kravene for rentefritak er innfridd, velger å betale ned på lånet, vil terminbeløpene fortsatt være like høye som tidligere. Det er betalingsperioden som reduseres, i og med at du nå kun betaler selve lånet.

Du trenger bare å søke en gang per år

I år (2008) har Statens Lånekasse for Utdanning endret litt på reglene sine, slik at man nå kun trenger å søke en gang per år om rentefritak. Lånekassen tar hensyn til din samlede årsinntekt og du bør i følge Lånekassen sende inn søknaden så fort kalenderåret er omme dersom du vil søke rentefritak for det foregående året. Renter slettes nemlig etterskuddsvis. Fritak gis for hele måneder. Slik jeg tolker det, betyr det at det fortsatt er mulig å søke om rentefritak for deler av året. Svar på søknaden får du når likningen foreligger.

Så hva er inntektsgrensene for å kunne ha krav på rentefritak?

Vel, Lånekassen opererer med noen forskjellige regler utifra familiens totale inntekt, antall barn som forsørges og årsaken til at man søker rentefritak. Her er inntektsgrensene for rentefritak per 2008.

Brutto årsinntekt (+ 10 240,- per år per barn under 16 år)

Tallet foran beløpet (i parantes) sier hvor mange måneder man har krav på rentefritak for:
(1) kr 230 661
(2) kr 226 842
(3) kr 223 033
(4) kr 219 223
(5) kr 215 414
(6) kr 211 604
(7) kr 207 795
(8) kr 203 986
(9) kr 200 176
(10) kr 196 367
(11) kr 192 557
(12) kr 188 748

  • Dersom man er i fulltidsutdanning gjelder ingen inntektsgrense.
  • Dersom man søker på grunn av omsorgsarbeid, regnes i tillegg familiens samlede inntekt med og den skal ikke være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.
  • Dersom man søker om rentefritak på grunn av fulltidsarbeid med lav inntekt eller soning, må inne søkerens egen bruttoinntekt i de aktuelle månedene overstige 11 190,- samt at familiens samlede inntekt ikke skal være høyere enn Kr 377 520 + kr 20 480 for hvert barn under 16 år pr. år.

Har du krav på ettergivelse?

Det kan være greit å huske på at Lånekassen også har anledning til å ettergi hele eller deler av studielånet ditt i visse tilfeller. Dette gjelder bl.a. ved varig uførhet.

Misligholdte studielån og Statens innkrevingssentral

Som nevnt er det en rekke fordeler ved å unngå at studielånet blir overført til Statens Innkrevingssentral. Dersom du av en eller annen grunn har kommet dithen at innkrevingsentralen har fått overført ditt studielån til seg, er det viktig å være klar over at en overføring dit ikke nødvendigvis i første omgang er en permanent overføring. Du bør umiddelbart ta kontakt for å finne ut hva som må til for at studielånet ditt skal bli tilbakeført til Statens Lånekasse.

Følg med!

Det kan lønne seg, både for studenter og ferdigutdannede å følge litt med på at ting går som de skal. Har du krav på ettergivelse? Tilsier økonomien din at du bør velge fast eller flytende rente? Ble lånet omgjort til stipend for riktig antall studiepoeng/eksamener? Ble flyttingen din registrert?

Som tidligere nevnt; Ja, det krever kanskje litt innsats fra din side for å sørge for at alt er som det skal, men dersom man ser på det som en jobb kan timelønnen bli ganske så stor.

Relevante lenker:

Inntektsgrenser for rentefritak

Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse i 2008

Omgjøring av lån til stipend

November 19 2008 | Gjeld | 2 Comments »

Gjeldsordning – tvungen

Dersom forsøket på å oppnå en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, kan du begjære at Tingretten skjærer igjennom og fastsetter en gjeldsordning. Altså tvinger dine kreditorer til å akseptere en avtale.

Denne begjæreingen må du sende innen forhandlingsperioden på 4 måneder er omme!

Mens en avtale om frivillig gjeldsordning kan avvike fra gjeldsordningsloven, så vil en tvungen i større grad måtte være i tråd med loven.

Et forslag til en tvungen gjeldsordning sendes til Tingretten, som vil stadfeste dette dersom det oppfyller lovens vilkår.

November 18 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – frivillig

Etter at gjeldsforhandlinger har blitt åpnet, vil man i første omgang forsøke å oppnå en frivillig gjeldsordning. Dette er ikke det samme som den utenrettslige ordningen som allerede er forsøkt å få i stand.

Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig,  betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.

Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.

Gangen i gjeldsforhandling

Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.

Etter at denne fristen har gått ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper så snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de får en frist på 3 uker til å komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, så dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.

Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.

Dine plikter

Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:

  • å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og din husstand.
  • å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for ditt eller din husstands livsopphold.
  • å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker.
  • å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller å foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.

Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.

Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.

Er du i tvil om noe, så ta kontakt med namsmannen. De har plikt til å veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.

Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.

November 16 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – søknad om åpning av gjeldsforhandling

Dersom det ikke lykkes å få til en utenrettslig ordning kan man sende søknad om åpning av gjeldsforhandling gjennom namsmannen. Dette kan gjeldsrådgiveren i kommunen hjelpe deg med.

