Ekstrempensjon og veien til frihet!

[Ekstrempensjon]

Hei og velkommen til min samlepost der jeg prøver å redegjøre for min egen vei mot økonomisk uavhengighet. Jeg deler så mye jeg kan så lenge jeg føler det er relevant og noe folk kan dra nytte av. Forhåpentligvis kan dette kan bidra til inspirasjon og motivasjon både for meg selv og alle som er interessert.

Det endelige målet: Økonomisk uavhengighet innen 2030
Mitt endelige mål er å kunne være helt økonomisk uavhengig innen 2030. Det vil si at jeg ikke skal være avhengig av tradisjonelt 8-16 arbeid for å kunne leve det livet jeg ønsker meg, men heller basere inntekten på avkastningen fra investeringer og egen formue slik at jeg kan bruke min dyrebare tid til hva som enn måtte falle meg inn.

Hva må til?
Jeg tror kunsten for å nå et slikt mål er å kutte forbruket så mye som mulig. Det betyr ikke at man må leve på to kneipbrød i måneden, men at man kutter alle unødvendige utgifter, og har et såkalt smart forbruk. Kort forklart trenger man ikke Netflix, HBO, Viaplay OG TV2 Sumo, det holder gjerne med èn av delene hvis man føler behovet for underholdning.

For min egen del har jeg greid å kutte forbruket mitt ned til 30% av det som tjenes inn hver måned ved å ta fornuftige grep rundt privatøkonomien. Dette betyr også at jeg vil kunne nå målet mitt raskere ettersom det i praksis dreier seg om å opprettholde en relativt billig livsstil.

Det store regnestykket

• Hvor mye kan jeg spare pr. måned?
  Mitt mål er å hvert eneste år spare 70% av det som kommer inn mens jeg lever greit på det som blir igjen. Denne sparingen er forutsatt at bufferen min er intakt, at jeg ikke påtar meg større gjeld, at inntekten ikke går ned og at evt. barn ikke tas med i beregningen.
  
  
• Hvilken avkastning er jeg avhengig av?
  Siden jeg i dag lever på 30% av inntekten min er jeg avhengig av å kunne få 30% avkastning hvert eneste år på en sum som tilsvarer hele min årslønn, etter skatt og avgifter på avkastningen. 30% avkastning krever mer flaks enn jeg er villig til å satse på, tenker jeg at det er mer sannsynlig å få 3% årlig avkastning på en sum som tilsvarer 10 årslønner, dette burde også være mulig å opparbeide seg i løpet av 15 år ved å ha en sparerate på over 70%. (Ideelt sett 75%, men avkastningen over tid vil ta seg av de siste 5%, minst.) 3% avkastning greit tall å jobbe med ettersom alt overskytende bare er bonus og man også skal tenke på ting som formueskatt, beskatning på gevinst og lignende "utgifter".
  
  
• Hvor stabil er min portefølje?
  En stabil portefølje er et krav ettersom dette er penger man skal leve av. Noe risiko kan jeg tillate meg å ha min egen alder tatt i betraktning, men diversifisering og langsiktige, trygge investeringer er nøkkelord i denne sammenhengen. De første 10 årene i dette prosjektet spares det 100% i aksjer, for så å senere trappe ned. Rebalansering skjer en gang i året.

Oppsummeringen
I løpet av 15 år må jeg altså greie å spare opp 10 x dagens årslønn. Det betyr at jeg med dagens sparing (70%) er avhengig av god avkastning, minimalt med tap av formue og at faktorene mine ikke endrer seg drastisk (Sykdom, ufør, uventet familieforøkelse, totalt markedskræsj osv).

I denne posten håper jeg å kunne oppdatere med nye mål og resultater når ånden kommer over meg. Planen er på ingen måte satt i stein, så kom gjerne med innspill.

Tips & triks jeg har lært på veien

BSU

• Prioriter å fylle denne først såfremt du har skattbar inntekt. Uten inntekt over fribeløpsgrensen vil du gå glipp av skattefradraget du får ved å fylle opp BSU sparingen.
  
  
• Finn gjerne en bank med BSU 2.0, Boligsparekonto eller lignende, denne vil gi like god rente som BSU uten skattefradraget. Noen banker har fjernet grensen på innskudd på denne type konto, dette betyr at du kan sette inn f.eks 100k hvis du ønsker det. Ellers gjelder de samme reglene som for BSU, pengene er dermed bundet til boligformål, men en garantert avkastning på godt over vanlig sparerente er ikke å forakte!
  
