Pengevett

 

Vært her en stund nå men...

Dette er en diskusjon om Vært her en stund nå men... i Presentasjoner-forumet, en del av Informasjon-kategorien; Ved inngangen til 2013 er boliglånet nede på 1 090 000,-. Boliglånet har 15 års nedbetalingstid. Dette betyr et ganske ...


Go Back   Pengevett > Informasjon > Presentasjoner

Register FAQ Members List Kalender Search Today's Posts Mark Forums Read

Notices


Reply

 

LinkBack Thread Tools Display Modes
  #11 (permalink)  
Old 10-10-2016, 17:19
Senior Member
 
Join Date: Sep 2013
Posts: 139
2013 - Nedbetaling

Ved inngangen til 2013 er boliglånet nede på 1 090 000,-. Boliglånet har 15 års nedbetalingstid. Dette betyr et ganske høyt terminbeløp, egentlig en inspirasjon til å kvitte seg med boliggjelden så fort som mulig! Ved slutten av året er gjelden nede i 987 000, i tillegg til at jeg får lagt inn 50 000,- på en BSU 2.0 konto.

Denne aggressive sparingen/nedbetalingen betyr at det ikke er så mye penger til annet. Ingen bil, intet uteliv. Tar riktignok én ferietur til England og Wales om sommeren.

Julen tilbringer jeg igjen hos foreldrene men det ender dårlig. Foreldrenes hus, som over lang tid har akkumulert gjenstander, har nå blitt til en hinderløype og jeg blir bare stresset av å være der. Natt til første juledag vekkes jeg kl 3 om natten av at moren og lillesøsteren krangler fordi moren vil se på TV mens søsteren min vil sove. Den morgenen tar jeg første Kystbuss til Haugesund, før jeg får en sur oppringning som beskylder meg for å ha ødelagt julen.

Dette blir siste gang jeg har besøker foreldrene i Bergen.

Last edited by Sjakkalle; 11-10-2016 at 00:26.
Reply With Quote
  #12 (permalink)  
Old 10-10-2016, 17:37
Senior Member
 
Join Date: Sep 2013
Posts: 139
2014 og 2015 - Oljekrisen starter, så student igjen!

Også i 2014 får jeg nedbetalt godt på boliglånet. Ved årets slutt er den nede i 816 000. Rent økonomisk har jeg de siste årene mer enn spart inn igjen de pengene som jeg tapte på utlånene 2009-11.

Men høsten 2014 faller oljeprisen skarpt, og det er tungt for arbeidsplassen min å skaffe oppdrag. En del permitteringer finner sted. Enn så lenge har jeg et betalt prosjekt som skaffer inntekter, men den vil ikke vare evig. Siden forbruket mitt er såpass nøkternt er jeg ikke særlig bekymret rundt egen økonomisk situasjon, men merker nervøsiteten.

Julen 2014 blir min første jul alene. Nedtur. Selv om det kanskje er å foretrekke fremfor stresset jeg har hatt årene tidligere. Selv om det økonomiske går fint merker jeg nå det største problemet i mitt personlige liv, ensomhet.

I 2015 blir oljekrisen dypere og forskningsbedriften gjennomfører nedbemanninger. Som lederen av fagforeningsgruppen er det nå min rolle å gi støtte og forhandle med bedriftsledelsen. Tunge dager, men kjennes også godt å kunne bidra med bistand.

Jeg fullfører forskningsprosjektet, men det er ikke mer arbeid å få, og egen stilling er usikker. En gjennomgang av muligheter viser en mulighet for å stake ut veien for mulig karrierebytte. Jeg har lenge hatt interesse av utdanning, og bestemmer meg for å søke opptak til Praktisk Pedagogisk Utdanning ved Universitetet i Stavanger. Opptaket sikres og jeg innvilges 60% permisjon for å arbeide med studiet.

Opprinnelig er planen å betale på boliglånet med BSU-pengene, men så finner jeg ut at PPU med realfag lar deg få slettet 50 000,- av studielån. Med sånne betingelser tar jeg opp studielån, selv om jeg i utgangspunktet hater gjeld.

Høsten 2015 er hard men interessant. Mandager og torsdager tar jeg Kystbussen 06:00 til Stavanger for PPU-studium. Tilbake i Haugesund 22:30. Men studiet er interessant, og i oktober-november får jeg prøvd meg i praksis. Økonomisk er inntekten nede i 15 000/måned men sammen med studielånet går det så vidt rundt uten at jeg må tære på sparepengene.

