Det er et utsagn som jeg ofte leser spesielt på steder der familier med mange barn (altså langt flere enn mine) ferdes.

Jeg har noen ganger tenkt litt på det. For jovisst stemmer det. I alle fall litt. Man trenger ikke nødvendigvis å bruke like mye penger som alle andre gjør når man får barn. Bare se på barneutstyr. Noen kjøper alt nytt, andre kjøper brukt og arver.

På den annen side så velger man jo alltid for flere enn seg selv. Enten det gjelder om man skal ha flere barn eller når man velger å leve sparsommelig for å få mer tid eller kanskje bli gjeldfri. Man velger bort på barnas vegne også.

Hvordan synes du det er å finne riktig balanse her? Hvor viktig er det for deg at barn har det som andre barn og på hvilke områder synes du det er viktigere enn andre?

Fortell!

__________________

Jeg kan jo begynne med meg selv.
Jeg tror ikke det gjør så mye om feriene tilbringes på hytta, rimelige barnebursdager, sportsutstyr kjøpes brukt, om det ikke er tv på rommet og slike ting.

Ting som fraværet av ville virket ekskluderende er noe vi prioriterer. Badetøy, penger til en og annen kinotur etc. Det brukes ikke ubegrenset med penger på slike ting og barna læres opp til å ta godt vare på de tingene de får, men jeg ser i alle fall at jeg ikke er villig til å ofre slike ting på barnas vegne med mindre jeg må.

__________________

Vel, med så stor familie som vår, så er det klart at det ikke kan bli "alt en peker på". Men jeg synes det er vanskelig med dette motepresset, spesielt blant jenter. Nå har jeg bare en jente, og hun er litt annerledes enn de andre. Guttejente, og fryktelig til å grise klærne sine ut. Det er litt sårt da når hun prøver å kle seg som de andre og gjerne vil ha spesifikke klær for å passe inn.

Nå er hun heldig som har en kusine med tøffe klær som hun får arve da. Det hjelper jo litt. Hun bryr seg ikke om mote selv, det gjør hun ikke, det handler kun om dette å få være som de andre jentene. Er det alderen? Hun er 12.

Ellers er det ikke så mye som betyr så mye, får si som gamlefar: Tak over hodet, plass til å sove, bil fra a til b og mat på bordet, da har vi det vi trenger.

Føler jeg har kommentert litt off topic nå, men dette var mine tanker om temaet

__________________

Jeg har også en 12-åring og kjenner igjen noe av dette. Hun er heldigvis ekstremt glad for å arve klær fra eldre jenter også, da. Folk gir jo bort så mye pent!

Mange virker usikre på om det er greit å tilby oss å arve. Vi sier som regel alltid ja, og så gir vi heller bort videre det som vi ikke kommer til å bruke.

__________________

Nå har jeg sirkulasjonsordning med søsteren min. Jeg får klær til jenta mi, og så får hun til gutten sin som er yngre enn mine. Det er til hjelp for oss begge.

Man er kanskje redd for å ydmyke eller såre?
At å komme med brukte klær til noen er som å stemple dem som fattige? Eller, at en tror den som får vil føle seg underlegen, økonomisk sett, det er jo ikke så behagelig.

Godt at gjenbruk er i vinden, det demper litt av dette.

Bra at din jente er glad for å arve klær. Det hjelper nok på det å motta også

__________________

Mine barn arver nesten alle klærne sine. Kjøper sko og undertøy til dem selv og litt ulltøy. Forutenom det er det kun litt spesielle ting av og til - ting jeg faller for.. De vi arver fra har hatt barn som ikke har vært noe glade i ulltøy, derfor kjøper vi det selv. Prøver å kjøpe på tilbud når det er det, dessuten har jeg en svigermor som er ullfrelst så hun kjøper alltid litt og så blir det litt ull til jul og slikt også Utedresser kjøper jeg også til dem, eller dvs jeg kjøper til eldste og så arver vesla det etterpå. Prøver å ha ok kvalitet på dem slik at dem holder til begge barna.

