Pengevett

 

Stadfestet gjeldsordning og utleggstrekk hos ektefelle

Dette er en diskusjon om Stadfestet gjeldsordning og utleggstrekk hos ektefelle i Gjeldsordning-forumet, en del av Gjeld-kategorien; Hei. Jeg har en problemstilling som jeg lurer på om noen andre har erfaringer med. Kort om situasjonen: Jeg har ...


Go Back   Pengevett > Pengeprat > Gjeld > Gjeldsordning

Register FAQ Members List Kalender Search Today's Posts Mark Forums Read

Notices


Reply

 

LinkBack Thread Tools Display Modes
  #1 (permalink)  
Old 02-11-2014, 15:31
Junior Member
 
Join Date: Nov 2014
Posts: 2
Question Stadfestet gjeldsordning og utleggstrekk hos ektefelle

Hei.

Jeg har en problemstilling som jeg lurer på om noen andre har erfaringer med.

Kort om situasjonen:

Jeg har hatt en tvungen gjeldsordning i noen år. Ektefelle har ikke gjeldsordning. Ektefelle har imidlertid svært lave inntekter og forsørger selv egne barn. Hun har betydelig skatterestanser hos kemneren, og denne gjelden er opparbeidet før inngåelse av ekteskapet.

Problemstilling:

Kemneren har igangsatt utleggstrekk i ektefelles trygdeytelser, til tross for at hun ikke har tilstrekkelig til eget og sine barns livsopphold. Kemneren har lagt husstandens samlede inntekter til grunn og tar ikke hensyn til min gjeldsordningsavtale. Altså, kemneren reduserer livsoppholdssatsen til et minimum og tvinger dermed frem et felles overskudd i husstanden. Dette beløpet trekkes fra ektefelles trygdeytelser, fremfor å gå som dividende hos fordringshavere i gjeldsordningsavtalen.

Saken har vært påklaget og behandlet hos tingretten der ektefelle tidligere hadde sitt bosted. Tingretten ga kemneren medhold i å fastholde utleggstrekk, til tross for at skyldners ektefelle hadde gjeldsordningsavtale som var stadfestet i en annen tingrett.

Effekten av kjennelsen er at det nå er fritt frem for kemneren selv å vurdere hva som skal settes av til underhold og hva som er rimelig å utgiftsføre. Det betyr at satsene for gjeldsordning ikke gjelder. Heller ikke andre utgifter som det ble avtalt skulle dekkes under gjeldsforhandlingene.

Rent praktisk vil dette føre til at det aldri vil bli et overskudd til fordeling ettersom kemneren går bakveien inn og trekker ektefelle.

Er det noen andre som har hatt lignende erfaringer?

Last edited by Curious; 02-11-2014 at 18:34.
Reply With Quote
  #2 (permalink)  
Old 02-11-2014, 19:26
Mises's Avatar
Senior Member
 
Join Date: Feb 2010
Location: Der ingen kunne tru
Posts: 2.881
Nei.

Men interessant å høre hvordan fellesskapet hindrer det de oppfatter som mindreverdige i å videreføre genene ved å gjøre livet ulevelig for foreldrene.

La oss satse på at deres gener er immune mot den neste pandemien og således overlever Jens&Erna&Cos.
__________________
Gjeld er roten til økonomisk ruin.
Reply With Quote
  #3 (permalink)  
Old 02-11-2014, 19:32
Boheme's Avatar
Member
 
Join Date: Sep 2014
Posts: 99
Hvor store avvik er det snakk om? Har du et budsjett over hva du hadde tidligere og hva du ender opp med nå?

Jeg har ingen erfaring med slike saker, men mistenker at det kan skyldes ulike veiledende satser for livsopphold. Gjeldsordning, Statens innkrevingssentral, Nav o.l. har i alle fall tidligere hatt ganske forskjellige satser for livsopphold, der gjeldsordning hadde den romsligste.

Når du skriver at du har en lovbestemt livsoppholdssats iht avtale i tingretten, så tror jeg det er litt upresist. Verken loven eller avtalen garanterer deg en bestemt livsoppholdssats, men avtalen sier vel at kreditorene dine får all inntekt over denne satsen. Hvis du da i etterkant faller inn under en annen ordning med en annen livsoppholdssats slik som hos Nav innkreving, så vil du da sitte igjen med minimum den laveste satsen.

