Announcement

Collapse
No announcement yet.

Blir gal av budsjett!

Collapse
X
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Blir gal av budsjett!

    Jeg blir selvsagt ikke fullstendig gal, men oppgitt over at regnskap og budsjett skal være så komplisert.

    Flere ganger gjennom de siste årene har laget et system som jeg skal følge. Like mange ganger sklir det ut. Og hvorfor gjør det det? Det er altfor mange poster, det tar for lang tid, jeg må huske å legge inn opplysninger om penger jeg har brukt hver dag, men glømmer det. Og til slutt glømmer jeg hele skiten. Jeg er rett og slett ikke et systemelskende menneske.

    Er det noen som har forslag til enklere måte å skape oversikt på?
    Over 50 og begynner å spare til bolig.

  • #2
    Selv bruker jeg regnskapsoversikten "Min økonomi" i nettbanken (Skandiabanken) til dette, denne gjør mer eller mindre jobben for meg. I tilegg har jeg en enkel oversikt i excel som viser utvikling over tid som jeg bruker ca 10 min i måneden på å legge inn månedens tall, denne er mer for motivasjonen

    Jeg liker å ha system, men jeg liker også å gjøre ting enkelt. Å drive med store kompliserte budsjett hadde hatt lite for seg for meg, men kanskje enda verre hadde det kanskje gått ut over frihetsfølelsen over min egen økonomi. Istedet gjør jeg planleggingen på denne måten:

    Rett før lønningsdag fordeler jeg enkelt lønningen opp i hovedkategorier (En kort økt i excel) på hvordan jeg skal fordele lønningen neste måned (Mat, husleie, lånekassen, ulike sparinger etc). Da setter jeg opp overføringer som går gjennom på lønningsdag som fordeler dette til sine respektive kontoer, og så bare bruker jeg fra disse kontoene til det de er ment til.

    Generelt vil jeg si at man har mye mer å vinne på å utvikle et generelt fornuftig forbruk til penger, slik at en ikke trenger å gå rundt å hele tiden vite hvor mye en kan/skal bruke på hver eneste lille post i budsjettet, men heller hva som er fornuftig der og da i øyeblikket og heller ha litt rom for at livet ikke er mulig å planlegge i detalj.

    Jeg kan legge til at jeg mange ganger opp gjennom årene har hatt mange ulike former for regnskap (ikke så ofte budsjett) og at det ofte har utviklet seg til å bli større og mer komplisert (trangen til mer informasjon). Nå de siste årene hvor jeg har gjort det VELDIG enkelt, har det rett og slett gitt meg en større frihetsfølelse over økonomien. Jeg har den oversikten jeg trenger å ha, uten å bruke mye tid og krefter, og ikke minst, uten å bli gal
    Last edited by Aksjebloggeren; 12-05-15, 13:15.
    [Aksjebloggen] [Målbevisst.no]

    Comment


    • #3
      To ting jeg gjør som kan forenkle ting litt:
      1. Mitt budsjett er på et papirark som henger på veggen. Det er ikke så sofistikert som de forskjellige budsjettprogrammene, men det er ofte enklere å ikke måtte slå på datamaskinen hver gang man skal føre noe inn i regnskapet, en kulepenn holder.
      2. De fleste småinnkjøpene, stort sett dagligvarer, betaler jeg med kontanter. Det betyr at "uttak kontanter" er en egen budsjettpost, men jeg trenger ikke føre det opp på regnskapet hver bidige gang jeg går i butikken.


      Det er ikke sikkert at dette passer for alle. Noen personer blir disiplinerte av at de faktisk må gi over pengesedler istedet for å trekke et kort når de handler. Men for andre sitter kontanter veldig løst.

      Comment


      • #4
        Takk, Aksjebloggeren!
        Ikke mye gal du, nei

        Nå minnet du meg på at jeg var i gang med 'min økonomi' på Skandiabanken, men at det også skle ut for meg. Nå ser jeg at systemet er stengt pga oppussing, så jeg får starte friskt når det er oppe og går igjen. Jeg trur faktisk du har tipsa meg om det før.

