Etter at gjeldsforhandlinger har blitt åpnet, vil man i første omgang forsøke å oppnå en frivillig gjeldsordning. Dette er ikke det samme som den utenrettslige ordningen som allerede er forsøkt å få i stand.

Forhandlingsperioden er begrenset til 4 måneder. I denne perioden innvilges du en betalingsutsettelse uten rentefritak. Kreditorer skal ikke aktivt innfordre sine krav mot deg i denne perioden. Det er imidlertid noen unntak her. Renter på lån med pant i bolig, betalingsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, straffekrav og skattekrav.

Mange synes at det virker rart at man skal bruke tid på å forhandle enda en gang med kreditorer som allerede har vist at de ikke er villige til å inngå en avtale. Du vil allikevel sannsynligvis bli overrasket over hvordan situasjonen kan endre seg straks namsmannen er inne i bildet og det er en reell mulighet for at du skal kunne få en gjeldsordning uansett om kreditorene dine vil eller ikke. De vet at dersom forsøket på å få en frivillig gjeldsordning ikke lykkes, er det en stor sjanse for at du begjærer en tvungen gjeldsordning og får det. Og den som skal tvinges her er ikke du, men kreditorene.


Gangen i gjeldsforhandling
Rimelig raskt etter at gjeldsforhandling er åpnet, vil namsmannen sende en kunngjøring til Norsk Lysningsblad der enhver som måtte ha et utestående krav mot deg oppfordres til å ta kontakt innen 3 uker.

Etter at denne fristen har gått ut, skal du sammen med namsmannen eller medhjelper så snart som mulig utarbeide et forslag til avtale om frivillig gjeldsordning. Dette skal sendes til alle kreditorene og de får en frist på 3 uker til å komme med eventuelle innsigelser. Her gjelder prinsippet om at “den som tier samtykker”, så dersom man ikke hører noe fra enkelte kreditorer innen fristen regnes det som at de har sagt seg enige i ditt forslag.

Kommer det innsigelser fra kreditorer på ditt forslag, har man resten av de 4 månedene gjeldsforhandlingsperioden er på til å forhandle frem en løsning alle parter kan godta. Om dette skjer, er en frivillig gjeldsordning oppnådd. Om det ikke skjer, kan du begjære en tvungen gjeldsordning. Det er viktig at dette gjøres innen forhandlingsperioden utløper.


Dine plikter
Du har også noen plikter i denne forhandlingsperioden, som må overholdes. Som beskrevet i gjeldsordningslovens § 3-5 plikter du i gjeldsforhandlingsperioden:

• å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og din husstand.
• å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for ditt eller din husstands livsopphold.
• å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker.
• å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller å foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.

Dersom du ikke overholder dine forpliktelser i forhandlingsperioden, kan namsmannen heve saken, slik gjeldsordningslovens § 3-7 gir mulighet for.
Det første punktet på listen ordnes som regel ved at namsmannen foretar et påleggstrekk av din lønn, men det er ingen automatikk i dette så det er viktig at du følger opp dette selv.

Er du i tvil om noe, så ta kontakt med namsmannen. De har plikt til å veilede deg! Ikke la deg skremme av at kreditorer kanskje i lang tid har brukt namsmannen som “trussel” mot deg.

Gjeldsordningsperioden regnes forøvrig fra datoen for åpning av gjeldsforhandling og ikke fra gjeldsordning er stadfestet, slik det var før.