Nav iverksetter omstridt reform - DN.no

Jeg liker denne reformen, jeg.

Regner med det blir mye innkjøringsproblemer som vanlig, og fremdeles hullete og knotete system, men ellers er denne reformen midt i blinken for meg personlig - og et viktig skritt nærmere innføring av borgerlønn

Regelverket er åpent for at kronisk syke som har vansker med å holde meldeplikten, skal få alternative løsninger.
For noen år siden var jeg mottaker av yrkesrettet attføring, og måtte levere meldekort hver 14. dag. I perioder da mine helseplager var som verst, opplevde jeg meldeplikten som en veldig byrde, og det hendte flere ganger jeg leverte meldekort for sent og måtte forholde meg til forsinket og redusert utbetalinger.

Frem til 1. mars mottok jeg 'tidsbegrenset uførestønad'. Jeg er kommet til et stadie hvor helsen er blitt såpass bra at jeg prøver starte bedrift for å kunne klare meg selv.
At stønadsformen jeg mottar nå heter 'arbeidsavklaringspenger' synes jeg høres riktig ut i forhold til min situasjon, og jeg finner det veldig motiverende å kunne krysse av på meldekortet hvor mange inntektsgivende timer jeg klarer arbeide

Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte for at dette skal fungere. Jeg ser mange nye muligheter for mennesker som tidligere falt utenfor rehab/YA/TU-stønadene.
Denne reformen har et veldig bra potensiale hvis den blir fulgt opp i alle ledd. En forenkling av velferdssystemet som frigjør ressurser i NAV til å møte den enkelte klient med mer engasjement og oppfølgning

__________________

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK
Skriv ut Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Dokumentet er hentet fra Norsk Lovtidend og er ikke ajourført med eventuelle endringer. Klikk her for å se om det finnes en ajourført versjon. DATO: FOR-2010-02-22-204 DEPARTEMENT:FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT:I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:2010-02-22 forskuddstrekk for inntektsåret 2010 - 2010-12-31 ENDRER: FOR-2007-12-21-1766 GJELDER FOR:Norge HJEMMEL: LOV-2005-06-17-67-§4-6 KUNNGJORT:2010-02-23 kl. 14.50 RETTET:24.02.2010 (ikrafttredelsen første ledd), 26.02.2010 (§ 4-6 overskriften) JOURNALNR:2010-0162 KORTTITTEL:Endr. i skattebetalingsforskriften
INNHOLD

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)
I
II
III
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 4-6 første og annet ledd.
I

I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer:


Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6. Særregler for forskuddstrekk og forskuddsskatt


§ 4-6-1. Særskilt forskuddstrekk i arbeidsavklaringspenger
(1) Det skal gjennomføres et særskilt forskuddstrekk pr. måned for enkelte skattytere som mottar arbeidsavklaringspenger. Det særskilte trekket gjelder for perioden 1. mars til 31. desember 2010. Trekkfritakene i § 5-7-1 og § 5-7-2 gjelder ikke.
(2) Det skal gjennomføres et særskilt forskuddstrekk på kr 440 pr. måned for skattytere som fra 1. mars 2010 mottar arbeidsavklaringspenger i stedet for tidsbegrenset uførestønad med rett til helt særfradrag etter skatteloven § 6-81 annet ledd.
(3) Det skal gjennomføres et særskilt forskuddstrekk på kr 220 pr. måned for skattytere som fra 1. mars 2010 mottar arbeidsavklaringspenger i stedet for tidsbegrenset uførestønad med rett til et halvt særfradrag etter skatteloven § 6-81 tredje ledd.
II

Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 4-6 oppheves.
III

Endringene under I trer i kraft straks og gjelder for forskuddstrekk for inntektsåret 2010.
Endringene under II trer i kraft 31. desember 2010.

