Pengevett

 

Interiør og status, eller kvalitet - som det også kalles

Dette er en diskusjon om Interiør og status, eller kvalitet - som det også kalles i Forbruk-forumet, en del av Pengeprat-kategorien; Originally Posted by Sophie Jeg tenker bare at det finnes flere veier å gå og at det ikke nødvendigvis er ...


Go Back   Pengevett > Pengeprat > Forbruk

Register FAQ Members List Kalender Search Today's Posts Mark Forums Read

Notices


Reply

 

LinkBack Thread Tools Display Modes
  #21 (permalink)  
Old 30-06-2012, 00:26
Pengebingen's Avatar
Senior Member
 
Join Date: Nov 2011
Location: Østlandsjente
Posts: 2.013
Quote:
Originally Posted by Sophie View Post
Jeg tenker bare at det finnes flere veier å gå og at det ikke nødvendigvis er en luksusfelle kandidat man har forran seg, selv om interiøret til vedkommende består av også andre ting enn loppemarked, finn.no og Ikea
Helt enig med deg Sophie, man kan ikke se pengevett av interiøret.
Meg selv som eksempel har knapt noen gang eid annet enn møbler fra ikea og jysk, og jeg har absolutt ikke hatt pengevett Motsatt av deg kan man jo da si, men poenget blir jo det samme. Man skal ikke skue hunden på hårene

Her i huset er det en god del ikea-møbler, samtidig som vi er ganske glade i å handle litt dyrere møbler enten brukt eller på salg. Sammen med noen kreative, hjemmelagde løsninger. Det dyreste "møblet" vi har er spisestua, kjøpt for 4999,- hos Skeidar, satt ned fra 6999,-. Alt annet er billigere. I stua står en sovesofa, det trengte vi i forrige leiligheten der vi ikke hadde gjesterom. Kjøpt i utgående stoff for 4000,- hos A-møbler. Kjøpt fordi vi endelig fant en som både var sovesofa og god å sitte i. Jeg digger fargen, den blir en god stund til. Litt liten i en nå mye større stue, men det får gå. Når ny-kaninen fant ut at han måtte markere sofaen var jeg sjeleglad den bare kostet 4000,-! Et par dager var jeg sikker på jeg måtte kjøpe ny...men med nok vasking og nøytralisering er alt tilbake til normalen og sofaen kan bli stående, heldigvis! Med disse dyrene orker jeg bare ikke ha dyr fancy sofa, men jeg må finne sofabord med metallbein når "mini-beverne" feller trebordet vi har nå...

Tv-benk fra Ikea, ny pris 2999, kjøpt brukt for 1000.
Soafbordet fra Jysk...grøss, det er virkelig ikke særlig god kvalitet, men får duge fram til vi finner et bord vi liker enten på tilbud eller brukt, evt til det ikke er bein igjen på det. Seng er en 140 cm rammemadrass fra Ikea, kjøpt for 3-4 år siden, før vi flyttet sammen. Kjøpte den billigste de hadde for en 1200 kr eller noe sånt. Fungerer helt fint fortsatt. Kjøkkenbord og stoler i ganske god kvalitet med ganske høy før-pris, kjøpt brukt for 1000 kr, etter iherdig pruting med selger på finn.no.

Nei, her er ikke mye kjøpt hverken nytt eller til full pris. Bare tre expedit-hyller til 179 kr pr stk. Og enda synes jeg det ser ganske greit ut hos meg (kanskje med unntak av de oppspiste sofabord-bena da)
__________________
Mål 2017:
Klare boliglånsbetaling som gir 15 års nedbetalingstid. 15500 kr pr mnd.