  
• Fyll BSU-kontoen i starten av året, dvs sett inn fullt beløp i januar og spar jevnt hver måned det du skal sette inn påfølgende år. Dette er for å kunne nyte godt av renteavkastningen gjennom hele året.

INVESTERINGER

• Start med et globalt indeksfond som har lave forvaltningskostnader. Dette utgjør grunnmuren for hele din sparing og er gjerne penger du ikke skal røre på 5-10 år (Jo lenger de får stå jo bedre).
  
  
• Husk at enkeltaksjer kan sammenlignes med pynt i hjemmet ditt. Det er lurt å vente med pynten til du har en en stabil grunnmur, fire vegger, et tak som sitter fast, gode møbler, et kjøleskap og en seng

PENSJON

• Uansett hvor gammel du er er det aldri for tidlig å ta tak i dette punktet! Hvis du har hatt flere jobber har du et pensjonskapitalbevis fra hver av dem. Dette er et bevis på at bedriften du har jobbet hos har satt av penger til din pensjon. Gå inn på norskpensjon.no for å se alle dine bevis. Disse kan med fordel samles til et enkelt kapitalbevis for å spare penger da det betales et administrasjonsgebyr for hvert enkelt av disse.
  
  
• Finn ut hvilken bank eller forsikringsselskap som håndterer innskuddene jobben gjør til din pensjon (som regel 2-7% av lønna) og velg selv hvor disse pengene skal plasseres! Standard spareprofil er som regel en ikke-optimal løsning, men du kan selv velge fond innenfor de rammene som tilbys av selskapet som forvalter dine penger (Gjerne et trygt indeksfond med lave kostnader).

DIVERSE

• YNAB (You Need A Budget) er et budsjettprogram som har hjulpet meg enormt i å holde kontroll på utgiftene mine. Det finnes også en egen app og skybasert løsning. Personlig anbefaler jeg versjon 4.0 da denne kan installeres lokalt og kun har en engangskostnad kontra løpende abb. kostnader som er på den skybaserte versjonen.
  
  
• Sett deg kortsiktige og langsiktige mål, vær så detaljert du kan i hvordan du skal nå disse målene! Målet bør være realistisk, målbart, tidsbestemt og så spesifikt som mulig. Lag også en liste over hva du er villig til å ofre for å nå dette målet, f.eks ved sparing kan du kutte på alkohol og godteri, kun lese aviser og blader på nett, låne bøker på bibloteket osv.
  
  
• Bruk finansportalen.no flittig, jeg er stadig innom denne siden selv for å sjekke de beste løsningene for meg som forbruker. Det finnes også masse gode videoer her som forklarer en del fremmedord og konsepter innenfor økonomi og sparing!

BOKTIPS

• The Intelligent Investor - Benjamin Graham
• The Joy of Less, A minimalist lifestyle - Francine Jay
• Money Master the Game: 7 Simple Steps to Financial Freedom - Tony Robbins

Mitt månedsbudsjett

Forbruk: 3900,-
Denne posten dekker dagligvarer, klær, sko, underholdning, kafè, månedskort, frisør og helse.

Bil: 2650,-
Denne posten dekker bensin, parkering, vedlikehold, bompenger, årsavgift, forsikring, verktsteds-buffer samt NAF-medlemskap.

Bolig: 2800,-
Her dekkes Strøm, vedlikehold og fellesutgifter.

Medlemskap: 200,-
Diverse medlemskap, f.eks OBOS og skattebetalerforeningen.

Gaver: 400,-
Denne posten dekker julegaver samt øvrige gaver, setter av 200 til hver pr. mnd.

Sparing: 15 000,-
Denne posten dekker buffersparing, BSU samt Boligsparekonto, investeringer og feriesparing.

MÅL OG RESULTATER FOR 2015

Nettoinntekt
Mål: 320 000,- / Resultat: 322 276,-

Samlede utgifter
Mål: 100 000,- / Resultat: 97 818,-

Sparerate
Mål: 70% / Resultat: 69%

Avkastning på Investeringer
Mål: 4% / Resultat: 3,2%

Kommentar: Godt fornøyd med dette året, mål for neste år er å øke inntekten samt skaffe meg mer kunnskap om investeringer.

