Pengevett

 

Ung gutt som har mistet alt

Dette er en diskusjon om Ung gutt som har mistet alt i SOS-forumet, en del av Generelle fora-kategorien; Hei! Jeg er en gutt på 21 år. Inntil for 2 år siden hadde jeg det veldig bra, var ferdig ...


Go Back   Pengevett > Generelle fora > SOS

Register FAQ Members List Kalender Search Today's Posts Mark Forums Read

Notices


Reply

 

LinkBack Thread Tools Display Modes
  #1 (permalink)  
Old 20-01-2012, 04:43
Junior Member
 
Join Date: Jan 2012
Posts: 2
Ung gutt som har mistet alt

Hei!

Jeg er en gutt på 21 år. Inntil for 2 år siden hadde jeg det veldig bra, var ferdig på skole og hadde to jobber, leid bolig og bil. Men etter en stund fikk jeg et psykisk sammenbrudd uten forvarsel som trolig skyldes en traumatisk barndom. Jeg ble dårligere og dårligere, og mistet mye av mitt sosiale liv. Grunnen til at jeg poster dette emnet under økonomi, er fordi det er det som er hovedpoenget. Jeg hadde en ryddig økonomi når jeg var oppegående, men når jeg ble syk hadde jeg verken overskudd eller inntekten som skulle til for å vedlikeholde den. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg søkt hjelp den gangen.

På grunn av at jeg er såpass ung, og ikke har jobbet nok til å få en normal registrert inntekt, får jeg dermed utbetalt minstebeløp fra det offentlige i dag. Det jeg får utbetalt er faktisk ikke nok til å dekke de faste månedlige utgiftene. Ubetalte krav og utestående beløp vokser, og jeg har sagt opp alle avtaler jeg mener jeg kan klare meg uten, som TV, internett osv. Jeg bor ganske billig, men har som oftest ikke penger til mat på slutten av måneden. Jeg synes dette er en skam, og snakker ikke med venner og kjente om det, selv om de sikkert har sine mistanker i og med at jeg omtrent ikke viser meg lengre. Jeg har prøvd å henvende meg til NAV, for å få hjelp, men der blir jeg møtt med at jeg ikke har rett på noe mer.

Jeg vet jo at dette i utgangspunktet er min egen skyld, men er det slik at det ikke finnes noen fremtid? Gjelden vokser, og blir verre for hver dag. Det samme blir jeg. Jeg er mer deprimert og nedbrutt nå enn jeg noen gang har vært. Jeg har ikke foreldre eller familie som kan hjelpe meg, så jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg hadde en gang drømmer og ambisjoner om å klare meg bra i livet, men de er nå borte. Jeg gruer meg til å våkne om morgenen, og må innta store doser beroligende for å i det hele tatt få sove. Jeg vet føler ikkke lenger noen livsglede, og ser snart ingen annen vei enn det mest egoistiske. Men dersom det er det eneste jeg kan gjøre, hvordan blir det da med utestående gjeld? Er det slik at det blir slettet, eller blir det overført til etterlatte? Dersom det er sistnevnte, blir det bare enda verre.

Håper på noen svar fra noen som kanskje har vært borti lignende situasjoner, eller som vet mer om dette enn jeg gjør. Føler dette er siste mulighet.
Reply With Quote
  #2 (permalink)  
Old 20-01-2012, 08:11
viking's Avatar
på slagmarken
 
Join Date: Apr 2009
Posts: 1.219
Mye likt med min situasjon. Jeg var på din alder da livet gikk seriøst til helvete.
Det er snart et halvt liv siden. Jeg lever enda, økonomien er blitt bedre.
Noe som reddet meg var å begynne lese paragrafer, vise f.eks NAV sitt eget regelverk, legge ved aktuelle paragrafer til kreditorer, bare stå på, finn styrken og verdien inni deg...
Pass på at de beroligende ikke saboterer og sløver/forstyrrer tankegangen og humøret ditt.

Send meg gjerne en privat melding hvis det skulle være noe.

Du har muligheter og rettigheter, finn dem.

(Avhengig av din diagnose, kan 'tilleggsytelse for ung ufør' være noe du bør se nærmere på.)

