Pengevett

 
Go Back   Pengevett > Pengeprat > Penger og relasjoner > Barn, ungdom og penger > Tips til å lære barn pengevett?

Register FAQ Members List Kalender Search Today's Posts Mark Forums Read

Notices


Thread: Tips til å lære barn pengevett? Reply to Thread

Your Username: Klikk her for å logge deg inn.
Image Verification
Title:
  
Message:
Trackback
Send Trackbacks to (Separate multiple URLs with spaces):
Post Icons
You may choose an icon for your message from the following list:
 
   

Additional Options

Miscellaneous Options

Topic Review (Newest First)

19-02-2013 19:10
Realverdien Godt, godt! iPad det er bra.
19-02-2013 14:43
kontrollmamma Takk for informativ info, Realverdien. Vi har funnet en gylden middelvei i forhold til belønning for deltakelse i familien (siden det ikke var så stuerent å kalle det husarbeid ). Yngste familiemedlem får lov til å leke seg med iPad'en hvis hun dekker bordet først. Jo før hun gjør det, jo lenger får hun leke med den. Resultatet er at hun styrter inn på kjøkkenet og dekker bordet med en gang hun kommer hjem. Det er slutt på syt om penger, noe hun tydeligvis ikke forstår bæret av foreløpig likevel.
12-02-2013 13:10
Realverdien Vestlandsbarn får mest i lommepenger - Bruke - DinePenger.no

Interessant artikkel om barns forståelse av penger:

Dette forstår barna om penger:

3-4 års alderen:
Barn kan skille mellom penger og andre ting, men de kan ikke skille mellom ulike mynter. De har et lekende forhold til myntene og har kun en vag forståelse for at de kan knyttes til kjøp. Senere skjønner barn at de kan bruke pengene til å kjøpe for, men de skjønner ikke at ulike mynter har ulik valør og derfor ikke kan brukes til å kjøpe alle ting.
Små barn har en tendens til å tro at små ting (for eksempel et smykke) koster lite, men store ting (for eksempel en bok) koster mye.



5-7 års alderen:

På det neste stadiet begynner barn å forstå at noen penger er mer verdifulle, for eksempel at sedler er mer verdt enn mynter, men de skjønner ikke at det går an å veksle.
Så de tror at en 5- krone kan brukes til å kjøpe noe til 5 kroner, men ikke til å kjøpe noe som koster 2 kroner. Likevel tror de at alle selgere vil gi vekslepenger som en del av en transaksjon.
Etter hvert forstår barna også at noen penger er for lite verdt, slik at de ikke har råd til å kjøpe noe når de har for lite. Verdien av en ting knyttes til funksjonen: Jo mer nyttig, jo dyrere tror barna tingene er.



8-10 års alderen:
Nå forstår de at vekslepengene vil kompensere for forskjellen i verdi mellom pengene de ga og prisen på det det kjøpte.
I 9-årsalderen begynner noen å skjønne ideen med profitt, for eksempel at motivasjonen til en som driver en butikk er å kjøpe varer til en pris for å selge dem til en høyere pris.
Forståelsen for andre økonomiske begreper utvikles så videre gjennom ungdomstiden. I denne aldersgruppen tenker ofte barn at pris er knyttet til tiden det tok å lage den og verdien på materialer som ble brukt i produksjonen.
Mange voksne uttrykker det samme, selv om voksne også skjønner forholdet mellom tilbud og etterspørsel.



Obs: Barn utvikler seg i rykk og napp. Det noen lærer seg som treåringer forstår andre mye senere. Disse stadiene må derfor leses med dette i bakhodet. Det vil også variere hvor lenge barna befinner seg på hvert enkelt stadium.
16-01-2013 10:01
Realverdien
Quote:
Originally Posted by camilla View Post
Men eg forstår det sånn at det er veldig skeivt fordelt i mange familier. Klart at viss den eine slenger seg i sofaen forann tv med ein gong middagen er fortært og den andre løper rundt som eit piska skinn, så må det jo føles blodig urettferdig.
Ikke sikkert at det er urettferdig. Kona mi slengte seg på sofaen hver dag etter middag i et helt år, og det var ikke urettferdig i det hele tatt.
15-01-2013 22:35
camilla
Quote:
Originally Posted by Realverdien View Post
Ja, jeg er enig der. Jeg mener også det er et stort poeng å ikke definere husarbeid som arbeid. Å lage mat mener jeg f.eks. er en del av fritiden ens. Ikke noe som jeg kan bruke mot samboeren i en krangel om hvem som gjør mest.
Men eg forstår det sånn at det er veldig skeivt fordelt i mange familier. Klart at viss den eine slenger seg i sofaen forann tv med ein gong middagen er fortært og den andre løper rundt som eit piska skinn, så må det jo føles blodig urettferdig.

