Naboen har byttet bil og kjøpt ny sofa. De skal snart til syden og det er klart at man må kose seg litt ekstra i helgene. Du traff dem utenfor med bæreposer fra matbutikken, bokhandelen, platebutikken og et par klesforretninger.

Høres det kjent ut?

“Nei, selvsagt ikke”, vil du kanskje si. “Selvsagt bryr jeg meg ikke med hva naboene har i handleposene sine. Jeg unner dem da det.” Det stemmer sikkert også. Det er ofte ikke smålighet det handler om. Men man må nesten være både døv og blind for å ikke registrere hvordan andre har det. Og det gjør noe med hva vi synes er normalt. Middels.

Har du barn vil du jo gjerne at de ikke skal føle seg helt utenfor heller, kanskje? Om du ikke har hørt det før, så vil du garantert få høre hvordan “alle andre” har det når du får barn.

Så på bakgrunnen av våre mer eller mindre ubevisste registreringer skaper vi oss et virkelighetsbilde av hva som kan forventes. Hvordan det “bør” være om vi ønsker å være en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.

Det er bare en ting…

Signalene som Ola og Kari Nordmann gir og som du og andre registrerer er en løgn. En god del av de du sammenligner deg med skjuler en skitten liten hemmelighet. De har egentlig ikke råd! Men de registrerer også sine naboer og skaper seg en forventning utifra det om hvor lista bør ligge. De har også barn som de ønsker å ta godt vare på. Og når alle andre får det til, så…

Her er et lite innblikk i hvordan ståa egentlig er hos Ola og Kari Nordmann:

I følge Kredittilsynet hadde Ola og Kari Nordmann misligholdte forpliktelser til en verdi av 42,7 milliarder kroner som hadde gått til inkasso. Ja, du leste riktig. 42,7 milliarder. Kroner. Ikke pesetas. Dette var en økning på 4,3% prosent i forhold til 2005. Antall nye inkassosaker i 2006 var 3,8 millioner. En økning på svimlende 11,5% fra året før.

Og dette er ikke engang hele historien. Inndrivningen av egne krav, krav som Statens innkrevingssentral tar seg av og advokaters inkassovirksomhet inngår ikke i tallmaterialet, står det i pressemeldingen fra Kredittilsynet. I følge Statens innkrevingssentral ble totalt over 2,9 milliarder kroner innkrevd til statskassen og andre statlige oppdragsgivere. Dette var 700 millioner kroner mer enn i 2005. Også Statens innkrevingssentral bruker ordet “rekordhøyt” for å beskrive situasjonen. I tillegg kommer altså egeninasso og advokaters inkassovirksomhet.

Kari og Ola Nordmann er i trøbbel. Sjansen for at flere av de du ser i det daglige har store økonomiske problemer er stor. De dekker kanskje over etter beste evne. Det er ofte knyttet mye skam til det å ikke klare å gjøre opp for seg.

Tallene som er presentert her tar heller ikke med alle de som sliter, men kanskje enda ikke har fått inkasso. De sier ingenting om søvnløse netter, pengekrangler mellom ektefeller og manglende sjelefred i hverdagen. De sier heller ingenting om de som fortsatt ikke har møtt veggen økonomisk, men som er i full fart på vei mot den. De som kanskje prøver å låne mer for å komme over kneika. De som låner penger av venner, familie eller låneinstitusjoner for å prøve å klare seg en måned til. De som tar ut feriepengene sine i januar for å komme ajour. De som ber om forskudd på lønn. Kort sagt: Alle de som prøver å løse problemene de havnet i ved å gjøre mer av det samme. Nemlig å leve på forskudd.

Du ønsker virkelig ikke å holde tritt med naboen. Sjansen for at han eller hun sliter blir stadig større.

Det er ikke så sikkert at du har lyst til å gi barna dine alt naboen din gir sine heller.

Skremmende mange ungdommer starter voksenlivet sitt med inkasso. I følge generalsekretær i Inkassoforeningen, Thor A. Andersen, er tendensen at stadig flere ungdommer lar være å betale regningene sine i tide. Jeg vil legge til en antagelse om at mange heller ikke er kjent med det å skulle leve etter evne og spare til det de ønsker seg. De vokser opp i et samfunn der øyeblikkelig behovstilfredsstillelse har blitt en livsstil og “fordi jeg fortjener det” er mottoet.

En del av nabobarna vil bruke årevis av sitt voksenliv på å først vikle seg inn i økonomiske vanskeligheter og så måtte vikle seg ut igjen. Er det virkelig verdt det å ha det alle andre har per i dag?

Du ønsker ikke å holde tritt med naboen. Alternativet er så uendelig mye bedre.

Våg å skille deg ut ved å leve sparsommelig i dag slik at du kan skille deg ut ved å virkelig leve det livet du drømmer om i fremtiden. Og ha råd til det.