Skatt på arbeidsavklaringspenger - tidsbegrenset uførestønad

Publisert 26.02.10
Fra og med 1. mars i år har ikke de med tidsbegrenset uførestønad lenger rett til helt eller halvt særfradrag.
Fra 1. mars 2010 innføres den nye stønaden arbeidsavklaringspenger, som blant annet erstatter tidsbegrenset uførestønad. Dette fører til enkelte mindre skattemessige konsekvenser.
Regnes som lønn

Arbeidsavklaringspenger blir skattlagt som lønn. For deg som har mottatt tidsbegrenset uførestønad betyr det at du fra 1. mars

• ikke lenger får særfradrag for uførhet. I stedet for særfradrag får du et tillegg til dagsatsen din
• ikke lenger får behovsprøvd barnetillegg med trygdeavgiftssats som for pensjoner. Barnetillegget du hadde krav på den 28. februar 2010 er videreført som en permanent kompensasjon med trygdeavgift som for lønn

Særfradrag - særskilt skattetrekk

I skattekortet for 2010 er det beregnet særfradrag for hele 2010, noe som fører til at skattetrekket blir for lavt. For å redusere restskatt som følge av dette har Skattedirektoratet besluttet at de det gjelder blir trukket ekstra i skatt hver måned ut året.
Hver måned fra mars vil derfor NAV trekke et fast beløp for å dekke skatten. Du trenger ikke be om nytt skattekort.
Dette trekker NAV hver måned:

• For de som hadde rett til helt særfradrag: kr 440 per måned.
• For de som hadde rett til halvt særfradrag: kr 220 per måned.

Beløpet trekkes også i juni og desember. Informasjon om hvilket beløp som er trukket vil stå på utbetalingsslippen du får fra NAV.
Hvis du søker om nytt skattekort etter 1. mars, er det særskilte skattetrekket inkludert i ditt nye skattekort.
Behovsprøvd barnetillegg - nytt skattekort

Har du mottatt tidsbegrenset uførestønad med behovsprøvd barnetillegg, bør du be om nytt skattekort for å redusere muligheten for restskatt.
Før 1. mars betaler du 3 % i trygdeavgift på det behovsprøvde barnetillegget. Fra 1. mars erstattes det behovsprøvde tillegget med en permanent kompensasjon. På samme måte som for resten av arbeidsavklaringspengene blir dette beløpet behandlet som lønn. Trygdeavgiften blir derfor 7,8 % i stedet for 3 %.
I skattekortet som du har fått for 2010 er det imidlertid beregnet trygdeavgift med 3 %. Skattetrekket blir derfor for lavt når trygdeavgiften fra 1. mars endres til 7,8 %.
De som har hatt tidsbegrenset uførestønad med behovsprøvd barnetillegg har mottatt svært forskjellige beløp. Det er derfor ikke mulig for NAV å trekke et fast beløp i ekstra skatt av dem det gjelder. Alle som har mottatt behovsprøvd barnetillegg bør derfor endre skattekortet for å unngå restskatt. NAV vil gi en påminnelse i eget informasjonsbrev.

Sitat fra brev jeg har mottatt fra NAV:

(I praksis betyr dette for meg at min dagsats har økt med noen kroner.)

__________________

Jeg ser liksom ikke helt hvorfor de tror folk blir friskere av å fylle inn skjema?

Reformen dreier seg om mer enn å sende meldekort. Blant annet får flere muligheter til å få en tilpasset handlingsplan. Før var man veldig låst i den ordningen man tilhørte. Rehabiliteringspenger under utredning og behandling, yrkesrettet attføring under kursing/arbeidspraksis, tidsbegrenset utførestønad hvis rehabilitering og attføring ikke lykkes.
Nå kan den enkelte klient/pasient enklere gjennomgå både medisinsk utredning og arbeidsmarkedstiltak på en og samme tid, for eksempel. Uten årevis med søknader, omregning av stønad, klager, etc.

Når sosialkontor, aetat og trygdekontor nå samles som NAV, og stønadsformene begynner samles til arbeidsavklaringspenger og lignende - er det for at den enkelte klient skal møte et fleksibelt og forenklet system - med muligheter for bedre samarbeid mellom klient og NAV. (Og for at staten skal spare penger, selvsagt. Norge har overhodet ikke råd til å fortsette dagens velferdsutbetalinger - hvertfall ikke når det blir tomt for oljepenger. Jeg har stor tro på at borgerlønn + privat sektor blir løsningen)
NAV skal nå vite både om sosiale tjenester, arbeidsmarkestiltak og uførestønader, og lettere kunne finne riktig tiltak til riktig klient. Før visste ikke det ene kontoret hva det andre kontoret gjorde, og klienten måtte selv kave seg fra kontor til kontor med papirer og spørsmål uten at saksbehandlere i de forskjellige etatene en gang løftet telefonrøret og ringte hverandre.