MÅL OG RESULTATER FOR 2016

Nettoinntekt
Mål: 340 000,- / Resultat: 343 048,-

Samlede utgifter
Mål: 100 000,- / Resultat: 192 427,-

Sparerate
Mål: 70% / Resultat: 45%

Avkastning på Investeringer
Mål: 5% / Resultat: 9,7%

Kommentar: Røyk på en liten smell dette året ved å investere i en ny datamaskin (nøye behovsprøvd), samt at det ble litt uforutsette utgifter på bilen og altfor for mye spising ute. Tar det som en dyr lekse, skjerpings neste år!

MÅL OG RESULTATER FOR 2017

Nettoinntekt
Mål: 360 000,- / Resultat:

Samlede utgifter
Mål: 100 000,- / Resultat:-

Sparerate
Mål: 70% / Resultat:

Avkastning på Investeringer
Mål: 6% / Resultat:

Kommentar:

[Aksjebloggeren]

Dette merker jeg kommer til å bli både spennende og inspirerende å følge med på!

[Impulstulla]

En norsk MMM! Blir gøy å følge deg!

[lommerusk]

Vi har ganske like mål Hvordan tenker du bolig i denne planen?

[typisk]

Siden du sparer 70% kan du klare deg fint med å jobbe i 8,5 år om du tar ut 4% av stæsjet årlig.
Da har du nesten halvert tiden du trenger å spare, noe å tenke på kanskje?

Se mer her: The Shockingly Simple Math Behind Early Retirement

[Ekstrempensjon]

Takk alle sammen, det skal bli like spennende for meg som for dere!

Vi har ganske like mål Hvordan tenker du bolig i denne planen?

Jeg har allerede kjøpt og jobbet hardt for å nedbetale en leilighet med en markedsverdi på rundt 2mill. Dette er penger som kommer til å gå inn i min neste bolig + det som måtte stå på BSU på det tidspunktet.

Jeg regner med at jeg vil oppnå en boligformue på minst 3 mill uten gjeld innen jeg slutter å jobbe.

Siden du sparer 70% kan du klare deg fint med å jobbe i 8,5 år om du tar ut 4% av stæsjet årlig.
Da har du nesten halvert tiden du trenger å spare, noe å tenke på kanskje?

Takk for linken, jeg har lest den der en gang tidligere men hadde helt glemt 4% regelen! Skal definitivt regne litt mer på det, innspill som dette er nettopp grunnen til at jeg ønsker å dele målene mine

[Boheme]

Vi gjør og tenker nok mye likt, men jeg lurer litt på hva målet ditt er. Er målet å være økonomisk uavhengig, eller er målet å basere inntekten på avkastningen fra investeringer? For meg er det to forskjellige ting.

Sagt på en annen måte, ønsker du å slutte å jobbe for inntekt, eller ønsker du muligheten til å slutte?

Slik jeg ser verden ligger det en veldig stor egenverdi i å ha noe fornuftig å gjøre, f.eks. jobbe for inntekt. Da gir det liten mening å slutte å jobbe med mindre du er blitt for gammel eller syk til å kunne fortsette.
Men er du økonomisk uavhengig er du ikke lenger nødt til å jobbe for å skaffe inntekt, og du kan da velge hva du vil jobbe med og hvor mye helt uavhengig av hvilken inntekt det gir. Den friheten tror jeg er verd mye.

[Ekstrempensjon]

Vi gjør og tenker nok mye likt, men jeg lurer litt på hva målet ditt er. Er målet å være økonomisk uavhengig, eller er målet å basere inntekten på avkastningen fra investeringer? For meg er det to forskjellige ting.

Sagt på en annen måte, ønsker du å slutte å jobbe for inntekt, eller ønsker du muligheten til å slutte?

Slik jeg ser verden ligger det en veldig stor egenverdi i å ha noe fornuftig å gjøre, f.eks. jobbe for inntekt. Da gir det liten mening å slutte å jobbe med mindre du er blitt for gammel eller syk til å kunne fortsette.
Men er du økonomisk uavhengig er du ikke lenger nødt til å jobbe for å skaffe inntekt, og du kan da velge hva du vil jobbe med og hvor mye helt uavhengig av hvilken inntekt det gir. Den friheten tror jeg er verd mye.