Denne julen blir jeg invitert hjem til julefest med noen venner. Atskillig bedre enn forrige jul! :-)
Reply With Quote
  #13 (permalink)  
Old 10-10-2016, 18:16
Senior Member
 
Join Date: Sep 2013
Posts: 139
2016 - Studier fullført, lån innfridd, årsvikariat

Januar 2016 har jeg nådd alderstaket (og beløpstaket) for BSU kontoer. Selv om jeg kunne holdt pengene der en stund til (renten er litt bedre enn boliglånet) er jeg såpass lei av å betale ned på boliglånet. Siden det jeg har av investeringer pluss BSU-pengene er nok til å innfri boliglånet gjør jeg det nå. 29. januar får jeg innfrielsesbrevet: "Vi bekrefter at ovennevnte gjeldsbrevlån er innfridd." Hurra!

Ellers går andre halvdel av PPU-studiet sin gang. Allerede fire uker inn begynner andre praksisperiode, denne gang på ungdomsskole.

Studiet fullføres i juni. Litt rusk på siste muntlige eksamen da jeg roter med resultatene fra PISA- og TIMSS-undersøkelsene men to "A"-er og en "B" er greit nok.

Karrieremessig ser jeg at oljekrisen fortsatt gjør det vanskelig å få oppdrag. Så allerede i februar ser jeg om etter lærerjobber. Så i mai får jeg tilbud om et årsvikariat som mattelærer! Ordner med et års fulltidspermisjon fra min forskerstilling og i gang med forberedelser.

I august er jeg i gang med læreryrket! Kjekke klasser, selv om det første året som en lærer er skikkelig travelt. (Nye ting å sette seg inn i, og alle notater må lages på nytt).

I oktober er endelig vitnemålet ankommet, så Lånekassen, som lovet sletter 50 000,- fra studielånet. Studielån er visstnok veldig gunstig. Men jeg hater gjeld, så studielånet er i dag innfridd. Gjeldsfri!
Reply With Quote
  #14 (permalink)  
Old 10-10-2016, 19:36
Aksjebloggeren's Avatar
Senior Member
 
Join Date: Jan 2010
Posts: 799
Takk for at du delte din historie! Den var vannvittig inspirerende! Er veldig imponert over hvordan du holdt deg økonomisk oppe selv etter den vannvittige økonomiske belastningen lånet til familien ble, og fy søres så inspirerende at du i tillegg bare få år etterpå betale ned hele huslånet og er totalt gjeldfri! Hvordan er den økonomiske planen videre? Går du for full økonomiske frihet? Minner meg litt om EEE dette her.

Stå på videre! Veldig godt jobbet!
__________________
[Aksjebloggen] [Målbevisst.no]
Reply With Quote
  #15 (permalink)  
Old 10-10-2016, 22:52
Member
 
Join Date: Apr 2016
Posts: 66
Enig, veldig inspirerende lesning. Du har all grunn til å være stolt av det du har fått til. Trist å høre at forholdet ditt til familien ble gradvis verre.
__________________
“No man ever stood the lower in my estimation for having a patch in his clothes: yet I am sure that there is greater anxiety, commonly, to have fashionable, or at least clean and unpatched clothes, than to have a sound conscience.”

Veien mot økonomisk frihet
Reply With Quote
  #16 (permalink)  
Old 11-10-2016, 00:16
Senior Member
 
Join Date: Sep 2013
Posts: 139
Quote:
Originally Posted by Aksjebloggeren View Post
Takk for at du delte din historie! Den var vannvittig inspirerende! Er veldig imponert over hvordan du holdt deg økonomisk oppe selv etter den vannvittige økonomiske belastningen lånet til familien ble, og fy søres så inspirerende at du i tillegg bare få år etterpå betale ned hele huslånet og er totalt gjeldfri! Hvordan er den økonomiske planen videre? Går du for full økonomiske frihet? Minner meg litt om EEE dette her.

Stå på videre! Veldig godt jobbet!
Takk for det!