Det er lite motivernde for en syk person å bli oversett eller diktert av NAV. Jeg mener meldekortene kan gi en bedre kommunikasjon mellom klient og NAV, ved at man hver 14. dag oppdaterer systemet på om man har vært i behandling, fungert i tiltak, hatt ekstra inntekt - alt ettersom hvilken handlingsplan man har avtalt med NAV på forhånd. Det forenkler også omregning av utbetaling ved endringer av inntekt, og man slipper endel tidligere usikkerhet og kluss rundt for mye/for lite utbetalt og påfølgende mistanker om juks fra klienten eller NAVs side.

Jeg mener at det dreier seg ikke bare om overformynderi og stålkontroll over hva klienten foretar seg, men det gir også klienten en god mulighet til å dokumentere i hvilken grad de fungerer eller ikke fungerer. For endel syke kan det være meget nyttig å påvise at man faktisk IKKE fungerer i tiltak, for å legge en ny og bedre plan sammen med NAV.

Jeg blir mer og mer glad i denne reformen jo mer jeg skriver om den.
Min egen velferdshistorie ville blitt meget annerledes om arbeidsavklaringspenger hadde vært tilgjengelig for meg fra starten av, for ikke å snakke om borgerlønn!

__________________

Jeg er ikke imot reformer, og er helt sikker på at mange av de andre reformene er fine. Jeg opponerer dog litt mot flere meningsløse skjema, som liksom bare fungerer for at folk skal "ha en plikt", og bli minnet på at de "egentlig burde jobbe", i de mange tilfellene hvor man kan være meget sikker på at de ikke kan jobbe, osv.

Er i stor grad enig med deg i det.

Det at man slår sammen flere typer stønad fjerner noen søknadskjema og lange køer relatert, som igjen kan bidra til at de som helt klart er for syke/skadet/ufør til å arbeide hurtig blir overført til uførestønad.
Slik som det har vært til nå har man ikke kunnet få innvilget midlertidig uførestønad eller varig uførepensjon uten å ha vært gjennom rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring først - og feilet.

Det føles rart å sitte her og forsvare NAV

Jeg er altså 100% ufør, med uføretidspunkt i 1996. Jeg ble innvilget tidsbegrenset uførestønad i 2006 - altså TI år etter jeg ble arbeidsufør. De ti årene var et kaos uten like i forhold til helse- og sosialvesenet. For eksempel tok min rehabilitering lenger tid enn de 52 ukene man kunne få innvilget den stønaden, det ble et problem.
Jeg mottok avslag på søknad om yrkesrettet attføring og ble langvarig sosialklient.
Jeg ble kun tilbudt et begrenset behandlingstilbud som i praksis gjorde meg sykere, og kunne ikke søke rehabiliterinspenger omigjen siden jeg 'nektet behandling', som de kalte det. Jeg måtte søke lån i lånekassen for å vise at jeg fungerte lenge nok i studier til å kunne klare en yrkesrettet attføring - og måtte argumentere meg til spesialvedtak både hos lånekassen og aetat.
Jeg fungerte i tilpasset tiltak, men fikk plutselig ny saksbehandler og en handlingsplan som krevde at jeg hadde 100% stilling innen få måneder. Det fungerte absolutt ikke, og tidsbegrenset uførestønad var da neste alternativ.
Da jeg ble innvilget tidsbegrenset uførestønad fikk jeg tid til å fokusere på mine faktiske helseproblemer, og det viste seg at jeg på 90-tallet ble feildiagnostisert og feilbehandlet - og mest sannsynlig ikke skulle blitt ufør i utgangspunktet.

Utenom en saksbehandler på et sosialkontor, og en saksbehandler på aetat - av flere titalls saksbehandlere som har hatt med meg å gjøre - har helse- og velferdssystemet motarbeidet meg fra dag 1. Jeg har vært kastet fra etat til etat, fra stønad til stønad, avist her og avist der, overkjørt og diktert som nevnt, og absolutt fått kjenne hvordan systemet ikke fungerte. Jeg var for syk til det ene og for frisk til det andre og uenig i det tredje og uviten om det fjerde... Det kan vanskelig forklares.