Hva slags stønader mottar du?

En traumatisk barndom er ikke din skyld. Sorter ut det du selv har ansvar for, jobb med deg og ditt, la andre ta ansvar for sitt.

Last edited by viking; 20-01-2012 at 08:17.
Reply With Quote
  #3 (permalink)  
Old 20-01-2012, 12:00
Senior Member
 
Join Date: Nov 2011
Posts: 407
Føle med deg. Dette kommer du deg ut av!
Reply With Quote
  #4 (permalink)  
Old 20-01-2012, 12:09
Realverdien's Avatar
Senior Member
 
Join Date: Jun 2011
Posts: 2.973
Hva har du utbetalt i måneden?

Hva koster det der du bor? Har du tenkt på å prøve å få enda rimeligere bolig? F.eks. på studenthjem?
Reply With Quote
  #5 (permalink)  
Old 20-01-2012, 14:13
Senior Member
 
Join Date: Sep 2011
Posts: 599
Har du søkt Husbanken om bostøtte? Ellers må man kanskje se på de faste utgiftene og kutte der man kan. Bolig er ofte en stor utgiftspost, og om man bor i sentrale strøk vil det hjelpe å flytte noe mer usentralt (det er som regel ikke snakk om store avstandene, så man mister ikke det sosiale nettverket sitt for det).

Lykke til!
Reply With Quote
  #6 (permalink)  
Old 21-01-2012, 01:07
Junior Member
 
Join Date: Jan 2012
Posts: 2
Jeg bor vel egentlig så billig som man kan få til, og får utbetalt kr 8600,- etter skatt per mnd. Har kuttet ned alt som kan kuttes ned. Min diagnose er ikke fastsatt enda, selvom jeg har mast flere ganger.
Reply With Quote
  #7 (permalink)  
Old 21-01-2012, 03:36
Lin's Avatar
Lin Lin is offline
Administrator
 
Join Date: Oct 2008
Posts: 3.831
Først: Så leit at du skal ha det sånn. Det må være tøft å stå i og du er kjempetøff som faktisk gjør det. Fortsett med det.

De tankene du beskriver høres ut som depresjon som prater. Ikke la deg overbevise av dem! Jeg vet jo ikke hva din psykiske knekk består av og har heller ikke kompetanse til å diagnostisere noen på nett, men jeg vet at typiske tankefeil som oppstår gjerne handler om at ting er ille og det vil forbli slik for alltid. En annen tankefeil er skyldfølelse over at man er til pga. de problemene man har. Det er viktig å være bevisst på at dette er tankefeil og en del av sykdommen, selv om det føles aldri så sant der og da. At det føles sant er også en del av sykdommen. Altså: Ikke tro på alt tankene dine sier akkurat nå. Jeg synes du bør bestille en dobbelttime hos fastlegen din også og fortelle hvordan du har det.

En annen ting er nettverk. Ikke alle har det og da tenker jeg at det kan være ok å opprette et annet type nettverk. Har du f.eks. blitt henvist til DPS? Der vet jeg at det ofte finnes et tverrfaglig team som hjelper til med å ta tak i ting på flere fronter. Som f.eks. bolig, økonomi osv. Jeg mistenker nemlig at du kanskje kan ha krav på mer enn du nå får fra NAV. I alle fall mer bistand. Du kan jo f.eks. hatt nytte av en ansvarsgruppe, individuell plan osv. Altså et tverrfaglig team som jobber for deg og din situasjon og et skriftlig dokument der ansvar fordeles og evalueres. Herunder vil jo økonomi kunne være et viktig punkt. Du trenger selvsagt ikke gå gjennom DPS for å få individuell plan.