Nei eg ser ikkje på husarbeid som arbeid -det er vedlikehold Det er som eg seier ein del av det å leve. Og har man barn så kommer det med ein pakke, den inneholder alt fra matlaging, køyring til og fra barnehage og fritidsaktiviteter, bleieskift, leksehjelp, nattevåk, oppussing, klesvask osv osv. Denne totale pakka fordeles "likt" på to voksne mennesker. Det er klart nokon ting gjer eg oftere enn han, lage middag for eksempel, andre ting gjer han oftere enn meg, f.eks køyre unger på fritidsaktiviteter. Begge deler blir gjort kvar dag.
15-01-2013 22:25
Realverdien Ja, jeg er enig der. Jeg mener også det er et stort poeng å ikke definere husarbeid som arbeid. Å lage mat mener jeg f.eks. er en del av fritiden ens. Ikke noe som jeg kan bruke mot samboeren i en krangel om hvem som gjør mest.
15-01-2013 22:19
camilla
Quote:
Originally Posted by Realverdien View Post
Men hvordan ordner man samlivet, når poenget later til å være å ikke gjøre mer enn partneren hjemme?
Ja, har man det som utgangspunkt så sliter man jo.
Kva om begge har som motto å gjere livet best mulig for den andre? Man elsker jo kvarandre og vil kvarandre alt godt, så eg føler det naturlig at begge "yter" sitt beste.

Her i huset gjer eg mykje nokre dagar, han andre dagar. Det kjem ann på dagsformen. Dersom den eine er litt nede (sliten, dritt lei etc) så overtar den andre "showet". I ein stor familie så blir du ALDRI arbeidsledig, det er alltid minst 20 ting du skulle gjort. Så da er det berre å prioritere, og ikkje legge lista for høgt. Det virker som om målet for mange i dag er å ha "katalog"hjem -strøkent til enhver tid. Viss den eine meiner det og den andre ikkje, vell da får den som meiner det ta den ekstra jobben sjølv.
15-01-2013 21:56
Realverdien Det er så mye krangel om husarbeid her i landet, og det kommer av lettpåvirkelige latsekker som tror det kvalifiserer til arbeid å smøre seg en brødskive mat eller støvsuge gulvet. I realiteten er det bare et sympton av meningshaverne i våre riksmedier som lar sin egen navlebeskuende selvsentrerthet spille over i det offentlige rom. Hvis det er slik at man skal belønnes for husarbeid, slik kvinner blir f.eks. i USA ved skilsmisse, hvem skal bestemme hva som er husarbeid og hva som ikke er?

Det er jo lett nok når man er forelder, som trådstarter. Men hvordan ordner man samlivet, når poenget later til å være å ikke gjøre mer enn partneren hjemme?
15-01-2013 19:54
anneo Camilla skriver bra om samarbeid i familien, å fremme hjelpsomhet hos ungene, være litt taktisk og utvise smidighet i foreldrerollen slik at en får ungene mest mulig til å samarbeide, da blir det heller ikke så mye bråk og krangel i familielivet, og det er et godt mål.
15-01-2013 13:33
camilla Eg betaler ikkje barna mine for å gjere husarbeid. Å gjere husarbeid, er noko ein må gjere fordi ein lever. Å leve fører med seg ein del ting som: matlaging, rot, oppvask, sengeskift etc etc. Det er likt for alle.
Dvs at her i huset må alle hjelpe til, fra 1 åringen og opp til 14 åringen og mor og far.
Men eg forlanger meir av dei tre eldste som er skulebarn enn dei to yngste. 4 åringen og 1 åringen dekker på/av bordet sammen, eller aleine. Selvfølgeleg får 1 åringen hjelp 4 åringen har skjønt at om ho hjelper til, ja så har me meir tid sammen enn om mor/far skal gjere alt. Dekker ho av bordet og setter i oppvaskemaskinen (får hjelp til det da) så fører det til at ho kan få sitte på fanget til morog sjå barnetv, i stadenfor at mor fortsatt holder på på kjøkkenet. Ho henger også klær opp på tørkestativet heilt aleine -ingen problem.
Me er ein familie, og me bur sammen og alle hjelper til, me deler på kos, hygge, arbeid og bekymringer. Eg meiner det bringer fram ein sammholdsfølelse hjå barna og ein følelse av å være nyttig, at nokon har behov for deg (ein følelse mange barn mangler i dag trur eg).
(Eg har alltid hatt barna med meg på alt eg har gjort. Nokon gonger var det "til ein pest og ein plage" og ting tok 40 ganger lengre tid, men dei lærte gradvis heilt av seg sjølv, uten at eg måtte fortelle korleis ting skulle gjerast -det hadde dei observert frå dei var babyer. Og det meiner eg bestemt at eg ser gevinsten av nå).
Men det er klart, det er ikkje alltid dei har like mykje lyst. Men som eg seier -det er ein del av det å leve osv Nokon ting må gjerest der og da, mens andre ting går det ann å avtale at barnet gjer etter å ha sett filmen det holder på med/etter å ha slappa av etc. Det er ikkje alltid eg gidder å gjere ting med ein gong heller så da forlanger eg ikkje at barna mine skal gidde det kvar gong heller

Ang penger. Dei to eldste får faste mnd penger. Dette får dei uansett da dei er store og har behov for litt egne penger i kvardagen.
This thread has more than 10 replies. Click here to review the whole thread.

Posting Rules
You may not post new threads
You may post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB-koder er On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 04:22.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.
Search Engine Optimization by vBSEO 3.2.0
Logo av Aksjebloggeren