        Jeg prøvde meg igjen på et Excel-ark rett etter at jeg skrev innlegget, og syns etter 5 minutter at dette er uhorvelig kjedelig og pirkete. (Jeg er ikke velsignet med nerde-gen.) Lurer på om jeg i første rekke skal lage en oversikt over sparingen min på Excel, og ellers vente tålmodig til banken er ferdig pussa opp.
        Over 50 og begynner å spare til bolig.

        Comment


        • #5
          Originally posted by Sjakkalle View Post
          To ting jeg gjør som kan forenkle ting litt:
          1. Mitt budsjett er på et papirark som henger på veggen. Det er ikke så sofistikert som de forskjellige budsjettprogrammene, men det er ofte enklere å ikke måtte slå på datamaskinen hver gang man skal føre noe inn i regnskapet, en kulepenn holder.
          2. De fleste småinnkjøpene, stort sett dagligvarer, betaler jeg med kontanter. Det betyr at "uttak kontanter" er en egen budsjettpost, men jeg trenger ikke føre det opp på regnskapet hver bidige gang jeg går i butikken.


          Det er ikke sikkert at dette passer for alle. Noen personer blir disiplinerte av at de faktisk må gi over pengesedler istedet for å trekke et kort når de handler. Men for andre sitter kontanter veldig løst.


          Takk for gode tips!
          Et papirark på veggen kan være en god løsning for meg også. Jeg blir så lei av denne datamaskinen innimellom, mest fordi den stjeler tida mi... (dvs jeg liker internett så godt at jeg kan oppholde meg her i timesvis uten å merke at tida går...)

          Løse penger forstår jeg godt at du bruker.Jeg liker egentlig det, jeg også. Jeg trur jeg skal holde meg til kort mest mulig, for da kan jeg bruke bankens økonomisystem.
          Over 50 og begynner å spare til bolig.

          Comment


          • #6
            Da jeg var student, hadde jeg et veldig enkelt system. Hver måned kom studielånet inn på "lønnskontoen" min. Derfra ble husleie og andre regninger betalt. Jeg hadde også et fast trekk hver måned på 4000 kroner til brukskontoen min / kortkontoen min.

            Brukte jeg mye penger en måned, fikk jeg beskjed ved at kortet ble avvist. Greit å ha noen sedler i lommeboka for sånne situasjoner. Nå bruker jeg kredittkort om jeg har glemt/det er tomt på vanlig kortkonto, og ordner opp så fort jeg kommer hjem.

            Ble det mye penger på lønnskonto (eller jeg fikk inn lønn fra sommerjobb, stor-stipend eller gaver), ble det overført til sparekonto. Ved store utlegg (flybilletter, typisk), så ble det overført fra sparekonto til brukskonto, men jeg holdt øye med at mengden penger på sparekonto økte, og ikke ble mindre over tid.

            Nå har jeg mye mer inn (jobb), mye mer ut (mye lån) og mer komplisert økonomi. I tillegg liker jeg excel, system og YNAB. Men om jeg ville forenkle, ville jeg gjort noe a la dette:

            Brukskonto: fast overføring med hva man normalt bruker (= budsjettet på mat, klær, bensin og andre hverdagsutgifter).
            Regninskonto: fast overføring med regninger i året delt på tolv med litt buffer.
            Lønnskonto: der pengene kommer inn. Evt slå sammen med regningskonto.
            Større-utgifter-konto: her setter man av penger til ferie, bilreparasjoner, vedlikehold eller andre ting som ikke er månedlige utgifter. En bufferkonto det er lov å bruke av. Ha gjerne et papirark / regneark eller lignende over hva pengene er tenkt brukt til med summer for hver ting.
            Bufferkonto/krisekonto: noen penger i bakhånd som ikke skal røres om det ikke er krise.
            Sparekonto: om du har mer penger og vil spare på høyrentekonto (og ikke betale ned gjeld eller sette de i aksjefond :-), eventuelt slått sammen med krisekontoen.

            Det er "budsjettet" - planen for pengene og også et system som gjør at man har litt kontroll underveis. "Regnskapet" finner du i budsjettfunksjonen i nettbanken - gå igjennom den hver måned eller halvår, se om man kan kutte på noe eller ønsker prioritere annerledes. Og en gjennomgang en gang i året på forsikringer og lån - da kommer du langt.