-- Normal is broke. Be weird! --


Besøk min blogg: Pengebingen




Reply With Quote
  #22 (permalink)  
Old 30-06-2012, 00:49
Senior Member
 
Join Date: Jun 2010
Posts: 725
Quote:
Originally Posted by linejnta View Post
... I stua står en sovesofa, det trengte vi i forrige leiligheten der vi ikke hadde gjesterom. Kjøpt i utgående stoff for 4000,- hos A-møbler. Kjøpt fordi vi endelig fant en som både var sovesofa og god å sitte i. Jeg digger fargen, den blir en god stund til. Litt liten i en nå mye større stue, men det får gå. Når ny-kaninen fant ut at han måtte markere sofaen var jeg sjeleglad den bare kostet 4000,-! Et par dager var jeg sikker på jeg måtte kjøpe ny...men med nok vasking og nøytralisering er alt tilbake til normalen og sofaen kan bli stående, heldigvis! Med disse dyrene orker jeg bare ikke ha dyr fancy sofa, men jeg må finne sofabord med metallbein når "mini-beverne" feller trebordet vi har nå...
Vi kjøpte dyr sofa, i sin tid, for 10 år siden. Den kostet 10 000. Den har overlevd hundekos og tilsammen 3 år med amming av barn + utallige te kvelder med venninner og en og annen vin kveld med søl i sofaen. Prisen for sofaen er da frem til nå ca 2.5 kr pr dag. En eller annen dag skal og bør sofaen byttes ut, men at den har vært verd 2.5 kr pr dag med timesvis bruk hver dag og hopping i sofa av aktive barn, er langt mindre enn om jeg kjøpte en kaffelatte i uka. Det er det verd. En av mine flotte dyre gardiner ble tygget på av vår hund som fikk raptus for 5 år siden, vi sydde sammen det vi kunne og gardinen fremstår like flott i dag, men akkurat den gardinlengden henger bak et møbel. Interiør skal helt klart leve sammen med dyr og barn
__________________

Reply With Quote
  #23 (permalink)  
Old 30-06-2012, 01:55
Senior Member
 
Join Date: Dec 2009
Posts: 1.414
Quote:
Originally Posted by Sophie View Post
Noen av oss har valgt å gå veien via kun loppemarked møbler frem til ferdig studier, til å sakte men sikkert spare opp til innkjøp av andre ting også, uten å gå i kredittkort fellen. Det handler heller ikke om status, men å samle rundt seg ting man liker og trives med.
Så absolutt enig. Jeg syns det er helt OK å f.eks. kjøpe et skap, en kommode eller et spisebord til 10-15k, hvis man liker det og skal ha det i ti-femten-tjue år. Det jeg ikke liker er folk som bruker 10k (fra kredittkortet) på et designmøbel de så i en katalog og bare "måtte" ha, for så å bytte det ut igjen om to år fordi det er har kommet noe nytt som er "i vinden" nå.

Det typiske eksempelet på slik adferd er jo det klassiske luksusfellesyndromet med desom bytter ut en to år gammel sofa med en ny -- kjøpt på kreditt -- bare fordi de følte de "trengte noe nytt" eller "var litt lei den gamle"...

Helt greit å bruke penger på kvalitet og design for min del, så lenge man kjøper tingen fordi det er god kvalitet og et pent design, ikke fordi det er "in"
Reply With Quote
  #24 (permalink)  
Old 30-06-2012, 02:24
ASP ASP is offline
Senior Member
 
Join Date: Apr 2009
Posts: 563
Jeg er litt delt jeg. Har ikke lest alle innlegga nå altså.

For noen år siden bytta jeg ut til dyre eikemøbler i stua. Sparte lenge først og solgte de gamle furumøblene. Visst var det dyrt, men akkurat det gjør jo også at jeg ikke engang vurderer å bytte det ut nå! Og det at jeg sparte lenge til dem viser jo også at jeg visste akkurat HVA jeg ville ha. Mine møbler er langt fra mote nå, men de er mine. De er de vi har valgt og de er de vi kommer til å ha - lenge. Hadde jeg valgt noe billige greier er jeg sikker på at jeg nok snart hadde vurdert å bytte dem igjen. Og det er jo bare stress og arbeid jo!

Samme med kjøkkenet vårt. Vi valgte Møre kjøkken i stedet for f.eks. Ikea. Husker argumentet om at vi kunne bytte ut kjøkkenet en gang for samme pris osv. Men det er jo nettopp det som er cluet. Vi orker ikke og har ingen interesse av å bytte kjøkken hvert 10-15 år! Vårt er nå snart 9 år gammelt og vi anser det fortsatt som nytt. Det var også utrooooooooooooolig deilig å slippe å skru sammen hvert eneste skap, og heller bare kunne skrogene opp på veggen!

Men jeg har også masse fra Ikea. Ikea har veldig mye bra oppbevaingsløsninger blant annet. Kommoder f.eks. har vi et drøss av fra Ikea. Kjempefine og gode kommoder. Har også mer fra Ikea og også fra Jysk og andre billige steder. Jeg har også møbler jeg har arvet og fått og også som jeg har pusset opp selv.

Når det gjelder vanlig nips og slikt så er jeg gått lei. Har brukt åresvis på å få fjernet ting litt og litt. Kjøper litt "nytt" innimellom, sånn for forandringens skyld. Skriver nytt i gåseøyne, for jeg kjøper det stort sett på loppemarked.


Jeg skjønner meg ikke på disse interiørbloggene, og kan heller ikke si jeg leser så mye i dem. Har hvertfall funnet ut at disse folkene er på et helt annet sted i livet enn meg.

