Har du folk i vennekrets, familie eller bekjentskapskrets som har et helt annet syn på penger enn deg?

Sett at noen du kjenner gjør alle tabbene i boka - og mer til.

Klarer du å holde munn? Føler du behov for å komme med et og annet råd noen ganger?

Jeg må innrømme at jeg noen ganger synes det er utrolig vanskelig. Ikke fordi jeg føler meg særlig overlegen i forhold til andre. Gudene skal vite at jeg har gjort mye dumt selv. Men... Ja, jeg har jo også fått noen sure lærepenger og synes det er vanskelig å være passiv tilskuer til at andre roter det så innmari til for seg selv. Jeg bryr meg jo om dem og unner ingen å gå på samme smell som meg. Samtidig som jeg prøver å ikke bry meg for mye med andres saker.

Hvordan er det med dere? Kjenner dere noen som til tider kan opptre som en ulykke i slow motion hva privatøkonomi angår? Får dere ikke lyst til å stoppe ulykken noen ganger?

__________________

Joda, jeg skjønner hva du mener. Jeg har familie som, ja....

De har gang på gang på gang på gang gått på smell, stått uten penger og lånt seg fra problemene. De har aldri noensinne vist vilje til å lære av egne feil.

Og vet du hva den sykt farlige biten er?
Her er jeg skremt av meg selv og kanskje igjen litt for ærlig, men jeg nærmest håner dem (innvendig, ALDRI åpent!), og tenker, gudbedre for idioter! Kom ikke til meg og be om hjelp, jeg vet at pengene dere får bare går til tull og visvas. Og jeg UNNER dem det! UNNER dem hele smørja, i håp om at DENNE ganger ble det hardt nok til at de innser at de må snu. Men nei. De finner nye måter å låne på, og påan igjen.

Hjelpe dem? De er eldre enn meg, de vet bedre enn meg osv.... Hvordan gjør man det da?

__________________





Spar som Dragen, spis som Iris Irene.

In theory, theory and practice are the same. In practice, they are not.

Led meg ikke inn i fristelse, jeg klarer det selv

Å joda, vi har de rundt oss vi og. Men de som Zelig beskriver, de trenger jo egentlig hjelp de og? Eller..... Nei er det noe som bare gjentar seg så kan de klare det selv. Eller kanskje ikke? Det er fryktelig vanskelig....

Vi har en ute i familien som spiller bort pengene og går og låner av alle hele tiden. Han/hun har brent de bruene som kan brennes. Jeg har sagt stopp, bråstopp. Jeg har aldri problemer med å hjelpe de som trenger det, men en som spiller de opp og sitter uten mat etterpå mnd etter mnd i årevis, ja den får sulte. Jeg klarer ikke lenger å syns synd på Han/hun.

Hvis jeg hadde sett at noen rundt meg kunne komme til å havne i en situasjon lik min, ja da hadde jeg gjort det jeg kunne for å averge det..

Jeg tenker litt som så at spilleproblemer kan være sykdom på linje med rusmisbruk. Jeg tror jeg ville ha vært veldig forsiktig med å hjelpe til med penger, men kanskje noen bæreposer med mat?

__________________

Ja jeg forstår tanken lin... Men når den personen totalt gir blanke i om andre får problemer bare den får pengene den vil ha, da rygger jeg....

Jeg er interessert i økonomi, og over snittet nysgjerrig, men har likevel liten innsikt i andre folks økonomi. Jeg liker å gi bort ting, (feilkjøp, arvegods og annet som kan være nyttig for andre enn meg), men låner ikke bort mer enn jeg kan avskrive i budsjettet.

Jeg gir gjerne råd om stønader og annet man har krav på, men prøver å ikke legge meg borti andre folks prioriteringer. Dessuten snakker jeg heller med folk enn om dem.

Så ja, jeg har meninger, og ja, jeg prøver å holde dem for meg selv.

__________________
Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?

Men dette kjennetegner jo nettopp at det er en sykdom - når personen går så "over lik" for å få penger til det de skal gjøre/ha!

Det er kjempevanskelig!

Jeg har ikke noen i familien som er såpass stilt at mine råd kan gjøre det enklere økonomisk - jobber meg ut av uføret selv, på en måte!
Med de fleste venner og bekjente snakker vi aldri om økonomi - har kun ei som det er tenkelig med, og vi sier det vi mener til hverandre - på godt og vondt!

__________________
Tilknytningsomsorg og Trygg Oppvekst

Jeg synes det er vanskelig når det er mennesker jeg virkelig bryr meg om. Da lillesøsteren min for mange år siden ville ta opp studielån "bare fordi" selv om hun ikke trengte det, prøvde jeg å prate henne ut av det.

Ellers synes jeg det er vanskelig å se på at folk kjører nærmere og nærmere stupet, og prøver å løse situasjonen med ting som gjør det verre. Det handler ikke om at jeg ser ned på dem eller noe, men at jeg bryr meg om dem og skulle ønske noen stoppet meg da jeg gjorde mine tabber. Fordi prisen er så høy når du først har kjørt utfor det stupet.

__________________

Jeg føler meg skikkelig slem her. Men jeg klarer som Pengetrollet ikke føle med dem som ikke klarer lære av sine feil. Jeg er ingen engel selv. Jeg har jammen meg gått på trynet flere ganger jeg. Men å leve i det, i år etter år, få hjelp til å ordne opp og så havne utfor igjen...få hjelp, NÅ har du vel lært? Neida! Gjøre det igjen....

Det med spillemisbrukere, de trenger jo hjelp. Jeg tror de er ute etter en eller annen slags "rus", som de får av å spille.

Er shopoholikere noe av det samme?
Er de også ute etter en slags "rus"?

__________________





Spar som Dragen, spis som Iris Irene.

In theory, theory and practice are the same. In practice, they are not.

Led meg ikke inn i fristelse, jeg klarer det selv

Noen mener det, ja.
Men dette er jo typiske problemer det ikke nødvendigvis hjelper å kaste mer penger etter.

__________________