            Bedre med en plan som man kan følge, enn noe som bare koker bort.

            Comment


            • #7
              Synes selv det er mye kjekkere å sette opp budsjett enn å drive regnskap fra måned til måned. Nå fører jeg ikke regnskap lenger og det er som en tung bør (heller irriterende enn tung) har blitt løftet fra mine skuldre

              Når lønna tikker inn på konto setter jeg meg ned og fordeler pengene til de ulike postene jeg har i budsjettet.
              Har følgende oppsett i nettbanken:

              Konto tilknyttet visa-kort/lønnskonto (stort sett tom, med mindre jeg overfører fra en annen konto til noe spesifikt)
              Regningskonto (står alltid penger der til å dekke to mnd faste utgifter og har det meste på avtalegiro)
              Matkonto
              Bilkonto
              Gavekonto
              Lommepengerkonto

              Har allerede bestemt meg på forhånd hvor mye som skal inn på de forskjellige postene, overskytende beløp overføres til sparekonto i annen bank UMIDDELBART

              Har jo et mål om å ikke være så skjødesløs med penger så jeg må faktisk inn på mobilappen og overføre penger til visa-kortet hver gang jeg skal betale for noe på f.eks kafé eller i matbutikken. Da blir jeg mer bevisst på forbruket samtidig som jeg alltid har kontroll over hvor mye som er igjen på de forskjellige kontoene.

              På denne måten føler jeg ikke at regnskap er nødvendig. Tillater meg allikevel å f.eks bruke penger fra bilkontoen til restaurantbesøk dersom lommepengerkontoen er slunken
              Litt økonomisk handlefrihet må man ha og så lenge sparekontoen får være i fred spiller det ingen rolle (for meg).

              En annen fordel er at det ikke er noe fare for at visakortet ditt blir misbrukt, det står jo ingen penger der!
              "You can't cure obesity with bigger pants"

              Comment


              • #8
                Du skal være glad du fortsatt kan bli gal.

                Jeg holder på å teste ut everydollar. Foreløpig jukser jeg like mye der som i alle andre opplegg jeg har hatt. Men jeg har så store trekk til sparing og boliglån at det ikke er stort å jukse med.

                Jeg har ukepenger - fast beløp pr uke som skal dekke alt jeg trenger, overføres til den ene kontoen jeg har kort på.
                Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?

                Comment


                • #9
                  Jeg har også prøvd budsjett/ regnskap flere ganger, men det blir ikke fulgt opp i lengden. Det vi har gjort det siste året er at hele min utbetalte lønn minus en bitteliten del til privat bruk går inn på (hus)lånet på lønningsdagen. Slik vet vi at spareraten (avdrag) er ca 50% av husstandens inntekt. Dette er godt nok for oss

                  Comment


                  • #10
                    Mitt råd er å lage budsjett og regnskap på en slik måte at de ikke faller sammen hvis du ikke følger de opp jevnlig.

                    Du vil nemlig aldri klare å følge det opp jevnlig, med mindre du ansetter en regnskapsfører. Det vil alltid dukke opp situasjoner der resten av livet krever all oppmerksomhet, og føring av tall i regneark midlertidig blir lagt bort. Da bør det være enkelt å oppdatere i etterkant, hvis ikke vil det fort bli lagt helt vekk.

                    Måten jeg gjør det på er å bruke kontoer for budsjettering, og nedlastede kontoutskrifter fra nettbank for regnskap.

                    Jeg lager årsbudsjett en gang i året, og finner da ut hvor mye jeg kommer til å bruke i måneden på faste utgifter og hvor mye jeg kommer til å spare. Så setter jeg opp faste månedlige trekk på dette til konto for faste utgifter og sparing, på samme dato som jeg får lønn. Da vil jeg enkelt se om jeg bruker mer eller mindre enn planlagt på variable utgifter kun ved å sjekke saldo på brukskonto, og kan justere forbruket hvis nødvendig. Med mindre det skjer store endringer trenger jeg normalt ikke se på budsjettet igjen før til neste år.