Slik situasjonen er nå er det fortsatt inntektssituasjonen som jeg ser på. Årsvikariatet er en 85% stilling som lærer, så månedlig inntekt er ikke spesielt høy. Dog, uten gjeld er det mer enn nok midler til livsstilen jeg har vent meg til. Hva som skjer når vikariatet går ut til sommeren er usikkert. Slik avtalene står nå vender jeg tilbake til forskerstillingen, men realistisk er den avhengig av at det kommer noen prosjekter som jeg kan jobbe med.

Skjer ikke det vil jeg antakelig søke om lærerstillinger igjen. Synes jo det er en veldig kjekk jobb. Nå gjør jeg alt jeg kan for å gjøre en så god jobb som mulig med de tre klassene jeg har fått lov å lede. Jeg har blitt advart om at noen år i skoleverket gjør det vanskelig å vende tilbake til det private næringsliv. Ingen katastrofe det selvsagt, men noe å tenke over.

Med de lave utgiftene jeg har nå ville det faktisk ikke blitt noen økonomisk katastrofe om jeg endte opp uten jobb i noen måneder. En del av motivet med den aggressive nedbetalingen og nøkterne livsstilen var nettopp å sikre meg selv økonomisk, særs viktig når man bor alene. Men arbeidsledighet er selvsagt ikke noe jeg har lyst til.

Full økonomisk frihet vet jeg ikke om er helt oppnåelig i nær fremtid. Uansett ser jeg ikke for meg å slutte å arbeide før jeg er godt inne i 60-årene, jeg er 34 år nå.

Månedens budsjett ser sånn ut:
  • Inntekter
    • Lønn: 23 000,-
  • Utgifter
    • Fellesutgifter: 3 255,-
    • Busskort: 595,- (Oktobers andel av årskortet jeg bruker - egentlig ble dette betalt i august.)
    • Strøm: 450,-
    • Kontantuttak: 3 400,- (hovedsaklig dagligvarer)
    • Annet: 3 600,-
Pengene til overs går til dels med til å gjenoppbygge bufferkontoen, dels til sparing i indeksfond.

Noen tanker om erfaringene.
  • Kan man leve uten bil er nødvendig forbruk ikke særlig mye. SIFO-budsjettet regnes som nøkternt, men jeg har konsekvent holdt meg med et forbruk noe i underkant av den. Mange "vanlige" ting som å kjøre bil, drikke alkohol, restaurant- eller kafébesøk og uteliv har jeg holdt meg unna. Det har spart meg for mange tusen kroner.
  • Tar man opp lån skal man ikke bare se på rentene. Man må også tenke på at man bruker opp penger man ikke har og havner i et hull som må fylles opp igjen over tid. Hovedproblemet med boliglånet, eller annen gjeld, var ikke først og fremst rentene. Problemet er at man må betale tilbake hele lånebeløpet!
  • Aldri lån penger til nær familie eller venner. På dette forumet har jeg konsekvent advart mot private lån og kausjonering som jeg anser som samme kategori. Slikt innebærer en enorm tillitserklæring og følelsen av svik når det går dårlig er en enorm belastning på hele relasjonen. Foreldre-barn relasjonen er i utgangspunktet et av de sterkeste som finnes. Relasjon til min mor er borte. Relasjonen til min far er i behold men har blitt preget. Han var aldri aggressiv når det gjaldt å be om penger, men det var (og jeg tror han vil være enig) en beklagelig konfliktskyhet når han gikk med på at moren min stadig ba om nye lån.
  • "Familie betyr alt" er et uttrykk jeg nå forkaster som et ubrukelig og farlig mantra. Det at man skal gjøre alt for familien er nettopp den holdningen som gjør det mulig å drive med psykologisk utpressing og annen mishandling i nære relasjoner. Visst skal man behandle de i familien med kjærlighet og omsorg, men det går begge veier. Man har ingen plikt til å gi slipp på sin personlige integritet.
  • Skjønner de som vil mene det siste punktet virker noe ufølsomt. Mulig at hendelsene har gjort meg kald og kynisk. Jeg har kjent på anger, bitterhet, ensomhet og dårlig selvfølelse. Selv om de tapte pengene er spart inn igjen, føler jeg at 20-årene mine ble ødelagt av kaos og konflikt. Samtidig har jeg blitt sindigere og blir ikke lenger så fortvilet når ting er vanskelige. Og så har jeg blitt bedre på å stå opp for meg selv.