Quote:
Siden juli 2001 har retten til å få Individuell plan vært lovbestemt (Pasientrettighetsloven § 2-5). Dersom en person har behov for to eller flere tjenester over lengre tid, har vedkommende rett til å få en Individuell plan. Planen skal bygge på brukers ønsker, behov og muligheter.
(Lærings- og mestringssenteret)

Her står det mer:
Individuell plan

Og du: Det blir bedre.
Reply With Quote
  #8 (permalink)  
Old 21-01-2012, 03:45
Lin's Avatar
Lin Lin is offline
Administrator
 
Join Date: Oct 2008
Posts: 3.831
Quote:
Originally Posted by Anders1990 View Post
Jeg bor vel egentlig så billig som man kan få til, og får utbetalt kr 8600,- etter skatt per mnd. Har kuttet ned alt som kan kuttes ned. Min diagnose er ikke fastsatt enda, selvom jeg har mast flere ganger.
Ok, men da høres det jo ut som om du er mottaker av minst to tjenestetilbud. En er helsehjelp og en annen er NAV. Da kan du faktisk kreve å få en individuell plan, noe som gjerne gjør at tjenesteyterne skjerper seg litt og, ikke minst, tenker mer helhetlig.

I en Individuell plan kan det jo f.eks. stå som langtidsmål hvordan du vil ha det i forhold til bolig, økonomi, jobb/inntekt osv. Og så setter man gjerne opp delmål, fordeler oppgaver i henhold til dette og så kommer den beste biten; ansvarliggjør instansene som i følge planen skal hjelpe deg. Det er rart med det, hvordan de forskjellige instansene gjerne vil vise at de gjør en god jobb når de skal sitte på møter med andre instanser som etterlyser f.eks. et vedtak, en behandling eller lignende som man ble enige om skulle gjøres før neste møte.
Reply With Quote
  #9 (permalink)  
Old 22-01-2012, 14:34
Senior Member
 
Join Date: Nov 2011
Location: Nordland
Posts: 188
Hei

Skjønner at dette med økonomien tynger deg i din situasjon og at det blir en ond sirkel. Du kan bryte ut av denne. Anbefaler som over her å ta kontakt med fastlege for å forklare situasjonen og hva det gjør med deg å ha det sånn. Si at du vil ha individuell plan. Søk om bostøtte, evt. få hjelp til det. Få satt opp et budsjett, gjerne sammen med noen om det blir lettere. Ved å gjøre det kan du vise både deg selv og andre involverte hva som er overkommelig. Når man er deprimert er det ikke lett å se løsningene, men de er der!

Lykke til
__________________









Mål 1: betale ned billån ila. februar -12
Mål 2: maks på BSU i -12
Mål 3: spare til 55 000 på høyrentekonto i -12
Reply With Quote
  #10 (permalink)  
Old 26-01-2012, 20:48
Unregistered
Guest
 
Posts: n/a
Red face

Hei. Nav har gjeldsrådgivnings tjeneste også, har snakket med en sånn fyr en gang og han var overraskende hjelpsom. hørtes ut som om det var mulig å komme med alle regningene sine og få hjelp til å ringe rundt og lage budskjett osv, omtrent som i luksusfellen Mulig det var jeg som var heldig, men det var faktisk veldig nyttig å snakke med ham og han hadde løsninger som jeg ikke hadde tenkt på, og masse kunnskap om rettigheter. Gå inn på navs hjemmesider, der står det om det. Var i din situasjon for endel år tilbake, og orket ikke stå på for å få stønader som jeg hadde krav på, ser nå hvor dumt det var. Men følte meg totalt fortapt, og da jeg til slutt, syk, sulten og totalt dønn blakk fikk mannet meg opp til å gå på sosialkontoret ble jeg møtt med en sur sliten dame som skremte meg fra å våge å be om noe som helst mer. I dag ser jeg hvor mange muligheter og rettigheter jeg hadde, men der og da så jeg ingenting, bare postkassa som var full av regninger jeg ikke torde åpne og min egen utilstrekkelighet. Kan fortsatt føle den kvalmen og håpløsheten når jeg tenker på det nå men selv jeg lever jo ennå, overlevde uten nav faktisk, ergo ikke gi deg, det er en vei ut, og den trenger ikke være så deprimerende tung heller. Lykke til
Reply With Quote
Reply



Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB-koder er On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off
Trackbacks are On
Pingbacks are On
Refbacks are On

Similar Threads

Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
Lat og tiltaksløs gutt på 18 Tristar Presentasjoner 25 20-01-2010 23:20


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 01:18.


Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2017, Jelsoft Enterprises Ltd.
Search Engine Optimization by vBSEO 3.2.0
Logo av Aksjebloggeren