Hos oss er det flere ting som burde blitt gjort. F.eks. kunne badet fått ny tapet etter at barn og katter har ødelagt. Men jeg er kommet dit hen at jeg orker ikke. Det er ikke så viktig lenger. For 5-6 år siden hadde jeg sikkert pushet på for å få det gjort ASAP. Nå tenker jeg at det er "godt nok", det kan vente liksom. Tapeten er forøvrig kjøpt inn (på konkurssalg ) og ligger klar. Men det er prioriteringen i tid etc som stopper. Vil også gjøre andre små endringer i samme slengen - så vi venter. Samme med hagemøblene. De synger på siste verset. Men de får bare synge til de synger siste strofe. Vi har rett og slett drevet med for mye oppussing og slikt, for lenge. Vi er lei. Nå er det nok med vedlikehold en stund. Vi skal jo leve også!

Jeg merker altså at jeg, for hvert eneste år, bryr meg mindre og mindre om interiør og mote og alt sånt. Heldigvis. Må være travelt å alltid hige etter ting.

Jeg ble også bedre etter jeg for noen år siden hadde storopprydding i huset, hvor alle ting fikk sin plass, mye ble solgt osv. Nå passer jeg mer på hva jeg drar med hjem. Ser jeg nytt flott sengetøy så vet jeg at jeg ikke har plass til det i skapet - og at jeg for ikke sååå lenge siden kastet et lass med sengetøy. Så da dropper jeg å kjøpe det. Slike ting gjør jo også godt for lommeboken selvsagt.
Reply With Quote
  #25 (permalink)  
Old 30-06-2012, 10:56
Senior Member
 
Join Date: Oct 2009
Location: Østlandet
Posts: 119
Jeg er også enig i at det ikke er noe galt i å kjøpe dyre ting i seg selv, men jeg blir litt oppgitt over den veldig raske konklusjonen pris = kvalitet, og at fordi det var dyrest holder det lengst. Vi kaster inn alle argumentene til selgeren når vi snakker med andre etter kjøpet. Selvsagt er det av og til slik, men slett ikke alltid!

Jeg kan anerkjenne at man ønsker et kjøkken med soft-close, ting som virker robust, ikke slår inn i hverandre, osv. Men om man går rundt og prøver kjøkkeninnredninger og skap kan det være man finner det samme på billigere innredninger også. Eller man kan skru til hengslene, bytte hengsler, legge inn knotter, osv.

Å kjøpe ting man har penger til må man få lov til, men jeg syns likevel at det er et påtagende snobberi på "kvalitet/pris" i enkelte miljøer rundt meg. Ikke alle. Og argumentene er så tynne og bærer så preg av at vi nærmest snakker med selgeren direkte heller enn vennene våre, og at det handler mer om å vise hva man har råd til å betale for. For lånte penger.

Ikea er ikke det eneste saliggjørende, og det finnes kjøkken i ulik prisklasse både der og andre steder - men felles for disse snobbene er at Ikea er lik dårlig kvalitet, og ikke noe som skal inn i deres hjem. Fordi det ikke er dyrt.

Men jeg tror kanskje ikke de som er hardest på snobberi vanker her!

Vi må selvsagt selv prioritere, og det er ikke riktigere å ha alt fra Finn enn å kjøpe nytt - men jeg savner at man begynner et sted for så å gradvis jobbe seg opp et "ordentlig hjem". Når alle skal ha alt nytt og dyrt og perfekt hele tiden blir det så smittsomt! :-)
Reply With Quote
  #26 (permalink)  
Old 30-06-2012, 11:45
Senior Member
 
Join Date: Sep 2011
Posts: 599
Hele poenget her er vel at det er generasjonen i oppstart som syter ovr at det "bare" har råd til fattigmannsinteriør som IKEA. At man velger å spare jevnt og trutt og veksle inn pengene i f.eks. klassisk design er en helt annen sak enn at jyplinger som knapt nok er tørre bak øra synes fryktelig synd på seg selv som ikke kan flytte rett inn i penthouse på Tjuvholmen møblert med Arne Jacobsen og dess like (satt ørlite granne på spissen).
Reply With Quote
  #27 (permalink)  
Old 30-06-2012, 16:27
Lin's Avatar
Lin Lin is offline
Administrator
 