Hei Boheme!

Det korte svaret på spørsmålet ditt: Jeg ønsker å ikke måtte basere mitt livsopphold på at jeg skal tjene penger for andre mennesker 8-10 timer om dagen, 5 dager i uka, de neste 40 årene.

I dagens samfunn innebærer det i praksis at jeg må slutte å jobbe fast for en inntekt, fordi det er svært få arbeidsplasser som ansetter på en "jobber-når-jeg-trenger-pengene" basis.

For å si det på en annen måte, jeg er enig med deg i at det ligger mye egenverdi å ha noe fornuftig å gjøre, men strengt tatt så føler jeg ikke at det å gi bort 40+ timer i uka til noe man føler er et nødvendig onde så veldig fornuftig.

Jeg ser for meg en hverdag som kan starte av seg selv, uten at man trenger å få mentalt støt av en vekkerklokke. Det finnes så evig mye ting man kan fylle hverdagen sin med, enten det er å starte dagen med å kartlegge nye investeringer eller å dra ut til en utleiebolig for å male og pusle litt før man stikker på fisketur eller besøker familie. Folk har jo som regel interesser og en hobby eller to det ikke er et problem å bruke tid på.

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at man ikke skal tilføre samfunnet noe av verdi, men jeg bare tror dette kan gjøres på andre måter enn å være en del av rotteracet. Jeg tror også mye av dagens rotterace dreper det som er av motivasjon og lidenskap hos mange mennesker, noe man kanskje selv har følt etter 3-4 ukers sommerferie der motivasjonen og ønsket om å utrette noe igjen er på topp.

Det er selvfølgelig mange som lever for jobben sin, og det synes jeg er kjempefint, men personlig så liker jeg tanken på å ikke vite hva jeg skal gjøre 40 timer i uka, 46 uker i året de neste 40 årene.

[Aksjebloggeren]

Hei Boheme!

Det korte svaret på spørsmålet ditt: Jeg ønsker å ikke måtte basere mitt livsopphold på at jeg skal tjene penger for andre mennesker 8-10 timer om dagen, 5 dager i uka, de neste 40 årene.

I dagens samfunn innebærer det i praksis at jeg må slutte å jobbe fast for en inntekt, fordi det er svært få arbeidsplasser som ansetter på en "jobber-når-jeg-trenger-pengene" basis.

For å si det på en annen måte, jeg er enig med deg i at det ligger mye egenverdi å ha noe fornuftig å gjøre, men strengt tatt så føler jeg ikke at det å gi bort 40+ timer i uka til noe man føler er et nødvendig onde så veldig fornuftig.

Jeg ser for meg en hverdag som kan starte av seg selv, uten at man trenger å få mentalt støt av en vekkerklokke. Det finnes så evig mye ting man kan fylle hverdagen sin med, enten det er å starte dagen med å kartlegge nye investeringer eller å dra ut til en utleiebolig for å male og pusle litt før man stikker på fisketur eller besøker familie. Folk har jo som regel interesser og en hobby eller to det ikke er et problem å bruke tid på.

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at man ikke skal tilføre samfunnet noe av verdi, men jeg bare tror dette kan gjøres på andre måter enn å være en del av rotteracet. Jeg tror også mye av dagens rotterace dreper det som er av motivasjon og lidenskap hos mange mennesker, noe man kanskje selv har følt etter 3-4 ukers sommerferie der motivasjonen og ønsket om å utrette noe igjen er på topp.

Det er selvfølgelig mange som lever for jobben sin, og det synes jeg er kjempefint, men personlig så liker jeg tanken på å ikke vite hva jeg skal gjøre 40 timer i uka, 46 uker i året de neste 40 årene.

[SirWinston]

Jeg ser for meg en hverdag som kan starte av seg selv, uten at man trenger å få mentalt støt av en vekkerklokke. Det finnes så evig mye ting man kan fylle hverdagen sin med, enten det er å starte dagen med å kartlegge nye investeringer eller å dra ut til en utleiebolig for å male og pusle litt før man stikker på fisketur eller besøker familie. Folk har jo som regel interesser og en hobby eller to det ikke er et problem å bruke tid på.

Har prøvd det. Skulle ta meg et "friår" og leve kun av utleieboligene. Det som skjedde var at etter ekstremt kort tid begynte jeg å kjede meg. Skikkelig. Vekkerklokka måtte man leve etter uansett, det var barn som skulle på skolen, møter å gå på og hunder som skulle luftes.