De får også alltid litt vanlige klær til bursdager og jul også. Og når vi er på ferie så kjøper vi selvsagt litt. F.eks. i fjor da jeg var på shopping-husmor-ferie i London.... Kjøpte litt klær til barna da ja... Men mesteparten ble faktisk gjemt bort og gitt som julegaver!

Alt i alt har vi en svært lav kostnad på klær til barna. Barna synes dette er helt greit foreløpig og det håper jeg dem gjør en god stund enda. Vi får nok tidsnok merke presset om siste mote klær og slikt antar jeg

Ingen trenger å ha alt. Jeg har vært litt opptatt av nettopp det, spesielt når det kommer til uteleker. Alle barn trenger ikke å ha en egen lekepark i hagen... Vi har sandkasse, og i fjor fikk barna kjøpe seg lekehytte - sånn i tre. Da betalte de den selv av egne penger. Det hadde ingen av de som dem leker mest med og derfor ekstra stas. Huskestativ og trampoline har begge nærmeste naboer og jeg har derfor nektet dette. Ikke har guttungen brydd seg noe særlig heller. MEN så kommer en liten kamelsvelging da... vesla er en litt mer for seg person enn storebroren, tøffere og ja - rett og slett gal ( ) Hun eeeeeeeeelsker å hoppe, både fra border, sofaer og på trampoliner... Så for å unngå å sitte på plenen hos svoger nedi bakken hele sommeren så har vi nå trampoline i hagen Den kom opp forrige uke, stor og stygg som et monster. Men hva gjør man da ikke for å få litt fred Barna betalte forresten den også selv

Jeg er nok altfor lett påvirkelig av å kjøpe vanlige leker til barna. Har imidlertid blitt veldig mye flinkere til å si nei og ikke minst til å slutte å dra hjem ting selv Men det flyter jo over likevel, det er jo både jul og bursdag i løpet av et år..

Har dog kjøpt litt brukt også, f.eks. legodeler på ebay Så det er jo ikke alt som har blitt så dyrt. Poden kjøpte seg forresten ny brukt sykkel nå nettopp - for bursdagspengene sine

Jeg synes det er viktig at dem får lov å bruke litt av sine egne penger (fra banken) for å få dem til å forstå at mamma og pappa ikke kan kjøpe alt dem vil ha, men at dem av og til kan få lov å kjøpe det selv!

Vi har hele tiden prioritert å spare litt til barna, de får overført noen kroner på konto hver måned. Vi har også kjøpt aksjer til dem for sparepengene - men da i vårt navn pga evt. overformynderi om beløpet skulle bli så stort.

Det er mange som må ha både en, to og tre nye barnevogner til barnet. De er vel det som kalles vogngale. Jeg personlig har aldri skjønt dette, men vi er jo alle ulike. Mine har begge fått brukte vogner. Hadde sikkert hatt samme vogna som jeg kjøpte brukt til første enda om den ikke var blitt ødelagt da vesla var et halvt år - da måtte jeg kjøpe ny brukt vogn.

Imidlertid så skjønner jeg at de som får sitt første barn tar litt av. Det er jo stort dette her, og media og butikker o.l. får en jo til å tro at man faktisk trenger alt dette. Da blir man usikker og kjøper det. Å gå gravid med fullt i hormoner gjør ikke besluttsomheten noe særlig bedre tror jeg. Alle tenker jo at "barnet mitt skal ha kun det beste". Ja det tenkte vi vel alle første gang vi skulle ha barn. Etterhvert så tror jeg denne tanken endrer seg til "det får duge"

Det finnes mange pengesterke folk i dag som kjøper det barna peker på. Mange av dem har også dårlig samvittighet fordi de kanskje jobber litt mye, og kjøper seg ut av denne samvittigheten med å gi etter for barna.

Barna trenger ikke alt av materielle ting. Det jeg tror er viktig er å lære dem å dele, at man ikke kan få alt, og at pengene har en verdi. Ja at man faktisk må jobbe for å få penger til å kjøpe mat osv. At man lærer dem å sette pris på de tingene dem har. Lære dem at det er ok å kjøpe brukt, og at det finnes folk som ikke har det så godt som vi har det og at man må hjelpe dem, ved å sende klær eller gaver eller hva som helst. Ja alt dette er selvsagt lettere sagt enn gjort.. Og jeg tror også at enhver alder barnet er i har sin egen utfordring med tanke på dette.