Join Date: Oct 2008
Posts: 3.832
Quote:
Originally Posted by Lusa View Post
Å kjøpe ting man har penger til må man få lov til, men jeg syns likevel at det er et påtagende snobberi på "kvalitet/pris" i enkelte miljøer rundt meg. Ikke alle. Og argumentene er så tynne og bærer så preg av at vi nærmest snakker med selgeren direkte heller enn vennene våre, og at det handler mer om å vise hva man har råd til å betale for. For lånte penger.
Nettopp. Det er når man nesten griner på nesa av alt annet og oppfører seg som om billigere varianter ikke også fyller en funksjon (billigere kjøkkenbenken går det også an å lage mat på, billigere sofaer er også mulige å sitte på osv.) at jeg synes det blir sprøtt. Da er veien kort mellom "wants" og "needs", for om det kun er sofaen til 50 000,- det er mulig å sitte i og bare det dyreste kjøleskapet i børstet stål kan holde maten varm så MÅ man jo bare låne penger for å få sofa og matoppbevaring.

Jeg tror dette har noe med greia med at vi for all del ikke skal kjøpe noe bare fordi vi har lyst til det. Vi må liksom rettferdiggjøre det med kvalitet, sikkerhet, holdbarhet osv. Eller så er det "fordi jeg fortjener det". Men er ikke det noe av bonusen ved å ha tatt det ene smarte, økonomiske valget etter det andre i lengre tid? Satt et ben foran det andre og gått som skilpadda mot målet i en verden full av harer? At vi kan peke på en ting, si "den har jeg lyst på" og kjøpe den uten å måtte forsvare det for noen fordi vi har råd til det?

Det er sikkert utrolig mye dyre ting jeg kommer til å ville ha når jeg er nærmere målet om økonomisk frihet. F.eks. synes jeg denne Tiffanylampa (bak Cuddy) er fin.



Men å grine meg til den nå og kjøpe den med kredittkort fordi jeg på et eller annet vis klarer å overbevise/lure meg selv om at jeg bare MÅ ha den NÅ fordi det er kvalitet, gjør meg lykkelig, mer økonomisk å kjøpe den først som sist fremfor å kjøpe billigere nå og SÅ en Tiffanylampe senere osv. Det er det jeg snakker om.

En annen ting jeg har lyst på er en stor komfyr.



Også her ville umodenhet og selvbedrag fort kunne ha ført til helt andre argumenter enn det som er sannheten. At jeg har lyst på dette. Jeg kunne ha dratt frem argumentet med at vi er stor familie, at det blir dyrt i lengden med brukte varianter som slites i stykker, for ikke å snakke om hvor mye penger vi kunne ha spart på å arrangere diverse ting hjemme osv. Men får jeg laget mat på den komfyren vi kjøpte brukt på finn.no? You bet! Jeg trenger ikke drømmekomfyren for at familien skal spise.

Om jeg noen gang skal fylle et stort kjøkken med ny komfyr håper jeg at jeg har integritet nok til å være ærlig om at det ikke er nødvendig, men noe jeg faktisk har lyst på og dermed skaffer. Sånt kan man nemlig si når man ikke handler på krita. Sier man det når man handler på krita, avslører man jo at man lever over evne.


Et siste bilde. Hva kjøkken angår. Om man ikke har penger og f.eks. har finn.no-gis bort som startside på pc-en trenger man ikke å få bare dritt heller. Men man må smøre seg med tålmodighet og være fleksibel med interiøret sitt. Vi fikk f.eks. for noen år siden tak i dette kjøkkenet. Det kostet bare innsatsen med å hente det.
Attached Images
File Type: jpg cuddy-gold0000000042.jpg‎ (26,6 KB, 97 views)
File Type: jpg komfyr2.jpg‎ (19,9 KB, 97 views)
File Type: jpg kjokken.jpg‎ (38,7 KB, 99 views)
Reply With Quote
  #28 (permalink)  
Old 01-07-2012, 21:57
Member
 
Join Date: Jun 2012
Posts: 66
Jeg er blant dem som tenker over Ikea som "billig". Samtidig har jeg brukt Ikea til en del til i huset, så jeg er nok litt tveegget der. Grunnen er nok enkelt nok at jeg ikke liker stilen til Ikea. Men stilen var grei nok til kjøkken, da jeg liker ren og enkel stil her. Stuemøbler og andre rom i huset ble møblert fra Bohus, Skeidar og Møbelringen, da mitt hode har sansen for tunge, mørke møbler og lode, lyse tepper. Strengt tatt burde jeg bodd i et mørkt slott et sted.

Jeg stiller meg dog bak Lusa sitt startinnlegg her. Jeg rukte lang tid på å sette sammen møblene i huset her, og brukte ukesvis på å samkjøre stilen i huset, finne tekstiler som passet og få alle brikkene på plass. Jeg holdt til og med rabalder for noen lysestaker jeg måtte ha som ville komplimentere et møbel jeg ville de skulle stå på. Dette var innredningen av huset vårt, første hjem i sameie med en bank, første gang vi ikke leier.