Ektefeller har gjensidig forsørgingsplikt, og det høres derfor riktig ut at Nav kan trekke noe i din ektefelles utbetalinger som du forventes å dekke. Det som ikke høres riktig ut er når du skriver at du skal forsørge hennes særkullsbarn, de skal da forsørges av henne og barnefaren. Her bør du nok undersøke nøye med Nav om hvordan denne forsørgingen beregnes. Det kan jo tenkes at det trekket du forventes å dekke er såpass lite at det kun dekker forsørging av henne, og at forsørging av særkullsbarn dermed ikke er relevant for trekket. Men det kan også tenkes at Nav har gjort feil og regnet med at du hadde forsørgingsplikt for barna.
Reply With Quote
  #4 (permalink)  
Old 02-11-2014, 20:43
Junior Member
 
Join Date: Nov 2014
Posts: 2
Hei og takk for responsen

Saken gjelder skyldig skatt og kemneren.

Utfordringen her er slik jeg ser det, er at dekningsloven og gjeldsordningsloven kommer i konflikt med hverandre. Kemneren hevder sin rett gjennom tolkning av dekningsloven til å legge hele husstandens samlede inntekter til grunn for vurdering av utleggstrekk i ektefelles ytelser. I motsatt fall bygger gjeldsordningsloven opp under at begge ektefellene skal bidra med likt.

Når det gjelder særkullsbarn så skal de dekkes av mor eller far til barnet. Men hvilke utgifter man faktisk dekker i en utleggssak som denne her, kommer an på hvordan man setter opp budsjettet. Altså, hvordan starter man å bruke pengene. Starter man å dekke livsoppholdet til barna eller starter man å dekke sitt eget først?

Starter man å dekke sitt eget livsopphold først, noe som i grunn henger logisk sammen, så har ikke ektefelle tilstrekkelig med midler til å dekke særkullsbarn.

Det som jeg synes er interessant i denne saken er at kemneren kan gå bakveien inn og trekke beløp som skulle ha gått til fordringshavere i gjeldsordningsavtalen. I tillegg så må man leve på svært lave satser resten av avtaleperioden ettersom skatterestansene er av betydelig størrelse. Reduksjon av livsopphold og utgifter som ikke lenger dekkes utgjør samlet ca 5500 kr hver måned kontra hva som opprinnelig ble avtalt i tingretten.

Det er kanskje rett at man ikke har en lovbestemt livsoppholdssats. Likevel følger Namsmannens budsjett med som vedlegg til stadfestet gjeldsordningsavtale. Sånt sett så har man inngått en avtale med visse vilkår. Spørsmålet blir derfor om det er et avtalebrudd fra statens side når gjeldsordningen settes til side for annen lovgivning. Ektefelles gjeld har som nevnt ikke oppstått under ekteskapet
Reply With Quote
  #5 (permalink)  
Old 02-11-2014, 20:44
Realverdien's Avatar
Senior Member
 
Join Date: Jun 2011
Posts: 2.977
Quote:
Originally Posted by Mises View Post
Nei.

Men interessant å høre hvordan fellesskapet hindrer det de oppfatter som mindreverdige i å videreføre genene ved å gjøre livet ulevelig for foreldrene.

La oss satse på at deres gener er immune mot den neste pandemien og således overlever Jens&Erna&Cos.
Personlig mener jeg nå at staten sender penger ên masse til dem som ikke kan forsørge seg selv, på bekostning av oss som arbeider hardt og før både oss og andre, men meg om det.
Reply With Quote
  #6 (permalink)  
Old 02-11-2014, 20:46
Realverdien's Avatar
Senior Member
 
Join Date: Jun 2011
Posts: 2.977
Mitt råd er å skille/separare dere. Fiks ham en postboks, evt et gjesterom hos foreldrene hans eller noen hvor han kan vise til at han bor. Det er ikke ulovlig å være på besøk hos ex-kona man har barn med, om det mot all total formodning skulle komme en inspektør på besøk.

Dette vil sikkert bli frarådet av mange. Men om du først har vært dum nok til å gi myndighetene en grunn til å blande seg inn i ditt privatliv ved å registrere deg offentlig som gift, så får du bare følge leken.
Reply With Quote
  #7 (permalink)  
Old 03-11-2014, 14:34
Boheme's Avatar
Member
 
Join Date: Sep 2014
Posts: 99
Jeg vil tro at mors inntekt her først skal dekke barnas livsopphold, hvis det er slik at hun er eneforsørger, fordi barna da ikke har noen andre som plikter å dekke livsoppholdet deres. Deretter skal mors inntekt dekke hennes livsopphold, fordi hun har deg å støtte seg på. Dersom den resterende inntekten hennes ikke er nok iht livsoppholdssatsen de har kommet frem til, så vil du som ektefelle være pliktet til å dekke det resterende. Når de skal foreta trekk i hennes inntekt må de da også ta hensyn til at du må sitte igjen med nok til ditt livsopphold, og jeg antar de da bruker den samme satsen som for henne, dvs ikke satsen som ble brukt i gjeldsordningen.