På dagtid viste det seg raskt at det var en ganske ensom "jobb" jeg hadde. Alle andre var på arbeid og om man skulle finne på noe, så kostet det penger. Min erfaring er faktisk at for meg ble dagene langt dyrere når jeg hadde fri enn når jeg jobbet.

Jeg begynte å savne kontakten med andre, voksne mennesker. Livet begrenset seg til kafebesøk med kompiser, se på film og trene på dagtid, familieliv på kveldstid. Det var helg hele uka. Gøy i 14 dager. Og så....

Om dette skal prøves igjen, så må jeg være så "rik" at jeg virkelig kan leve livet. Ta ei uke i New York eller i Roma når jeg har lyst. Ha dyre biler og båter som jeg kan farte rundt i.

Pluss at ungene må være så store at jeg ikke har omsorgsansvar for dem. Ellers er man uansett låst.

Frihet ja. Kjedelig ja.

[Banjosnorkel]

Hei Boheme!

Det korte svaret på spørsmålet ditt: Jeg ønsker å ikke måtte basere mitt livsopphold på at jeg skal tjene penger for andre mennesker 8-10 timer om dagen, 5 dager i uka, de neste 40 årene.

I dagens samfunn innebærer det i praksis at jeg må slutte å jobbe fast for en inntekt, fordi det er svært få arbeidsplasser som ansetter på en "jobber-når-jeg-trenger-pengene" basis.

For å si det på en annen måte, jeg er enig med deg i at det ligger mye egenverdi å ha noe fornuftig å gjøre, men strengt tatt så føler jeg ikke at det å gi bort 40+ timer i uka til noe man føler er et nødvendig onde så veldig fornuftig.

Jeg ser for meg en hverdag som kan starte av seg selv, uten at man trenger å få mentalt støt av en vekkerklokke. Det finnes så evig mye ting man kan fylle hverdagen sin med, enten det er å starte dagen med å kartlegge nye investeringer eller å dra ut til en utleiebolig for å male og pusle litt før man stikker på fisketur eller besøker familie. Folk har jo som regel interesser og en hobby eller to det ikke er et problem å bruke tid på.

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at man ikke skal tilføre samfunnet noe av verdi, men jeg bare tror dette kan gjøres på andre måter enn å være en del av rotteracet. Jeg tror også mye av dagens rotterace dreper det som er av motivasjon og lidenskap hos mange mennesker, noe man kanskje selv har følt etter 3-4 ukers sommerferie der motivasjonen og ønsket om å utrette noe igjen er på topp.

Det er selvfølgelig mange som lever for jobben sin, og det synes jeg er kjempefint, men personlig så liker jeg tanken på å ikke vite hva jeg skal gjøre 40 timer i uka, 46 uker i året de neste 40 årene.

Preach it, Brother! +2!

[Ekstrempensjon]

Har prøvd det. Skulle ta meg et "friår" og leve kun av utleieboligene. Det som skjedde var at etter ekstremt kort tid begynte jeg å kjede meg. Skikkelig. Vekkerklokka måtte man leve etter uansett, det var barn som skulle på skolen, møter å gå på og hunder som skulle luftes.

På dagtid viste det seg raskt at det var en ganske ensom "jobb" jeg hadde. Alle andre var på arbeid og om man skulle finne på noe, så kostet det penger. Min erfaring er faktisk at for meg ble dagene langt dyrere når jeg hadde fri enn når jeg jobbet.

Jeg begynte å savne kontakten med andre, voksne mennesker. Livet begrenset seg til kafebesøk med kompiser, se på film og trene på dagtid, familieliv på kveldstid. Det var helg hele uka. Gøy i 14 dager. Og så....

Om dette skal prøves igjen, så må jeg være så "rik" at jeg virkelig kan leve livet. Ta ei uke i New York eller i Roma når jeg har lyst. Ha dyre biler og båter som jeg kan farte rundt i.

Pluss at ungene må være så store at jeg ikke har omsorgsansvar for dem. Ellers er man uansett låst.

Frihet ja. Kjedelig ja.

Flott innspill!