                    Jeg fører regnskap fra nedlastede kontoutskrifter, og kategoriserer utgifter etter kjøpssted i Excel. Rimi = dagligvarer, H&M = Klær osv. Dette er svært enkelt, og tar kun noen minutter hver måned. Hvis jeg glemmer det, drar på jordomseiling eller av andre grunner utsetter det, vil det være like enkelt å gjøre en måned eller et år i etterkant.

                    Det kan være fristende å føre et svært detaljert regnskap, og føre opp hver enkelt vare du kjøper på Rimi eller om du kjøper skjorter eller sko på H&M. Da får du masse morsom informasjon om kjøttdeig per måned og sokker per år osv, selv om det kanskje ikke er så nyttig. Det kan også være fristende å bruke samme kategorier som f.eks. Sifo-budsjettet, slik at kjøp på Rimi deles opp i Mat og drikke, Personlig pleie, Husholdsartikler og Andre dagligvarer. Men dette er informasjon som ikke står på kontoutskriften, og du må dermed kontinuerlig huske på og føre inn alle kjøp i regnskapet. Egen og andres erfaring viser at slike detaljerte regnskap er svært vanskelige å opprettholde over tid, mister du først oversikt over detaljene en måned er det lett å bli oppgitt og kutte ut regnskapet helt.

                    Når du sier du ikke er et systemelskende menneske, så kan jeg si at jeg i stor grad er det. Likevel har det vist seg ganske urealistisk at jeg skal klare å føre månedlig regnskap, langt mindre daglig. I perioder virker det mindre viktig å være helt oppdatert, andre ganger gjør jeg rett og slett andre ting.
                    Jeg har ofte opphold på mange måneder der jeg ikke fører noe som helst. I et tilfelle gikk det 10 år, men siden Skandiabanken har lang hukommelse tok det ikke lang tid å få oversikt over alt jeg hadde brukt penger på siden sist. Nå er jo regnskap mer nyttig jo mer oppdatert det er, slik at du kan tilpasse forbruket ditt etter hvert. Men poenget er at avbrekk i oppdateringen ikke avsporer et slikt regnskap.

                    Comment


                    • #11
                      Her lager jeg bare budsjett, og det er veldig copy-paste hver mnd. Som flere nevner over har også vi ulike kontoer for ulike formål som da år overført planlagt beløp i starten av hver mnd. Så lenge vi holder oss til budsjettet, i alle fall nogenlunde, så føler jeg at regnskap er unødvendig. Det aller viktigste er å få satt av til sparing i starten av måneden så det er taken care of. Da er jeg litt mindre opptatt av hvordan vi bruker resten så lenge regningskontoen dekker alle regninger og vi har nok til mat og husholdning på matkontoen.

                      Budsjettet blir jo en "livsstil" nesten, så bruker ikke mye energi i hverdagen til å tenke på det
                      Mål 2017:
                      Klare boliglånsbetaling som gir 15 års nedbetalingstid. 15500 kr pr mnd.

                      -- Normal is broke. Be weird! --


                      Besøk min blogg: Pengebingen




                      Comment


                      • #12
                        Jeg har også forsøkt diverse systemer for budsjett opp i gjennom årene. Men som du erfart at det ikke varer.

                        Men nå har jeg funnet noe som fungerer for meg. Vet ikke helt hvorfor - men kanskje det er den appen jeg bruker til å knotte inn kjøpet allerede mens jeg står i kassakøen på butikken? Merker i allefall at jeg rett som det er tar frem mobilen og blar i ynab-appen i stedenfor å sjekke andre ting. Dette har fungert i et halvt år nå.
                        Voksen dame uten økonomisk utdannelse.

                        Comment


                        • #13
                          Amalie
                          Pengebingen
                          Boheme
                          Dragen
                          Impulstulla
                          Myra

                          - TUSEN TAKK for supre svar! Så mange kloke ord og forslag til enkle systemer. Plutselig følte jeg meg helt normal

                          Jeg kan nemlig fortelle at jeg har et SYSTEM - og har hatt det en stund, men det drukna i mangelen på detaljert budsjett og ivrig overvåka regnskap. Jeg kunne faktisk ikke se at jeg hadde system i det hele tatt!!!

                          Jeg har 5 kontoer i Skandiabanken + to sparekontoer annet sted.