På kort sikt fremover har en av kollegene på jobb insistert på at jeg begynner med swingkurs! Hun mente visst at det var for ille at jeg fortsatt bor alene. Vel, skulle gjerne hatt et forhold men ikke for enhver pris. Vil for eksempel ikke inn i noe som ligner på mine foreldres ekteskap. Så vil tiden vil vise om jeg følger rådene til The Eagles ("You better let somebody love you, before it's too late" - Desperado) eller Henry Higgins ("Let a woman in your life and you invite eternal strife!" - My Fair Lady).
Reply With Quote
  #17 (permalink)  
Old 11-10-2016, 10:55
Senior Member
 
Join Date: Mar 2014
Posts: 240
Quote:
Originally Posted by Sjakkalle View Post
Aldri lån penger til nær familie eller venner. På dette forumet har jeg konsekvent advart mot private lån og kausjonering som jeg anser som samme kategori. Slikt innebærer en enorm tillitserklæring og følelsen av svik når det går dårlig er en enorm belastning på hele relasjonen. Foreldre-barn relasjonen er i utgangspunktet et av de sterkeste som finnes. Relasjon til min mor er borte. Relasjonen til min far er i behold men har blitt preget. Han var aldri aggressiv når det gjaldt å be om penger, men det var (og jeg tror han vil være enig) en beklagelig konfliktskyhet når han gikk med på at moren min stadig ba om nye lån.
Veldig kjedelig utvikling mtp dine utlån, men du har heldigvis klart deg veldig bra. Ikke minst har du blitt gjeldsfri på ekstremt kort tid .

Ang å låne ut til venner/familie: I utgangspunktet er jeg enig at dette ikke er lurt, har brent meg på mindre summer (opp til 1000) et par ganger. Men hvis man skal låne ut større beløp/være kausjonist bør man sikre seg at den som låner er av typen som kommer til å betale tilbake, det er enkelt, sjekk historikk pengebruk siste 5 år. Man låner ikke ut til noen som aldri har spart 1 krone og i tillegg kanskje har brukt kredittkort og lignende til forbruk.

Jeg lånte i underkant av 200 000 av familie for å beholde BSU når jeg kjøpte meg hus, lånte i tillegg 100 000 til div i tillegg. Hele summen ble betalt tilbake på rundt 1,5 år. Eneste dialogen rundt tilbakebetaling var at de syntes jeg betalte det tilbake for fort.

Søsteren min er av samme type når det gjelder penger som meg og jeg hadde ikke vært redd for å vært kausjonist for henne.
__________________
Neste delmål, veien mot økonomisk uavhengighet



Reply With Quote
  #18 (permalink)  
Old 12-10-2016, 23:37
Senior Member
 
Join Date: Sep 2013
Posts: 139
Quote:
Originally Posted by Sparer View Post
Veldig kjedelig utvikling mtp dine utlån, men du har heldigvis klart deg veldig bra. Ikke minst har du blitt gjeldsfri på ekstremt kort tid .

Ang å låne ut til venner/familie: I utgangspunktet er jeg enig at dette ikke er lurt, har brent meg på mindre summer (opp til 1000) et par ganger. Men hvis man skal låne ut større beløp/være kausjonist bør man sikre seg at den som låner er av typen som kommer til å betale tilbake, det er enkelt, sjekk historikk pengebruk siste 5 år. Man låner ikke ut til noen som aldri har spart 1 krone og i tillegg kanskje har brukt kredittkort og lignende til forbruk.

Jeg lånte i underkant av 200 000 av familie for å beholde BSU når jeg kjøpte meg hus, lånte i tillegg 100 000 til div i tillegg. Hele summen ble betalt tilbake på rundt 1,5 år. Eneste dialogen rundt tilbakebetaling var at de syntes jeg betalte det tilbake for fort.

Søsteren min er av samme type når det gjelder penger som meg og jeg hadde ikke vært redd for å vært kausjonist for henne.

Når det gjaldt mine utlån gjorde jeg alt feil. Jeg lot være å insistere på en skriftlig lånekontrakt som hadde gjort lånet mer seriøst. (Den ene gangen jeg spurte om dette ble moren min sint for at jeg mistrodde henne.) Jeg stolte blindt på foreldrene. Jeg lot meg overtale for å slippe en krangel. Jeg stilte ikke krav. Jeg lot meg selv forhaste til å gå med på å overføre penger rett etter en telefonsamtale. Jeg ga etter for press i stedet for å være rettferdig ovenfor meg selv. Alt dette økte sjansene for at det ville ende med katastrofe.