Først så ønsker jeg å utfordre deg litt med å spørre: Hvorfor tror du den virkelige pensjonstilværelsen din blir noe annerledes enn friåret ditt? Hvilke tiltak kan du få på plass for at fritiden din blir noe mer enn en kjedelig ferie?

Jeg har tenkt mye på dette selv, og for at all den nye fritiden ikke skal føles som en endeløs og kjedelig ferie tror jeg det er viktig å ha et gjennomtenkt system på hvordan man skal disponere all den nye tiden man får til rådighet.

Som du sier så er mye av det å ha en jobb det å kunne delta i det sosiale, men dette vil man fort kunne oppnå på andre måter.

Bare for å ta noen eksempler på meg selv så er jeg kjempeglad i dyr, faktisk så glad at jeg kunne gjerne tenkt meg å hjelpe til på en kennel 1-2 dager i uka. Dette er en jobb som på ingen måte ville vært stabil og heller ikke gitt meg en levedyktig inntekt. Men så lenge jeg ikke er avhengig av penger vil dette være fullt mulig. Jeg kunne også tenkt meg å besøke eldre mennesker som sitter alene et par timer på dagtid noen dager i uka bare for å slå av en prat og drikke gratis kaffe. Igjen så er ikke dette noe man kan leve av, men det er noe jeg ville satt pris på å kunne gjøre fordi jeg ser mye verdi i å prate med eldre mennesker og elsker kaffe

Utover dette har jeg så mye interesser og ting jeg elsker å drive med som ikke koster penger, men heller ikke gir noen penger i kassa. Alt dette er også ting som kan skje mens resten av mitt sosiale nettverk er på jobb.

Hovedproblemet mitt er at jeg ikke har tid til alt det jeg ønsker å fylle dagen min med, fordi denne tiden nå isteden ufrivillig går til å sikre tak over hodet og mat på bordet.

[SirWinston]

Først så ønsker jeg å utfordre deg litt med å spørre: Hvorfor tror du den virkelige pensjonstilværelsen din blir noe annerledes enn friåret ditt?

Nei, det blir vel ikke spesielt annerledes, kanskje med unntak av at mitt sosiale nettverk stort sett også er pensjonister. I tillegg hører jeg mye fint om de såkalte barnebarna som pensjonister visstnok er programforpliktet til å bruke 95% av tida si på

[Impulstulla]

Bare for å ta noen eksempler på meg selv så er jeg kjempeglad i dyr, faktisk så glad at jeg kunne gjerne tenkt meg å hjelpe til på en kennel 1-2 dager i uka. Dette er en jobb som på ingen måte ville vært stabil og heller ikke gitt meg en levedyktig inntekt. Men så lenge jeg ikke er avhengig av penger vil dette være fullt mulig. Jeg kunne også tenkt meg å besøke eldre mennesker som sitter alene et par timer på dagtid noen dager i uka bare for å slå av en prat og drikke gratis kaffe. Igjen så er ikke dette noe man kan leve av, men det er noe jeg ville satt pris på å kunne gjøre fordi jeg ser mye verdi i å prate med eldre mennesker og elsker kaffe

[Bjørn Olav]

Spennende tråd, blir artig å se hvordan det utvikler seg med tiden

Er du samboer/gift eller har barn? Har du gjort deg opp noen tanker om dette? Min bedre halvdel er ikke helt med på idèen om å pensjonere seg i 30-åra, men hun er samtidig opptatt av å leve sparsomt. Hvordan dette eventuelt endrer seg i takt med inntekt/formue-økning for henne tør jeg ikke spå.

Er det lov å spørre om hvor mye du tjener? Jeg ligger selv på 420k brutto (pluss noen variable bonuser som overtid) og synes det ligger en stor kneik på rundt 60-65% sparerate. Hver krone over dette svir veldig når det kommer til det jeg oppfatter som livskvalitet eller "komfort".

Som banalt eksempel kan det nevnes at jeg hvert år er med på julekarusellen med å bytte ting med andre mennesker, om enn i begrenset form og uten å bruke "for mye". Rett og slett fordi det ville vært ukomfortabelt å motta ting uten å gi noe i retur. Andelen venner/familie som får en pengegave til veldedig formål gitt i sitt navn er dog økende, men mye av "problemet" gjenstår: skal man gå fra å spare mye til ekstremt mye blir den sosiale kostnaden ofte ubehagelig høy. Opplever du noe av det samme?