Jeg er enig i at arbeidsavklaringspenger og meldekort innebærer for mye krav og kontroll av klienten - og jeg er redd reformen får mange innkjøringsproblemer og har hull nok til at mange fremdeles vil falle utenfor eller bli motarbeidet på andre måter.
Derfor nevner jeg stadig borgerlønn, som jeg mener er den ideelle velferdsreform - men en slik omveltning vil bli for stor så da er det fint at staten tar det gradvis ved å bruke arbeidsavklarinspenger som en forsøksreform.

Jeg ble tent på ideen borgerlønn en gang på sosialkontoret.
Jeg hadde vært klient noen år og søkte om 320 kroner til å ta Datakortet, for å dokumentere at jeg kunne bruke pc - og dermed ha større sjanse for å få jobb. Dette var vel i år 2000.
Sosialkontoret sa nei, for de kunne ikke se det gav meg noe større sjanse for å få jobb. Men de synes derimot jeg hadde slitt som sosialklient veldig lenge da, og kunne trenge en liten pause - så de ville gjerne betale en helgetur på hotell i hovedstaden hvis jeg leverte en søknad om det.
Jeg klarer neppe beskrive hvor fornærmet jeg ble, men den situasjonen hadde ikke oppstått om jeg mottok borgerlønn eller arbeidsavklaringspenger.

Tilbake til disse meldekortene så har jeg da selv tidligere hatt problemer med å fullføre den plikten, som med de fleste andre plikter jeg har hatt. Enda større problemer har jeg hatt med å komme i kontakt med saksbehandlere. Når jeg ringer er de på møte, ute til lunsj, avspasert, tatt fri for dagen, sykemeldt, på ferie, opptatt, ikke tilstede, forsvunnet. Jeg har hatt to møter med 'trygdekontoret' i løpet av 14 år som ufør, og det var ikke akkurat dem som innkalte meg - for å si det slik.
Da jeg ble innvilget tidsbegrenset uførestønad i 2006 var det stor ståhei om hvordan jeg hadde rett og plikt til å bli innkalt til et møte med en gang - for å legge handlingsplan og finne ut av hva som skjer videre, etc. Mer enn fire ganger siden den gang har jeg pr brev spurt om å bli innkalt til det møtet, men ingen respons.
Dermed har det vært umulig å kommunisere med NAV, og jeg blir handlingslammet fordi jeg kan ikke gjøre noe eller la være gjøre noe uten at det får en konsekvens fra velferdssystemet sin side.
Med meldekortet kan jeg nå fremover underette NAV om enkelte detaljer rundt hvordan jeg ligger ann, uten å være avhengig av at de kontakter meg, og jeg kan vise utviklingen min både på godt og vondt i forhold til antall kryss her og der - der jeg før måtte få til et personlig møte eller skrive et personlig brev og prøve forklare min individuelle situasjon til enhver tid ovenfor fremmede mennesker.

Selvfølgelig svarte NAV på mine skriftlige spørsmål om jeg kan starte bedrift for å prøve tjene egne penger, så min handlingsplan er endelig sort på hvitt. Akkurat i det arbeidsavklaringspenger blir innført - og alt styret jeg har hatt med å bli kastet rundt fra rehab til YA til UA til sosialen og rundt i ring blir helt latterlig å tenke tilbake på.

Er man for syk/skadet til arbeidsavklaringspenger eller fast levering av meldekort, så skal i teorien en erklæring fra legen være alt man trenger for å få tilpasset løsninger - og dermed ikke et problem i denne reformen.
Den store jokeren blir da helsevesenet... det skal mye til å bli hørt hos NAV hvis man ikke blir hørt av legen.

Et skritt i riktig retning, prøver jeg å si.

(Borgerlønn vil verken kreve legeerklæring, mange skjema eller meldekort. Frihet og ansvar til den enkelte.)

__________________

Arbeidsledighetstrygd, sykepenger og Lånekassen kunne likegodt blitt tatt med inn i arbeidsavklarings-reformen de også, synes jeg.

Ta med uføretrygd, barnetrygd og alderspensjoner også, omgjør på meldekort-ordningen, sett et likt beløp til alle - og vips har vi borgerlønn. Frigjør masse ressurser i velferdssystemet som kan brukes på mer fornuftige ting enn dagens papirvelde og skjemakaos, og gir ansatte i velferdssystemet tid og rom til å bistå den enkelte velferdssklient i sin situasjon.
Fjern skatt på inntekt og la folk selv velge hvordan de vil spare og investere eller på andre måter forsikre seg utover borgerlønnen.

__________________