Du vil deretter få en innkalling til et møte ved enten namsmannen eller en medhjelper. En medhjelper er for eksempel en advokat som bistår namsmannen. Dette bl.a. for at ventetiden ikke skal bli for lang. Mange har misforstått og tror at medhjelper betyr at dette mennesket skal tale din sak i gjeldsforhandlingene. Dette er ikke tilfelle. Medhjelper skal være nøytral og det er som nevnt namsmannen som skal bistås.

I møtet med enten saksbehandleren ved Namsmannen eller medhjelperen, vil du få nærmere informasjon om hva du kan forvente deg og hva som forventes av deg. Du kan bli stilt spørsmål om bakgrunnen for dine gjeldsproblemer og sammen vil dere gå gjennom oversikten over gjeld og kreditorer. Namsmannen/medhjelper vil deretter skrive en vurdering av saken og sende inn søknaden sammen med den nødvendige dokumentasjonen som er nevnt tidligere.

Det vil bli vurdert om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning allerede nå. Om det er åpenbart at du gjør det, kan namsmannen åpne gjeldsforhandling. Ellers vil det være Tingretten som skal vurdere og avgi kjennelse om dette.

November 14 2008 | Gjeld | No Comments »

Gjeldsordning – forsøke å få i stand en utenrettslig ordning

Et av vilkårene for å kunne søke om gjeldsordning er at man skal ha forsøkt å få til en utenrettslig ordning med sine kreditorer. Dette kan man selvfølgelig gjøre på egen hånd, men det kan være lurt og kanskje også mer effektivt å bruke kommunens gjeldsrådgiver.

En av kommune.no sine sider beskriver rimelig godt hva en gjeldsrådgiver kan bidra med:

Gjeldsrådgiver kan bistå med å skaffe oversikt over gjelden og den økonomiske situasjonen, og komme med forslag til løsninger. Gjeldsrådgiver kan bistå med å lage budsjetter, og økonomiplanlegging. Gjeldsrådgiver kan også bistå ved direkte kontakt med kreditorer, bistå ved forberedelse til søknad om gjeldsordning med mer.

Alle kommuner er lovpålagt å ha et tilbud til sine innbyggere. Dette fremgår av blant annet Gjeldsordningslovens § 1-5, der det står følgende:

Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1.

Det er ofte ventetid for å få bistand av kommunens gjeldsrådgiver, så det kan lønne seg å bestille time med en gang og spørre om hva du kan være behjelpelig med å skaffe selv.

En god måte å spare tid på er å gjøre “hjemmeleksa” før man møter til time. Det kan være ubehagelig der og da, men husk at du gjør dette for å komme ut av vanskelighetene.

Lag en oversikt

Sett av noen timer en kveld til dette. Sørg for at du får jobbe så uforstyrret som mulig. Sørg også for å ha en ringperm, hullemaskin, plastlommer og noe å skrive på og med.

  1. Ta frem alle regningene og alt du har av papirer. Kanskje noe av det ikke er åpnet engang. Det gjør du nå.
  2. Sorter deretter alle kravene. Du vil sannsynligvis oppdage at det er flere brev/regninger per krav som du har liggende. Legg alt i en bunke per krav.
  3. Gå igjennom hver bunke og finn den nyeste regningen for hvert krav. Resten kan du kaste eller makulere, med mindre det inneholder annen viktig informasjon. Som regel er det bare purrebrev.
  4. Sett kravene inn i ringpermen og før de opp på en liste som skal ligge foran i permen. På denne listen kan du for eksempel føre opp kreditors navn og adresse, saksnummer og totalt utestående per brevets dato. Noen synes også det er greit å sortere etter gjeldens størrelse, men det får bli opp til deg.
  5. Gi deg selv en klapp på skulderen for godt utført arbeid.

Dette vil med all sannsynlighet spare gjeldsrådgiveren for en god del arbeid.

Skaff nødvendig dokumentasjon

De tingene som skal følge med en søknad om gjeldsordning kan det være greit å ha på plass med en gang, slik at gjeldsrådgiveren kan bistå deg i forhold til hva du eventuelt har å tilby dine kreditorer.

I tillegg til en oversikt over dine kreditorer bør du anskaffe følgende dokumentasjon:

  • Utskrift av likningen til deg og evt. ektefelle/samboer/partner for de siste 3 årene. Dette får du ved å kontakte ditt lokale likningskontor dersom du ikke har tatt vare på de. Det er de 3 siste tilgjengelige likningsutskriftene du skal ha.
  • Dokumentasjon på lønn/trygd/evt. andre inntekter for de siste tre måneder.
  • Husleiekontrakt/innbetalingsslipp for husleie de siste tre måneder.

Husk at også en utenrettslig avtale bør være realistisk, så det kan være lurt å ta utgangspunkt i retningslinjer for livsopphold under en gjeldsordning når du skal beregne hva du eventuelt kan ha å tilby kreditorer. Dette skal dekke alt bortsett fra boligutgifter, utgifter til barnepass og eventuelt reiseutgifter til/fra jobb. Det kan være lurt å ha satt seg inn i hva disse satsene er på for deg og dine. Informasjon om dette kan du blant annet finne på nettsidene til namsfogden.

Når du har gjort dette kan du med god grunn være stolt av deg selv. Du har brettet opp ermene og gjort noe konstruktivt i forhold til gjelden din. Første steg er tatt. Gratulerer!

November 12 2008 | Gjeld | 2 Comments »

Next »