Tusenvis protesterte mot finanstrøbbel på Island - - Dagbladet.no

Folkene på Island er naturlig nok frustrerte. Mange har tapt store beløp og fremtiden er i aller høyeste grad usikker. Og mange mener at politikerne har skylda for at det har gått som det har gått.

Nå har vi jo finanskrise andre steder i verden også. Med andre politikere. Men kanskje den kunne ha vært unngått dersom noen tok grep tidligere?

Hva mener du? Hvorfor har vi finanskrise i verden nå? Er den politikerskapt eller er det en avansert form for uflaks? Eller kanskje et resultat av en penge- og forbrukskultur som har gått for langt, på linje med at våre miljøsynder nå innhenter oss?

Dersom politikere verden over har skyld i at det har gått så langt; hva gjorde de feil og hva tror du vil være fornuftige grep for å snu dette?

__________________

For å få høre et annet og godt perspektiv av finanskrisen, så anbefaler jeg deg å sjekke Et vakkert syn - Island i protest pga finanskrisen | finanskrisen

Dessuten er det en god idé å gjennomgå dette videoseminaret om finanskrisen på norsk. Der er det en fyr som forklarer alt veldig godt. Finanskrisen, et videoseminar | finanskrisen

Takk for lenker.

__________________

Pengekrisen er konstruert av bankmennene og de hemmelige samfunnene som styrer usa, for at massene lettere skal akseptere deres agenda, en globaliserende løsning mot en fasistisk verdensbasert politistat.

Vi ser jo allerede nå at virkningene av denne krisen fører mot global løssning (globalisering) og spørsmål om EU

Det er vel ikke lenge før debatten om microshippen i armen dukker opp.....

Jeg heller nok mer i retning av dette med den kulturen vi har i forhold til gjeld. Det er så allment akseptert at man skal låne hver gang man skal noe. Selv store, internasjonale firma har gjeld.

Og man påstår at løsningen er at det offentlige gir dem mer lån i situasjonen.

Ville man kanskje hatt en annen situasjon dersom denne gjeldkulturen ikke hadde stått så sterkt? Dersom bedrifter ikke ble bygget opp med gjeld? Dersom man gikk mer tilbake til "spare først og kjøpe etterpå"-tankegangen?

__________________

Ja, dette har nok mye av skylden. Opp gjennom de siste tiårene har amerikanere spesielt, men også store deler av den vestlige verden blitt foret med kunnskap om at økonomien alltid vil vokse, så om du låner, så gjør det ingenting, for vekst i økonomien vil sørge for at det går bra. Huslån er vel det klassiske eksempelet. Under Bill Clinton ble det svært viktig at flest mulig Amerikanere skulle eie sitt eget hus. Dette førte til at prisene bare vokste og vokste og dermed var tryggheten av lånet det faktum at boligen ville være mer verdt neste dag, noe som jo ikke er et faktum lengre. Boligmarkedet fungerer akkurat som aksjemarkedet. Når aksjer er in og alle vil ha det så vokser de og vokser stort. Da begynner folk å låne penger for å kjøpe aksjer. Når man endelig innser at det ikke vil vokse inn i himmelen så kræsjer alt. Noe vi jo nå har sett. Det rare er at dette skjer med stadig kortere tidsrom. Man skulle tro en hadde lært:s

Men ja, lånekulturen i den grad den har kommet i i dag er nærmest ufyselig. Det som kanskje er kjedeligst er at det ikke lenger er mulig å kjøpe en bolig uten å låne penger nettopp fordi alle låner penger for å kjøpe. Husene er altfor dyre. Hadde gjerne sett at det var som i gode gamle dager da man kjøpte hus for de pengene man hadde.

Men lån er også en nødvendighet. Spesielt for bedrifter. Skal en bedrift ekspandere og skape flere arbeidsplasser så må bedriften gjerne låne penger til å investere. Problemet kommer når alle typer prosjekter og investeringer får lån uansett hvor dårlig de er. Det blir det nok slutt på nå. Og de usunne bedriftene med usunne investeringer går forhåpentligvis dukken i disse tider. De har ikke livets rett.

__________________

Ad huskjøp:

Jeg kjenner er pensjonistpar som kjøpte hus på 50tallet til 45 000. Pengene hadde de spart opp selv. Nå nylig ble huset solgt, for 8 600 000!

De hadde gjerne mulighet for å spare opp på den tida. I våre dager må man vinne i lotto og enda ta opp lån!

Hvor mye var 45 000 kroner på femtitallet? Hvor mange årslønner, hvor lenge måtte de spare?

Det er mulig å spare nå også. Ikke nødvendigvis nok til et helt hus sånn uten videre, men noe kan man da spare?

Skulle ønske jeg kunne svare på det, det hadde vært spennende å sett hva 45000 kroner den gang hadde vært nå. Det er sant, de måtte spare noen år men fikk ikke inntrykk av at det var så lenge. Huset ble også betalt kontant, ikke lån eller noenting.

Klart man kan spare nå også. Men det jeg kjenner litt på er hvor mye enklere det virket, i gamle dager, å spare penger og få det man ville ha.

Men egentlig, jeg trenger ikke gå lenger tilbake enn begynnelsen på nittitallet. Det rekkehuset vi bor i nå, lå i pris på mellom 3 og 400 000. I dag går de for 2,5 millioner og over.

Ja, det er sant. Men hvor mye har inntektene økt i forhold? Hva må vi kjøpe, og hva kan vi knipe inn på for å spare til et hus?