Ville det vært annerledes om jeg hadde tatt fornuftige forholdsregler? Antakelig. Ville jeg anbefalt privat lån eller kausjonering gitt at disse forholdsreglene er tatt? Ser poenget ditt, men jeg svarer fortsatt nei.

Du har vært ansvarlig, og sørget for å tilbakebetale lånet så fort som du bare kan, fortere enn det som var avtalt! Det mangler nok ikke på historier på at private lån går bra. Ved å stille litt krav og spørsmål kunne jeg gjort tapet mindre og fått foreldrene til å behandle lånet med større respekt. Likevel, ulykker kan ramme også dem som oppfører seg ansvarlig. De kan rammes av uførhet, arbeidsledighet og annet. Selv med forholdsregler er ikke risikoen null, og gevinsten med private lån er liten sett i forhold til den mulige nedsiden.

Fordelen med et privat lån fremfor et banklån er at man sparer litt rente. I ditt tilfelle fikk du beholde BSU-skattefordelen litt lenger. Men private lån er russisk rulett med familieforholdet. Forholdsregler bedrer sjansene for at det går bra, kanskje 5 av 6 ganger. Men det er skikkelig tragisk den ene gangen det går dårlig. En forholdsvis liten økonomisk gevinst (antakelig ikke mer enn 1-2% av boligverdien) er ikke verdt risikoen for et ødelagt familieforhold selv om det er sannsynlig at det går bra.
Reply With Quote
  #19 (permalink)  
Old 13-10-2016, 09:38
Senior Member
 
Join Date: Mar 2014
Posts: 240
Quote:
Originally Posted by Sjakkalle View Post
Fordelen med et privat lån fremfor et banklån er at man sparer litt rente. I ditt tilfelle fikk du beholde BSU-skattefordelen litt lenger.
Nå er det vel ikke for å få lavere rente de fleste låner?, det er jo for å klare å komme seg inn på boligmarkedet og andre utfordringer som kan oppstå.
Du skriver at 5/6 ganger så går det bra med private lån, og det kan være sant uten at jeg har sett noen rapporter på det.

Selvfølgelig skal/bør man ønske å hjelpe familie som sliter(som du gjorde), men man er nødt til å sjekke risikoen med å låne først, konklusjonen er sikkert veldig ofte at man ikke bør låne de ei krone, men ofte ønsker man å ta risikoen, da går en inn i lånet uten forventninger om å få alt tilbake. Man låner/kausjonerer ikke for mer enn at egen økonomi tåler 100% tap.
__________________
Neste delmål, veien mot økonomisk uavhengighet



Reply With Quote
  #20 (permalink)  
Old 13-10-2016, 22:30
Senior Member
 
Join Date: Jan 2014
Posts: 886
Takk for du deler historien din, Sjakkalle! Det er imponerende hvordan du har klart å bygge deg opp igjen økonomisk etter et så stort tap. Og at det ikke har knekt deg, selv om familiebåndene er ødelagt.

Familie er ikke alt. Familiebånd er verdifulle og man bør gjøre mye for å beholde de. Ikke minst gjelder det penger, man skal tenke seg veldig godt om før man drar inn sin egen familie i sine økonomiske problemer. Du strakk deg lenger enn langt. Foreldra dine tok ikke ansvar for sin egen økonomi, skjøv problemer over på deg, presset, manipulerte... det er ikke greit å behandle familie på den måten som de gjorde.

Folk kommer fortsatt til å be om lån fra venner og familie av gode og mindre gode grunner. Først og fremst bør man la være hvis mulig. Hvis ikke bør man minst:
- låner må kunne ha råd til å tape disse pengene
- ikke press eller manipulasjon
- gjøre det formelt nok til at både låntaker og långiver tar dette seriøst
- skriftlig avtale - renter og avdrag
- det er lov å be om å få se ligning
- tinglysning hvis større beløp
Reply With Quote
Reply



Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB-koder er On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off
Trackbacks are On
Pingbacks are On
Refbacks are On

Similar Threads

Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
Frustrert! Og håper noen som har vært i denne båten kan gi råd :( Steinbukk Penger og parforhold 15 16-10-2014 09:50


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 05:01.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.
Search Engine Optimization by vBSEO 3.2.0
Logo av Aksjebloggeren