At kemneren kan trekke skatt foran andre fordringer og foran trekk iht gjeldsordningsavtaler er normalt, det er bare slik lovverket er lagt opp. Private långivere som ikke har statens muligheter til å kreve inn penger, kompenserer for dette med å ta høyere rente og være mer forsiktige med å låne ut penger. At låntakeren havner inn under en gjeldsordning og ikke kan betale tilbake alt, er en risiko de har tatt med åpne øyne.

Men er det virkelig slik at fordringshaverne dine får mindre utbetalt? Er det ikke bare du som sitter igjen med et mindre beløp? Jeg vet de kan trekke penger foran fordringshavere i gjeldsordningsavtale ved f.eks. (din egen) restskatt, men trodde ikke de kunne gjøre det i saker som din uten å endre i avtalen.

Uansett må det være frustrerende å sitte igjen med et mindre beløp enn i starten av gjeldsordningen, men du har vel bare 2 år igjen før du er gjeldfri, og 2 år går raskt
Reply With Quote
  #8 (permalink)  
Old 04-11-2014, 11:11
Lin's Avatar
Lin Lin is offline
Administrator
 
Join Date: Oct 2008
Posts: 3.832
Jeg vet ikke så mye om akkurat dette, men jeg ville i alle fall nærmest "flydd ned døra" hos Namsmannen og bedt om hjelp til å begjære endring i min gjeldsordning slik at du har ditt på det tørre. Husk å sørge for at kontakten med Namsmannen og spesielt det at du ber om hjelp til å gjøre dette riktig osv. dokumenteres i tilfelle en kreditor etterhvert prøver å begjære at gjeldsordningen "sies opp".

Ellers må jeg si at det slår meg at de ved å skape en sånn situasjon nærmest tvinger dere til å søke gjeldsordning for den av dere som ikke har det. Jeg tenker litt på hva Ramsey sier om det å begjære seg konkurs osv. i USA. At man selvsagt skal prøve å ordne opp så godt man kan, men at det finnes situasjoner der kreditorer er såpass brutale og trenger skyldneren såpass inn i et hjørne at det blir den eneste reelle løsningen skyldner står igjen med.

Som nevnt; Jeg er ikke ekspert på dette, men jeg tror jeg ville ha:

1) Kontaktet Namsmannen for hjelp med å endre egen gjeldsordning, slik at du kan dokumentere at du ikke plutselig har begynt å lure unna penger til deg selv. Har du Tingrettens avgjørelse som dokumentasjon vil jeg anta at du har ganske god grunn for å hevde at dette er endringer utenfor din kontroll.

2) Vurdere om ektefellen selv bør søke gjeldsordning. Mulig jeg er på jordet, men hun høres jo ut som om hun kvalifiserer både med å ikke ha råd til å betjene gjelden uten å lene seg tungt på deg og mtp at tiden dette vil ta er utover hva som regnes som rimelig. Det største hinderet her er vel dersom det meste av gjelden er restskatt. Det er vel vanskeligere å få gjeldsordning for det enn for annen gjeld, mener jeg å huske?
Reply With Quote
  #9 (permalink)  
Old 05-11-2014, 04:55
Senior Member
 
Join Date: Jul 2009
Posts: 301
Basert på den informasjonen du kommer med har jeg følgende bemerkninger.

Å ta alle mine bemerkninger inkludert sitater fra lover og dommer inn her på Pengevett, vil bli for omfattende. Så her er kortversjonen.
Er du interessert i den lange versjonen kan du sende meg en epost, så skal jeg sende deg hele ”avhandlingen”.

Dommer og lovsitater er skrevet i kursiv eller Italic.

