Announcement

Collapse
No announcement yet.

Min uøkonomiske slektning

Collapse
X
  • Filter
  • Time
  • Show
Clear All
new posts

  • Min uøkonomiske slektning

    Jada, jeg VET jo at man ikke skal prakke pengevett eller "gode" råd på folk... Men noen ganger er det så fryktelig vanskelig å holde munn!

    Jeg har en slektning jeg er veldig glad i og er så mye sammen med som mulig, og det bekymrer meg at hun sliter med å få økonomien til å gå rundt. Hun jobber MYE, delvis på idealistisk basis, og er raus mot venner og slektninger. Selv unner hun seg lite, og lever enkelt. Hun anser seg selv som lite materialistisk, og det stemmer garantert. Likevel - det ser ut til at antimaterialismen sperrer for en sunn økonomi. Man skal ikke henge seg opp i pengespørsmål, ser ut til å være tankegangen, men bruke penger til beste for andre. Dermed går det mye penger ut. Kulturopplevelser, økologisk mat, støtte til barn, og en god del shopping på bruktbutikk og fair trade-forhandlere. Selv om det er tiltenkt andre, forsvinner jo pengene!

    Sist vi snakket sammen, tok hun opp pensjon og pensjonssparing. (Hun vet at jeg er interessert i økonomi.) Jeg foreslo at hun skulle sette opp et fast trekk på 500 kr med en gang lønna kommer inn, gjerne i en annen bank hvor pengene ikke er så lett tilgjengelige. Hun reagerte med vantro, nesten sjokk, og mente at det hadde hun på ingen måte råd til. Det kan virke som om hun mener at man må ha veldig høy inntekt for å kunne spare noe som helst. Etter mitt syn har hun definitivt råd, antagelig til høyere sparebeløp også, og jeg tilbød meg å se etter muligheter i budsjettet hennes. Hun takket nei, og da var temaet avsluttet.

    Det føles fælt å se noen streve med ting det er ganske lett å fikse. Men det er jo hennes liv, hennes penger og hennes prioriteringer. Gikk jeg over streken? Hva kunne eller burde jeg gjort annerledes? Hva ville dere sagt eller gjort i denne situasjonen? Hvordan bør jeg forholde meg dersom temaet dukker opp igjen senere?

    Edit: Hun tar selv opp at hun strever med økonomien, men virker lite mottagelig for innspill. Kanskje hun bare trenger å ventilere bekymringer?
    Last edited by Millus; 14-11-16, 11:27.

  • #2
    Som regel, når folk spiller klagesangen, så er det for å oppnå medfølelse og "bonding" med medmennesker. Å syte sammen styrker relasjonen.

    Og som regel, så er folk generelt lite mottakelige for råd med mindre de ber om råd. Det har tatt meg et halvt liv å innse dette faktum.

    Min mening:

    Denne personen klager, men har ikke bedt om råd. Det er derfor ikke nødvendig å gi råd. Ut fra et moralsk perspektiv mener jeg også at man ikke skal gi råd i en slik situasjon for det står ikke om liv og helse. Hun syter rett og slett over en situasjon som hun har alle mulige forutsetninger for å kunne endre på. Folk gjør som de vil. De aller fleste handler i egeninteresse uansett.

    Jeg er helt enig i dine betraktninger ellers. Hoveddilemmaet slik jeg ser det er hvorvidt du skal "nikke med" og vise "forståelse" eller om det er ok å opptre uanfektet eller på annen måte ignorere/avvise klagingen. Personlig ville jeg valgt det siste, men hvis det er viktig for deg å bli sosialt akseptert av denne personen eller på annen måte opprettholde et slags vennskapsforhold så tenk deg om to ganger først. Jeg velger som regel alltid å avvise/ignorere klaging, men varierer måten jeg gjør det på. Jeg sier også fra til de jeg synes klager for mye. Det finnes selvsagt en rekke unntak, som f.eks. dødsfall eller ulykker.

    Det er ikke ditt ansvar å hjelpe til med å fikse økonomien hennes med mindre hun spør deg om det og du takker ja til oppgaven. Ergo, ikke gi råd til noen som ikke har bedt om det.

    Comment


    • #3
      Jeg skjønner godt dilemmaet, det er ille å sitte rolig å se på at folk roter det til.

      Mitt forslag er at neste gang hun klager spør du på en hyggelig og positiv måte om dere skal gjennomgå finansene hennes og se om det er noe du kan hjelpe med. Sannsynligvis takker hun nei hvis det er sånn som du mistenker at hun bare vil "ventilere", men da har du i hvert fall fått satt en stopper for beklagelsene uten at du virker avvisende eller brysk.

      Du må gjerne holde oss oppdatert

      Comment


      • #4
        Her har det vært en hyggelig utvikling! Det viser seg at slektningen min har lyttet til rådet om å sette opp autotrekk til sparekonto, og erfart at det oppleves som å betale en regning, altså at det funker å betale seg selv først. Hun er kjempefornøyd med tipset, og er nå i gang med pensjonssparing. Moro!

        Comment


        • #5
          Bra!

          Comment

          Working...
          X