Selv er vi i hvorfor-fasen med storebror for tiden. Og da jeg i ren irritasjon over at han aldri ble ferdig med kveldsstellet på badet og bare drev å sølte med vann og fyllte opp vasken og slikt utbrøt "du må ikke det, tenk hvor heldig du er som har vann, det finnes folk i Afrika som ikke har vann og som må gå mange kilometer for å hente seg vann - tenk hva de hadde syntes om at du stod å tømte det rett ut sånn" Jeg dånte nestn av meg selv over utbruddet mitt. Jeg hadde ALDRI tenkt å bli en sånn "tenk på alle i Afrika som sulter"-mor... Den neste timen ble brukt til å forklare hvordan det var for noen i Afrika Ikke særlig lurt av meg med et sånt utbrudd i den tro at alt skulle gå fortere, men dette er jo ting som barna må få vite om tross alt - og at vi kan hjelpe dem eller andre ved f.eks. å sende klærne våres dit etter at vi har vokst fra dem. Dem må ikke bli redd for å gi bort noe!

Nå har jeg skrevet milevis langt her og sikkert litt på sidelinjen også

Men jeg tror det er noe i det utsagnet ditt, men selvsagt må alt justeres til den tid vi lever i. Da vi var barn så hadde vi ikke pc - men et barn som vokser opp uten pc i dag vil bli totalt satt på sidelinjen. Barna hadde fint klart seg med mat, hus og klær og kjærlighet og stimulasjon. Men barna skal også sosialiseres og i dag koster det ofte. Ikke bare det å gå på fotballtrening, turn eller lignende, men det å ha venner. Man skal kunne bidra med noen leker i leken for å få være med, man skal ha litt kjennskap til noen tv-programmer for ikke å bli utestengt i gjengen osv. Noen barn trenger mer hjelp til sosialisering enn andre, både ved samtaler og ved å være oppdatert på hva som er "in". Slik er det bare. Vi vil jo heller ikke at barna våres skal falle utenfor. Derfor blir barn dyre... Men vi bør selvsagt prøve å lære dem litt underveis, slik at dem ikke blir slaviske til alt som er "in". Noen barn trives også utmerket med å stikke seg helt ut. Det er stor forskjell på barn.

Og selv om et lite spedbarn trenger fint fint lite, så er det vanskelig å la være å kjøpe ting til det... Men å kjøpe Dior klær og slikt blir for mye synes jeg..

Man vil jo alle sine barn det beste, og det beste er hverken å kjøpe alt til dem eller å kjøpe ingenting. Man må rett og slett finne en balansegang hvor barnet blir fornøyd men samtidig lærer seg verdien av en ting. Samtidig som dem får masse selvtillig og tro på seg selv.

(kan noen fortelle meg hvordan i huleste vi skal få til alt dette )

når barna er små: hytte ferie, arve klær, gå tur i fjellet osv små barn storkoser seg på leke plassen og på fjelltur


tenåringer: ikke arve så mye klær (motepresset er fælt) ekstra lommepenger til kino/ut og spise med venner/ shopping... men eg håper at mine tenåringer blir så pass ansvarsfull at de får seg ekstra jobb og betaler litt selv

Merker ikkje så mykje av det med tanke på klær og sportutstyr etc, der arver me, kjøper brukt eller sparer til me får råd.
Men merker på dei eldre ungene at dei begynner å lure på når me skal dra til syden, nederland, england, tyskland etc sånn -som alle vennene gjer, og det er litt sårt.

Ellers så synst eg generelt at unger i Norge er alt for bortskjemte. Ser mange som har rommene stappfull av leiker, klær og dyre "leiketøy" (f.eks 4-hjulinger.)

Prioriterer ulltøy, sko, uteklær, fritidsaktiviteter og kino ol.