Men siden denne innredningen for endel år tilbake, så har jeg ikke handlet noe. Jeg tok litt av, men jeg hever øyenbrynet over de som har behov for å bytte ut ting støtt og stadig. Jeg har funnet en stil jeg liker, så da renser jeg teppene årlig. Jeg kjøper ikke nye, og nye matchence sofaputer, nye bilder til veggene og nye duker og nips for "forandringens" skyld. En slik shoppingrunde, med tepper, gardiner, puter, duker og pynt til min stue ville raskts koste 7-10 000 grunnet rommets størrelse og 7 vinduer.

Min stue er ikke større enn gjennomsnittet i en enebolig. Jeg har en omgangskrets full i venninner som har hus med mer nøytrale farger på vegger og møbler enn jeg har, eks mye hvitt, sort og grått, og pynter med fargeglade puter, gardiner osv. Og bytter det også gjerne ut flere ganger i året. Fordi det er så mye billigere å gjøre det på den måten, enn å pusse opp en gang i året.

Jeg føler meg tidvis litt rar som har holdt stua nesten identisk de siste tre årene, med unntak av at jeg får nips/bilder og duker i gaver som jeg sirkulerer rundt og bruker.

Og jeg har faktisk følt den manglende statusfølelsen pga dette! Da huset var nyinnkjøpt så høstet jeg bifall og ros for designvalg og innredning. Når venninnegjengen samles hos andre så brukes endel tid av sammenkomsten på å bifalle vertinnens nyinnkjøp. Når de samles hos meg, så virker folk litt ille til mote, og ser seg panisk rundt til de finner en gjenstand de ikke har lagt merke til før og innleder med "Er den ny?".

Hvorfor ikke innlede med "Den var fin."?

Eneste logiske konklusjon er at det er mer status om den er ny, og at de på en måte anser det som frekt å peke ut ting som ikke er nytt.

(Venninnegjengen har mer mellom øre enn jeg fremstiller det som, jeg setter det bittelitt på spissen her.)
__________________
Personlig blogg, om penger, inntekt og samliv.
http://dual-income.blogspot.no/
Reply With Quote
  #29 (permalink)  
Old 02-07-2012, 00:48
Senior Member
 
Join Date: Jun 2010
Posts: 725
[quote=Lin;38083]Det er sikkert utrolig mye dyre ting jeg kommer til å ville ha når jeg er nærmere målet om økonomisk frihet. F.eks. synes jeg denne Tiffanylampa (bak Cuddy) er fin.



Men å grine meg til den nå og kjøpe den med kredittkort fordi jeg på et eller annet vis klarer å overbevise/lure meg selv om at jeg bare MÅ ha den NÅ fordi det er kvalitet, gjør meg lykkelig, mer økonomisk å kjøpe den først som sist fremfor å kjøpe billigere nå og SÅ en Tiffanylampe senere osv. Det er det jeg snakker om.

Lin; Tiffany Lamper er vakre. Jeg er heldig og overtok for 5 år siden to av svigermor sine Tiffanylamper, og de er vanvittig vakre. Hennes investering i det varte i mange år for hennes del, videre har da jeg og mannen overtatt dette og de vil vi ha glede av i uendelig mange år. En god investering svigermor gjorde og heldig for henne og økonomisk tankegang, elsket neste generasjon denne investeringen
__________________

Reply With Quote
  #30 (permalink)  
Old 02-07-2012, 22:32
Lin's Avatar
Lin Lin is offline
Administrator
 
Join Date: Oct 2008
Posts: 3.832
Ikke sant? Men å kjøpe den på krita fordi jeg bare ha Tiffanylampe for å ha lys i huset blir litt feil.
Reply With Quote
Reply



Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB-koder er On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off
Trackbacks are On
Pingbacks are On
Refbacks are On

Similar Threads

Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
tips anng billige barneklær med kvalitet eller super salg iris irene Generell pengeprat 10 14-07-2012 18:57
Da var jeg også i gang!! Blakken Presentasjoner 8 12-01-2011 12:01
Jeg har også et spørsmål til de med delt økonomi. TonyeahLa Penger og parforhold 15 01-02-2010 12:14
motløs her også:( iris irene Generell pengeprat 21 05-07-2009 20:43
Kvalitet vs kvantitet Nselk Mat & husholdning 5 27-02-2009 01:20


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 18:14.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Search Engine Optimization by vBSEO 3.2.0
Logo av Aksjebloggeren