Din sak.
Når kemneren legger din inntekt til grunn for å bestemme størrelsen på trekket medfører dette at du da blir medansvarlig, solidarisk ansvarlig for din ektefelles restskatt.
Det kemneren gjør er i strid med Lov om ekteskap (ekteskapsloven) LOV-1991-07-04-47
I § 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.
En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.
Dette underbygges ytterligere av dom avsagt i Høyesterett.
Dette er dommen:
Tolkningen av skattelovgivningen har hatt, og har en praksis som sier at ektefeller er ansvarlig for hverandres skatt. Ofte vil ikke dette være korrekt, og er etter det Høyesterett anser i strid med skattelovgivningen og ektefelleloven. (Ektefellelovens gamle § 30 nye § 40)
5837. Kjennelse avsagt 11. mai 1992 av Gulating lagmannsrett (lagdommerne Pedersen, Trovåg og Selvik).
Skattebetalingsl. § p 48 nr. 5, tredje punktum. Sktl. § 16,1.
Spørsmål om ansvar for ektefellens restskatt. Ektefellene var lignet felles, men hadde levert hver sin selvangivelse. De hadde ikke fordelt inntekt og formue etter eierforholdet. Utpantningen for mannens restskatt i hustruens eiendom ble kjent ugyldig. Retten bemerket bl.a. at når lovbestemmelsen virker som en felle for ektefellene har dette neppe vært lovgivernes mening.

Du kan også få kopi av hele dommen ved å henvende deg direkte til Høyesterett, og vise til saksnr. Dette vil kunne gi deg flere argumenter

Jeg har de forutgående dommene fra lagmannsretten, hvis det er av interesse. Der vil du finne argumentasjonene som ble brukt, fra skatteyters advokat.

Dette er saksnr til dom, forut for Høyesterettsdommen
Utv 1992 s 171 Rt 1991 s 1403
Sktl. § 16 niende ledd. Ansvar for ektefelles restskatt.
1067. Kjennelse avsagt 21. november 1991 av Høyesteretts kjæremålsutvalg


Dette er neste saksnr:
Utv 1993 s 322
Skattebetalingsl. § 32 nr. 4, jfr. § 37 nr. 1, annet punktum.
Sak nr. 93-0090.
Kjennelsen er ikke påkjært.
5982. Kjennelse avsagt 15. februar 1993 av Gulating lagmannsrett (lagdommerne Bruland, Eftestøl og Danielsen).

Den siste er lagmannsrettsdom, og du kan ta dirket kontakt med lagmannsretten, i Gulating rettskrets.

Alternativet er at du kontakter ditt nærmeste bibliotek og spør om de har kontakt med Lovdata, pr data, og om du kan få bestille time der, så kan du søke opp disse dommene selv.

Jeg har også Utv 1994 s 942 Sk 09-1994
Ny tvangsfullbyrdelseslov. Endringer i skattebetalingsloven, panteloven, dekningsloven m.fl.


Samt

Domstolenes krav til ligningsmyndighetenes vedtak.
Undersøkelsesplikt og faktumbeskrivelse - Utv 1995 s 732
Av advokat Einar Harboe, Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen:


Kemneren og livsoppholdssatsen til gol.
Du sier: ”Effekten av kjennelsen er at det nå er fritt frem for kemneren selv å vurdere hva som skal settes av til underhold og hva som er rimelig å utgiftsføre…”
Jeg kan ikke skjønne din argumentasjon her. Livsoppholdssatsen du har fått i forbindelse med din gjeldsordning, er fastsatt ved dom. Hvis kemneren begynner å rote med den, vil han trosse en domsavsigelse.

Imidlertid må jeg tillate meg å gi uttrykk for at jeg synes kemnerens fremgangsmåte i din sak fremstår som mer enn merkelig.
Forannevnte dom er tross alt fra 1992, og burde være ”grunnskole pensum” for ethvert kemnerkontor og for enhver ansatt ved alle kemnerkontorene landet rundt.

Tilbakebetaling av trekk + pluss renter.
Ikke glem at du også ber (juridisk heter det å begjære) om at det som er trukket i strid med ekteskapslovens § 41 og Høyesterettsdommen, skal tilbakebetales inkludert renter.

Sakskostnader.
Du skal også be om at du får innrømmet sakskostnader ”etter rettens skjønn”.
Eller du kan beregne kostnader ved egeninnsats. Det er det en egen formel for, som jeg også har, og som du kan få. Den er laget i Excel 2003.

Ad advokat.
Her er det 4 – fire forhold som kommer inn.
1. Ankefrist.
Kontakt advokat så fort som mulig å få anket saken. Er ankefristen gått ut be om at advokaten begjærer oppfriskning av saken.
Skyld på din fortvilete situasjon, du ser ta gjeldsordningen ”går i vasken” osv.
For å få gehør må du krisemaksimer.