                          1. Lønns/bruks m/kort
                          2. Regningskonto
                          3. Matkonto m/kort både til meg og Mannen.
                          4. Hobby/trenings-konto
                          5. Visakonto til netthandel m/kort

                          1. Her står aldri mer penger enn lommepenger. Jeg har ikke hatt en fast sum, men skal jeg begynne med nå. Flytter lønn umiddelbart over til nr 2.

                          2. Noe lønn kommer hit og noe på nr 1. Har oppgitt forskjellige kontoer. Her trekkes månedlig til sparekonti, til nr 3, nr 4. Heretter også til nr 1 + alle regninger forøvrig.

                          3. Brukes til dagligvarer. Det kan godt inkludere truser og sokker og annet fra dagligvarebutikk. Vinmonopolet går også her.

                          4. Jeg trener pilates på et lite studio og setter penger inn her hver måned så jeg har når regninga kommer. Dessuten har jeg et par andre hobbyer som jeg liker å sikre at jeg har penger til.

                          5. Brukes til å handle på nett. Setter manuelt inn penger til det jeg kjøper så det aldri står noe der som noen kan snik-trekke. Kontoen er knytta til Pay-pal. Føler meg trygg når jeg gjør det sånn.

                          Den ene sparekontoen er buffer. Jeg kunne stolt si her om dagen at den bilregninga, den tar jeg! Selv om denne siste lønna var bitteliten, satte jeg av litt penger til buffer. Den er så god å ha.

                          Den andre sparekontoen er meningen at skal være langsiktig sparing, men har fått seg et par skudd for baugen. Jeg skal nok få den på rett kjøl igjen. Snart. Så lenge jeg har lite jobb, blir langsiktig sparing nedgradert.

                          Noe mer system på tema 'fellesøkonomi' enn matkontoen, har det ikke blitt her hjemme. Derfor fortsetter jeg å spare for meg selv - med tanke på fellesskapet.

                          Forøvrig bruker jeg ganske lite penger på meg selv, men sikkert noe mer enn jeg trur. Jeg er ferdig med å prøve å lage meg kompliserte systemer jeg ikke følger opp. Nå får jeg satse på hukommelsen og hoderegning, og forøvrig fylle opp buffer så for jeg kan igjen. Automatiske trekk til mine egne konti er nesten som å ha en økonomi-assistent

                          Vad tycks?
                          Last edited by Siri; 22-05-15, 10:37.
                          Over 50 og begynner å spare til bolig.

                          Comment


                          • #14
                            Høres helt flott ut i mine ører. Det viktigste er jo at det funker, ikke å lage mest mulig krøll for en selv!
                            "You can't cure obesity with bigger pants"

                            Comment


                            • #15
                              Hovedsaken er at det funker. Og at du liker det.

                              Selv har jeg et årsbudsjett. Det sier noe om hvor mye som skal gå til hva (mat, klær, hus, sparing, ferie, bil etc) hvert år. Der sikrer jeg at de tingene jeg virkelig ønsker å bruke penger på havner over de jeg bare gjerne kunne tenkt meg. (I mitt tilfelle er det i prioritert rekkefølge sparing, mat og reiser - men slikt er heldigvis individuelt.) Jeg ser på det kun en gang per år, i januar.

                              For å sikre at jeg følger det holder jeg øye med variable utgifter som mat, bensin, klær, helse, diverse, reiser og sånn i en app på mobilen.

                              Fint og fleksibelt: Er det et år der jeg pusser opp så lager jeg bare en "pusse opp" kategori for å holde øye med hvor mye jeg bruker. Selger jeg hus så er det en "selge hus"-post. I år er det en "gave"-post. Halve slekta fyller visst rundt år, gifter seg, konfirmerer seg og så videre.

                              Funker det med en konto til hver post for deg: gå for en konto til hver. Funker det med en notisbok i lomma: gå for notisbok. Det viktige er at du når målet ditt, ikke hvordan du kommer deg dit.
                              Mål:
                              - Sette av 300.000,- til boligsparing (150.000,-)
                              - Betale ned nytt lån på 450.000,-(330.000,-)

                              Comment

                              Working...
                              X