__________________



www.toogto.com

Små barn er ikke dyrere enn man gjør det til selv.. det er man selv som styrer hva man kjøper til små barn og om man vil kjøpe brukt eller arve klær..Det e litt verre med større barn..

Selv har jeg vært heldig med mine, for det er ikke mye av klærne jeg har kjøpt selv til de. Pappa setter ofte inn penger til meg som jeg kan kjøpe det ungen trenger i stede for at han kjøper leker som de ikke trenger. reimadressene har han kjøpt til dem.i bursdagsgave til guttene ønsket jeg penger til dem så jeg kunne kjøpe ski for. i bursdagsgave fikk guttene sykkel hos pappa, og sparkesyklene som de ville ha kjøpte de for sine feriepenger.

jeg sparer 200 kr hver mnd til mine unger(samboern sine barn har konto som mora disponerer så jeg sparer ikke til dem der, men samtideig bruker de og trenger mer penger til telefonkort, kino osv så de får heller penger..der er 11,14 og 18.

I sommer søkte jeg på ett forum etter noen som ville selge meg eller gi bort klær til guttene, og i posten kom to store esker med brukte klær. noen var litt utslitte, men fine nok til og bruke ute og i barnehagen.( for de sliter klær fort)

dattra til samboern min er veldig opphengt i penger. og hvis noen får sko til 500 for at de trenger det så skal ho og de andre og ha noe til den prisen selv om de ikke trenger det. Dette har vi snakket mye med ho om, at det går ikke ann og gjøre det sånn. for plutselig er det ho som trenger noe og ikke de andre..

Prøver og bestille ting til ungen på nette, siden det er billigere...

har nettopp bestilt pakke fra sparkjøp med forete støvler til de 3 minste og noen fleece klær. ble mye billigere enn og kjøpe de i butikken.

Vil nok si at mine unger er opplært til og ta vare på det de har litt mer enn de 3 andre som ikke bryr seg så mye om tingene sine.. Men jeg har gitt beskjed om at skal de ha masse dyre ting, ja så får de begynne og spare til det selv.. For vi kan ikke kjøpe alt de vil ha..

Dattra til samboern min er veldig sånn at hvis de får noe til 500 kr hver hos mora så skal de og ha det hos oss.. noe de ikke får hvis de ikke trenger det..
Mora til de 3 største er sånn som kjøper alt ungen vil ha og sender melding til oss etterpå at vi må betale halvpareten.. Men da hun plutselig skulle ha penger fo halve fotball lisensen til han på 14 steila jeg. for åre før var det vi som betalte regninga uten at vi krevde ho for noen ting... og etter det har det vært stilt...
Ungene til samboern min har adresse her og alle regningene som er ti ldem kommer hit. vi betaler de og krever aldri noe fra ho, men får ho nå te ungan så må vi betal halvparten... tull...

Men no levde jeg meg litt for mye inn i innlegge og hvet ikke helt om det jeg skriver har noe med det som skulle ha stått her.. hehe

Men man trenger ikke kjøpe alt som ungen trenger, ungene kan godt høre at det har vi ikke råd til, eller at vi kan se om vi får tak i det brukt...

Ha en fin dag

Jeg har to barn og arver svært lite. Det vil si, elstemann har arvet masse moteklær i en periode nå, men nå har han vokst denne personen over hodet så det er borte igjen.

Vi kjøper det meste på salg og 12-åringen er selv veldig prisbevisst. Han forstår at han ikke kan få alle klær i de merkene han ønsker, men ønsker seg slike dyrere ting til bursdag og jul. I tillegg er jeg en kløpper til å finne salg og har alltid på en liste hva ungene trenger.

Sommerferie i år ble sommerhus i Danmark og med kjære og hans barn så kom et det på 15000 for 7 personer. Vi gjorde mye sammen og hadde det jeg kaller en utvidet ferie. Neste år blir det hytta og småturer mens vi samler til ferie året etter igjen.

Barn er ikke nødvendigvis dyre, men jeg ønsker at de skal ha klær av kvalitet og at de skal få drive med en idrett eller en hobby, de skal få gå på kino med venner og kunne fåt litt lommepenger.