2. Fri rettshjelp.
Jeg hadde kontaktet advokat og bedt om å få fri rettshjelp.

3. Rettshjelpsforsikring.
Videre hadde jeg bedt om advokaten kan undersøke om du kan få dekket dine utgifter ved hjelp av din rettshjelpsforsikring.
Denne forsikringen blir som oftest ikke utløst – aktivert – kan brukes, før boligen er truet. Det er den, helt klart, i ditt tilfelle, da du ikke vil kunne klare å betale dine nødvendige utgifter på boligen, da det vil være mest fornuftig å kjøpe mat for å ”fø kjæring og unger”

4. Fri saksførsel.
Videre søker du om fri saksførsel, da din sak er av stor prinsipiell betydning for personer som har eller vil få rettslig gjeldsordning, og som har ektefelle, samboer eller registrert partner.

Sakskostnader generelt.
I Forvaltningsloven (forkortet til fvl.) LOV-2007-06-29-81 fra 2008-01-01 heter det:
§ 36. (sakskostnader).

Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.

I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar.

Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen, men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organ som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blir dekket, men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen, kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller de avgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen. Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder § 29 fjerde ledd samt §§ 30-32 tilsvarende. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i dette kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler, herunder om klage når avgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i § 28 annet ledd. Sakskostnader som er tilkjent en part etter reglene i annet ledd, kan tvangsinndrives etter reglene for dommer.

Dersom vedtaket er blitt endret, skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekning for sakskostnader, med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentlige sakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten. Dersom det i andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert, bør parten gis nødvendig vegledning.

Tilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 54, endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995).
Sitat slutt.

Kontakt kreditorene dine.
Videre vil jeg, på det sterkeste, anbefale deg å skrive til alle dine kreditorer og informere om hva som skjer, samt henvise og selvfølgelig vedlegge, kopi/utskrift av dommen jeg viser til. Oppgi også advokatens navn, tlf, adresse.

I samme brev hadde jeg også hevdet at det er mye som tyder på at kemnerkontoret har som intensjon å ”sabotere” din gjeldsordning, uvisst av hvilken grunn.
Opplys også om at du er innforstått med at restskatten, til din ektefelle, selvfølgelig, skal innfris fult ut, men at kemneren har adgang til og utvis et visst skjønn, i innkrevingssaker, og at du ikke kan se årsaken til at dette skjønnet ikke er anvendt.

Brev – viktig.
Informer også om at du vil kontakte advokat og hva du vil be advokaten om, samt at du vil søke om, fri rettshjelp, rettshjelpsforsikring, samt fri saksførsel, da saken er av stor prinsipiell betydning, for deg, men også for andre som vil kunne komme og kommer i en tilsvarende situasjon.

I tillegg ber du alle dine kreditorer om at de utviser forståelse for din situasjon, og ikke begjærer din gjeldsordning hevet, da du med stor sannsynlighet ikke vil kunne klare å oppfylle din del av gjeldsordningen, slik den ble stadfestet, mens du har denne saken gående vis a vis kemneren.

Likelydende brev.
Du skriver et brev, og kopierer det opp, da alle parter må og skal ha likelydende brev, inkludert kemneren.
Husk at kemnerkontoret nå har blitt en del av din gjeldsordning, om du liker det eller ikke.
Si også at du vil holde alle impliserte parter orientert fortløpende, så godt du kan.

Dette vil kreve en god del av deg, men du kjemper nå for ditt fremtidige liv, samt at dette også vil ”sette en støkk” i dine kreditorer. Man skal nemlig ikke ”egle seg innpå deg”

Helt til slutt.
Kontakt tingretten og be om at trekket får oppsettende virkning, inntil din sak på nytt er behandlet.
Hvis videre til det jeg sa tidligere: Livsoppholdssatsen du har fått i forbindelse med din gjeldsordning, er fastsatt ved dom. Hvis kemneren begynner å rote med den, vil han trosse en domsavsigelse. Har kemneren anledning til å gjøre dette


Er det noe mer du lurer på ta gjerne kontakt.


Med vennlig hilsen
TBergh
__________________
Med vennlig hilsen
Tore Bergh
t53.berg@gmail.com

Last edited by TBergh; 05-11-2014 at 04:59.
Reply With Quote
Reply



Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB-koder er On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off
Trackbacks are On
Pingbacks are On
Refbacks are On

Similar Threads

Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
Ang. gjeldsordning liten Gjeldsordning 60 06-05-2014 16:39
gjeldsordning billy Gjeldsordning 9 02-11-2013 18:09
Støtte opp samboer/ektefelle Solstrålen Gjeldsordning 9 26-04-2013 16:59
Utleggstrekk Naia Gjeld 46 27-12-2011 13:44
Gjeldsordning? Troll Gjeldsordning 6 05-06-2011 22:06


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 10:23.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Search Engine Optimization by vBSEO 3.2.0
Logo av Aksjebloggeren